En ny giv i amerikansk finanspolitikk?

av Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Amerikanske myndigheter bruker nesten ¼ av BNP på å bekjempe pandemien og få økonomien på fote igjen. Tiltakene kan bidra til en rask gjeninnhenting, men det er også frykt for at det kan gi høy inflasjon. Nye forslag fra president Biden vil gi det offentlige en større rolle i økonomien også fremover, men rollen vil fortsatt være nokså beskjeden sammenlignet med flere europeiske land.

Myndigheter i mange land har lagt budsjettdisiplinen til side under koronapandemien, men amerikanske myndigheter er blant de som har strukket seg lengst. Det gjenspeiles i et offentlig budsjettunderskudd som ifølge OECDs siste anslag vil utgjøre 16 prosent av BNP i 2021, en økning på mer enn 9 prosentenheter fra 2019. Blant G7-landene er det bare i Italia at det er utsikter til at underskuddet øker mer fra 2019 til 2021, men det må ses i lys av at OECD venter at italiensk økonomi fortsatt vil være 5 prosent mindre i 2021 enn i 2019, se figur 1. USAs BNP anslås til sammenligning å være 3 prosent over 2019-nivået i 2021.

USA iverksatte betydelige finanspolitiske støttetiltak i fjor og har fulgt opp med nye tiltak i år. Ifølge beregninger fra Kongressens budsjettkontor (CBO) tilsvarte støttetiltakene både i 2020 og 2021 om lag 12 prosent av trend-BNP, langt mer omfattende enn støttetiltakene i Norge ifølge Finansdepartementets beregninger, se figur 2. Norge er også landet med den minste økningen i budsjettunderskuddet fra 2019 til 2021 i figur 1, der G7-landene og de skandinaviske landene inngår.

Her må det imidlertid presiseres at tallene for Norge i figur 1 og 2 kun er for fastlandsøkonomien. De betydelige skattelettelser som oljeselskapene i Norge ble innvilget i fjor, er følgelig ikke regnet med. Sammenligningen med USA preges også av at de offentlige støtteordningene der var mer beskjedne i utgangspunktet. For eksempel innførte i USA i år midlertidig utbetalinger til foreldre med barn (barnetrygd), noe vi lenge har hatt i Norge. Den relativt beskjedne økningen i budsjettunderskuddet i Norge må også ses i lys av at smittespredningen har vært mindre her enn i mange av de andre landene.

Det er likevel ikke tvil om at amerikanske politikere har tatt betydelig grep under pandemien. I fjor vår fikk for eksempel store deler av befolkningen, inkludert de som fortsatt var i jobb, utbetalt 1 200 dollar fra myndighetene. I tillegg ble arbeidsledighetstrygden økt med 600 dollar i uken til og med juli, noe som var mer enn en dobling fra et tidligere gjennomsnitt på under 400 dollar i uken. Til sammenligning var den gjennomsnittlige ukelønnen (40 timer) i 2019 660 dollar innen kultur, underholdning, overnatting og servering – en næring der særlig mange ble arbeidsledige. I noen måneder opplevde dermed mange av de som mistet jobben i fjor vår at inntekten deres faktisk gikk opp.

De økte overføringene bidro til at amerikanske husholdninger i sum fikk en reell vekst i den disponible inntekten på 6 prosent i 2020, den høyeste årsveksten siden 1984.   

Det ligger an til høye overføringer til amerikanske husholdninger også i år. Det ukentlige ledighetstillegget på 600 dollar ble faset ut fra juli i fjor, men fra nyttår ble ledighetstrygden økt på nytt, nå med 300 dollar i uken. Dette tillegget vil vare til september i år. Samtidig har det kommet nye utbetalinger til store deler av befolkningen. Først en engangsutbetaling på 600 dollar i januar, som en del av støttepakken president Trump signerte i romjulen, og nye 1 400 dollar gjennom pakken president Biden fikk på plass i mars.

