Digitalisering i norske foretak: Hvor viktig er det og hva er konsekvensene på kort sikt?

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Haaskjold-NB-17266Mer enn ni av ti norske bedrifter investerer i digitalisering, men få tror at digitaliseringen vil ha vesentlig effekt på antall sysselsatte og priser de neste tre årene. 

Undersøkelse om digitalisering blant norske bedrifter

Begrepet digitalisering preger både mediebildet og samfunnsdebatten. Når vi i regionalt nettverk drar rundt og snakker med norske bedriftsledere, opplever vi at digitalisering er et tema som opptar mange. Inntrykket forsterkes av at bedriftene som leverer digitale tjenester forteller om stor etterspørsel og knapphet på arbeidskraft.

Men hvor viktig er egentlig digitalisering for norske bedrifter? Hvor store ressurser brukes på digitalisering, og hva er de viktigste drivkreftene for utviklingen? Hvilken type digital teknologi investeres det mest i, og hvilken effekt venter bedriftene at digitaliseringen vil ha på sysselsetting og priser de kommende årene?

For å få et tydeligere bilde av dette gjennomførte vi en spørreundersøkelse om digitalisering blant flere av bedriftene i vårt regionale nettverk i mai i år. Undersøkelsen var en del av vår faste intervjurunde med bedriftene. Vi har snakket med små og store bedrifter på tvers av næringer og regioner – fra Berlevåg i nord til Mandal i sør.  291 bedriftsledere, hovedsakelig på toppledernivå, deltok i undersøkelsen. Bedriftene bestemte selv hva de la i begrepet digitalisering. Utover det var svaralternativene forhåndsdefinerte.

Nesten alle investerer digitalt

Et av hovedfunnene fra undersøkelsen er at de fleste bedrifter i Norge ser ut til å investere i digitalisering. Over 90 prosent av de spurte forteller at de har investert digitalt eller planlegger å gjøre det i løpet av året, se figur 1. Det er små forskjeller mellom næringene, men andelen er høyest i kommune- og sykehussektoren og lavest innen bygg- og anlegg og blant oljeleverandørene.

Figur 1 Andel bedrifter som har investert i digitalisering. Prosent
Ingrid
Kilde: Norges Banks regionale nettverk

Hvor store er de digitale investeringene og hvordan vil de utvikle seg fremover?                                                                                                  

Bedriftene som hadde investert i digitalisering, ble også bedt om å oppgi hvor store disse investeringene er i forhold til øvrige investeringer, og hvordan dette forholdet har utviklet seg. Svarene tyder på at den digitale investeringsandelen har økt de siste årene, men at digitale investeringer ikke vil vokse noe særlig mer enn øvrige investeringer de neste tre årene, se figur 2.

Tjenestenæringen ser ut til å investere relativt mest i digitalisering, mens kommune- og sykehussektoren ser ut til å bruke minst av sine totale investeringsmidler på digitalisering. Den digitale investeringsandelen har særlig økt blant oljeleverandørene, varehandelsbedriftene og i tjenestenæringen.

Figur 2 Utvikling digitale investeringer som andel av totale investeringer. Prosent

Ingrid2

Kilde: Norges Banks regionale nettverk

I vurderingen av størrelsen og utviklingen av de digitale investeringene, er det viktig å ha i bakhodet at deler av ressursbruken knyttet til digitalisering, trolig ikke regnes som investeringer. Inntrykket fra intervjuene er at digitalisering også handler om «investering i kunnskap.» Med dette menes eksempelvis rekruttering av medarbeidere med teknologikompetanse og opplæring av egne ansatte.

Det investeres særlig i skytjenester og automatisering

Nesten halvparten av bedriftene som investerer i digitalisering, investerer i skytjenester og automatisering, se figur 3. Om lag fire av ti investerer i netthandel. Færrest oppgir å ha investert i 3D-printing og virtuell – og utvidet virkelighet (VR og AR). Det er spesielt oljeleverandørene som investerer i skytjenester, selv om andelen er relativt høy også i de fleste andre næringer. Andelen som investerer i automatisering er høyest blant oljeleverandørene og industribedriftene. Mer enn syv av ti varehandelsbedrifter investerer i netthandel, men netthandel ser også ut til å være viktig for mange av tjenestebedriftene.

Figur 3 Type digitale investeringer. Andel bedrifter som har investert i digitalisering. Prosent

Ingrid3.PNG

Kilde: Norges Banks regionale nettverk

Hvorfor digitaliserer bedriftene?

Undersøkelsen tyder på at kostnadsreduksjon og økt brukervennlighet er de viktigste drivkreftene bak de digitale investeringene, se figur 4.  Å digitalisere for å redusere kostnadene ser ut til å være viktig for de fleste næringer. Andelen er høyest blant oljeleverandører og i kommune- og sykehussektoren, mens den er lavest blant tjenesteyterne og varehandelsbedriftene. En mulig forklaring på dette kan være at tjenestenæringen og varehandelen i større grad er avhengig av å differensiere seg på flere områder enn pris for å være konkurransedyktige.