Til sammen beløper den ekstra støtten til husholdningene i 2021 seg til nær 1 200 milliarder dollar, eller mer enn 5 prosent av BNP, se figur 3. De direkte utbetalingene og utvidelsene av ledighetstrygden utgjør ¾ av dette. Ellers inkluderer støtten blant annet de nevnte utbetalingene av barnetrygd frem til neste sommer, bostøtte og støtte til pensjoner og helsehjelp.

De resterende tiltakene i 2021 – på rundt 1 500 milliarder dollar i alt – består av støtte til bedrifter, støtte til skoler og barnehager –  særlig med tanke på gjenåpning – engangsoverføringer til delstater og lokale myndigheter og øvrige tiltak, som blant annet inkluderer bevilgninger mer direkte knyttet til pandemihåndteringen, som testing, vaksinering og lignende.

Målt som andel av økonomien er støttetiltakene i 2021 om lag dobbelt så store som i finanskriseåret 2009, og de kommer etter om lag like store bevilgninger i 2020. En viktig forklaring på de omfattende tiltakene i år er at demokratene fra i år igjen har flertall i begge kamre i Kongressen, for første gang siden 2010. Dette bidro til at den siste støttepakken kunne vedtas uten støtte fra republikanerne.

Samtidig må viljen til å bruke mye penger ses i lys av erfaringene etter det forrige markerte tilbakeslaget i amerikansk økonomi. Det var først i 2018 – ti år etter at investeringsbanken Lehman Brothers gikk overende – at sysselsettingen i aldersgruppen 25 til 54 år kom tilbake på gjennomsnittet fra 1990- og 2000-tallet, se figur 4. Og veksten i konsumprisene holdt seg nokså lav selv om en stadig større andel av befolkningen kom i jobb utover i tiåret, se figur 5.

Dette har bidratt til at det etter hvert har blitt en utbredt oppfatning at gjeninnhentingen etter finanskrisen kunne skjedd raskere om den offentlige pengebruken hadde vært høyere. Men selv om den generelle bekymringen for inflasjon kanskje har avtatt, er støttetiltakene som har kommet på plass denne gangen såpass omfattende at også økonomer som normalt er tilhengere av en aktiv finanspolitikk, nå trekker frem risikoen for høy inflasjon.

Som en følge av støttetiltakene har de føderale utgiftene økt til over 30 prosent av BNP, opp fra et gjennomsnitt nær 20 prosent av BNP de siste 40 årene, se figur 6. Samtidig har president Biden lansert nye forslag som vil bidra til at utgiftene vil utgjøre en større del av økonomien også fremover. Ifølge budsjettavdelingen i det hvite hus (OMB) kan de føderale utgiftene flate ut på rundt 25 prosent av BNP, 3-4 prosentenheter høyere enn anslått i februar i år, før noen av den nye presidentens tiltak var innarbeidet, se figur 6.

En økning i de offentlige utgiftene på noen prosentenheter av BNP vil være en betydelig endring for USA, men den offentlige andelen av økonomien vil fortsatt være relativt beskjeden sammenlignet med mange europeiske land, se figur 7. Ikke minst vil avstanden fortsatt være betydelig til Norge, hvor de offentlige utgiftene utgjorde så mye som 60 prosent av fastlands-BNP i 2019.

Bidens forslag er konkretisert gjennom to planer, kjent som den amerikanske jobbplanen og den amerikanske familieplanen. Jobbplanen inkluderer bevilgninger til eldreomsorg, og investeringer i infrastruktur (blant annet bredbånd, ladestasjoner for elbiler og vedlikehold av veier) og forskning og utvikling. Familieplanen viderefører noen av tiltakene fra støttepakken fra mars (blant annet utbetalingen av barnetrygd) og inneholder i tillegg økte bevilgninger til blant annet barnehager, utdanning og foreldrepermisjon.

Til sammen har forslagene i de to pakkene en kostnadsramme på rundt 4 000 milliarder dollar. Det er om lag det dobbelte av den gjeldsfinansierte støttepakken fra mars, men i motsetningen til denne er planen at de nye forslagene skal dekkes inn – ved å heve skattene for bedrifter og særlig velstående husholdninger. Og mens støttepakken i hovedsak gir økte utgifter i år, vil utgiftsøkningene i de to foreslåtte pakkene fordele seg over mange år. Det gjenstår imidlertid å se hvor mye av dette Biden faktisk får gjennomslag for i Kongressen. Forhandlingene ser i alle fall ut til å bli mer krevende enn i forbindelse med støttepakken i mars.

Lærdommene fra de betydelige tiltakene som allerede er vedtatt kan uansett få mye å si for konjunkturpolitikken både i USA og andre land fremover. Blir gjeninnhentingen i USA langt raskere enn i andre land samtidig som inflasjonen holder seg lav, vil det kunne styrke argumentene for høy offentlig pengebruk og store budsjettunderskudd også under kommende økonomiske tilbakeslag.   

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

«Kort eller kontant?» En beretning om våre betalingsvaner på Vinmonopolets kassaapparater

Av Mats Bay Fevolden, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Norges Bank overvåker utviklingen i nordmenns betalingsvaner. Flere temaer Norges Bank arbeider med, som digitale sentralbankpenger, er motivert blant annet av fallende kontantbruk. Vinmonopolet har delt et datasett med Norges Bank som viser bruken av kontanter på Vinmonopolets utsalgssteder mellom 2013 og i dag. Datamaterialet viser at kontantbruken over tid har falt betydelig. Kontanter brukes i 2021 ved 7 prosent av alle salg på Vinmonopolet, mot 29 prosent i 2013. De siste åtte årene har kontantbruken i Vinmonopolets utsalg jevnt over vært størst på Sørlandet og Østlandet, men kontantbruken har sunket raskt over hele landet. Ved å se kontantbruken i kommuner med vinmonopol opp mot andre data om kommunene, som alderssammensetning og sosioøkonomiske forhold, kommer det frem at bruken av kontanter øker med alder, og avtar med inntekts- og utdanningsnivå i kommunene. Disse sammenhengene virker å ha blitt noe svakere de siste årene.

Continue reading

Vil bankenes utlånsrenter øke ved innføring av digitale sentralbankpenger?

Ragna Alstadheim og Ylva Søvik, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Mange sentralbanker utreder for tiden innføring av digitale sentralbankpenger (DSP), inkludert Norges Bank. Dersom DSP innføres, vil publikum antakelig ønske å erstatte deler av sine bankinnskudd med DSP. En premiss for utredningen i Norges Bank er at tilbud av DSP ikke vesentlig skal svekke privat sektors mulighet til å formidle kreditt til foretak og husholdninger. Vi ser her på noen illustrerende regneeksempler der publikum erstatter ulike andeler av bankinnskuddene sine med DSP. Slike uttrekk vil sannsynligvis øke bankenes finansieringskostnader noe. Det kan være viktig at renten på DSP settes lavt for at den samlede virkningen av DSP på utlånsrenter skal bli liten.  

Continue reading

Inndriving av utsatt merverdiavgift vil neppe utløse en konkursbølge

av Ida Nervik Hjelseth, Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Som en del av de næringslivsrettede tiltakene under koronapandemien har foretakene hatt mulighet til å utsette innbetalinger av skatter og avgifter. Størsteparten av utsettelsene er merverdiavgift. Ved utgangen av april i år hadde litt over 7000 foretak om lag 4,2 milliarder kroner i utsatt merverdiavgift. Kravene er spredt over mange næringer, men andelen utsettelser er særlig høy innen servering. Foretakene som har benyttet ordningen, var gjennomgående dårlig stilt også før pandemien. De som har banklån, står for 0,7 prosent av bankenes utlån til norske ikke-finansielle foretak. Selv om Skatteetaten nå skulle begynne å kreve inn utestående, vil det ikke utgjøre en risiko for finansiell stabilitet.

Continue reading

Verdien av bitcoin

Money Cowry background

av Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Hva gjør at penger har verdi? Må de understøttes av noe verdifullt som ligger bak? Vanlige penger skapes når noen låner, mens bitcoin er et rent byttemiddel med begrenset mengde. Gjør det at bitcoin har mer solid verdi enn vanlige penger, eller er det motsatt?

Continue reading

Norske bedrifter ser forretningsmuligheter i klimaomstillingen

Av Henriette Brekke, Fredrikke Eger og Solveig K. Erlandsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Omstilling til lavutslippsøkonomi gir forretningsmuligheter og øker aktiviteten til mange norske bedrifter. Ifølge en undersøkelse blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk fører klimarelaterte endringer, og da særlig forhold knyttet til omstilling, til både høyere etterspørsel etter bedriftenes produkter og tjenester og økte investeringer i bedriftene. Resultatene er generelt ganske like som i fjorårets undersøkelse, men det er en vesentlig større andel av bedriftene som mente at klimarelaterte endringer vil føre til redusert reiseaktivitet i år enn det var i fjor.

Continue reading

Valuable insight into the NOK market

by May-Iren Wassås, Norges Bank Markets and ICT.

Norges Bank publishes weekly statistics on the purchase and sale of the Norwegian krone (NOK) against foreign currencies in the spot, forward- and swap market. The statistics are based on transaction data submitted by the largest banks in the NOK market. Even though underlying transactions only represent a share of the increasing global turnover in the NOK market, the statistics nevertheless provide valuable insight into NOK transaction flows. Through this blog we make comparisons with global turnover data and highlight the analytical insights from the statistics.

Continue reading

Central Bank Independence – Lessons from History

In the aftermath of the Global Financial Crisis 2007-2009 central banks’ mandates have been expanded, and their tasks have increasingly brought them into territories normally handled by political authorities. In addition to price stability, there are concerns for sustainable growth, financial stability and a well-functioning payment system, which these days finds itself in rapid transition into a digital future many places. On top of this come concerns for climate, inequality and challenges which may be piling up post-Covid. These developments have taken many central banks, and their balance sheets, into unchartered territories.

Continue reading

Central Bank Independence – What We Know and What We Don’t

This article was initially prepared as the author’s introductory remarks to the Nicolai Rygg 2021 virtual panel debate on Central Bank Independence – Lessons from History, hosted by Norges Bank on Thursday 8 April 2021, 17:00-18:30. You can see a video of the event here.

by Andrew G. Haldane, Bank of England.

Central banking came of age in the 20th century. At its start, the world had only 18 central banks (Chart 1).  Most did not have a well-defined statutory, much less independent, role in setting monetary and financial stability policies. They existed, by and large, as an operational agent of government. By the end of the 20th century, the world had around 200 central banks, pretty much one for each nation state.  The fraction of them with operational independence for the setting of policy had risen to 80-90% (Chart 2). Central banks and their independence had become an international norm in the space of a century.

Continue reading

Central Bank Independence and Price Stability

This article was initially prepared as the author’s introductory remarks to the Nicolai Rygg 2021 virtual panel debate on Central Bank Independence – Lessons from History, hosted by Norges Bank on Thursday 8 April 2021, 17:00-18:30. You can see a video of the event here.

by Harold James, Princeton University.

In the second half of the twentieth century, the arguments advanced in favor of central bank independence have been largely concerned with price stability, combatting inflationary legacies and breaking inflation expectations. These objectives have not always been over-arching social or political priorities. They were actually quite novel, in that discussions of the major functions of central banks had previously rested on either securing the funding of government debt or on maintaining the stability of the financial system.

Continue reading