Økt brukervennlighet ser ut til å være viktigere for kommune – og sykehussektoren og varehandelen enn de øvrige næringene. Dette kan sees i sammenheng med at de i hovedsak retter seg mot husholdninger. En av kontaktene våre i kommune- og sykehussektoren fortalte at folk i dag forventer at kommunens tjenester er digitale, på lik linje med banktjenester.

Figur 4 Årsaker til digitale investeringer. Andel bedrifter som har investert i digitalisering. Prosent

Ingrid4

Kilde: Norges Banks regionale nettverk

… og hva bremser digitaliseringen?

Alle bedriftene som deltok i undersøkelsen fikk også spørsmål om hva de opplever som de største hindrene for digitalisering. Flest trakk frem manglende kompetanse internt i bedriften, og dette ser ut til å være en utfordring i de fleste næringer. Mange opplever også kostnadene knyttet til digitalisering som et hinder. Få opplever at tilgangen på finansiering begrenser digitaliseringen.

Figur 5 Hinder for digitalisering. Andel bedrifter. Prosent

Ingrid5.PNG

Kilde: Norges Banks regionale nettverk

Venter små utslag i sysselsetting og priser de nærmeste årene

Blant bedriftene som oppga å ha investert i digitalisering, tror flertallet at digitaliseringen ikke vil medføre vesentlige endringer i sysselsetting og priser de neste tre årene, se figur 6. Andelen som venter en nedgang i antall sysselsatte og priser er likevel litt høyere enn andelen som ser for seg en økning. Dette gjelder særlig innen varehandel og kommune- og sykehussektoren.

Figur 6 Forventet effekt på sysselsetting og priser neste tre år. Andel bedrifter som har investert i digitalisering. Prosent

Ingrid6.PNG

Kilde: Norges Banks regionale nettverk

Digitalisering er ikke bare snakk, men de kortsiktige konsekvensene ser ut til å være små

Funnene fra undersøkelsen indikerer at digitalisering er mer enn et moteord for norske bedrifter.  Nesten alle bedriftene som deltok i undersøkelsen, oppga at de investerer i digitalisering. Den digitale investeringsandelen har vært økende de siste årene. Bedriftene venter imidlertid at andelen vil ligge rundt dagens nivå de kommende tre årene.

Undersøkelsen tyder på at det blant norske bedrifter investeres særlig i skytjenester og automatisering. Lavere kostnader og økt brukervennlighet ser ut til å være de viktigste drivkreftene for de digitale investeringene, mens manglende kompetanse internt i bedriften oppgis som det største hinderet for digitalisering. Få opplever at digitaliseringen bremses av tilgang på finansiering. Bedriftenes svar tyder heller ikke på at digitaliseringen vil medføre store endringer i sysselsetting og priser de nærmeste årene. Samtidig bør vi være klar over at dette er sett i fra et mikroperspektiv og at de samlede effektene av digitaliseringen kan være annerledes enn de isolerte mikroeffektene.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

The effects of financial fluctuations: New US evidence and policy implications

By Francesco Furlanetto, senior researcher, Norges Bank

francesco_furlanettoFor the last 20 years, inflation targeting has been seen as a successful framework for monetary policy and, in fact, it has been adopted widely around the world. Promoting price stability was seen as fully compatible with stable growth in real economic activity. This view found support in theoretical models developed in academia and used by central banks but also in the historical experience of the last 20 years, characterized by remarkable stability in inflation and real economic activity. However, inflation targeting may be less successful in achieving stability in the real economy in presence of financial shocks. Les videre

Er det fortsatt høy risiko for tap på utlån til oljeleverandørnæringen?

av Ida Nervik Hjelseth, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Ida-Nervik-Hjelseth-NB-10950Oljeprisfallet i 2014 førte til store problemer for foretak innen oljeleverandørnæringen. Mange foretak hadde høy gjeld, og i årene som fulgte tok banker og obligasjonseiere betydelige tap på utlån til næringen. De to siste årene har oljeprisen økt og tapsavsetningene falt. Men tross høyere oljepriser tyder regnskapstall og markedsinformasjon på at det fremdeles er betydelig risiko i deler av næringen. Les videre

What The US Treasury Yield Curve Is (Not) Telling Us

av Erlend Hellum, Markeder og IKT, Norges Bank

nbehe1The US Treasury yield curve has flattened relentlessly over the last couple of years. Hence, market participants and policy makers have for some time been focusing on the prospects of yield curve inversion – historically a reliable signal of recessions. However, market participants and policy makers seem divided on what conclusions should be drawn from the curve’s signaling power. On the one hand are those who point to a reliable historical regularity that an inverted curve tends to precede recessions. On the other hand are those arguing that this time is different. I will in the following argue that the latter camp provides the most compelling arguments for why a flat or inverted yield curve does not necessarily indicate elevated recession risk in the US. Les videre

Plattformøkonomien

av Caroline Espegren, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

CarolineAirbnb og Uber er digitale plattformer som på ti år har gått fra å være små oppstartsselskaper til å bli store internasjonale selskaper med en anslått markedsverdi på flere titalls milliarder dollar. Plattformene innebærer endrede forretningsmodeller og markedsstrukturer med store implikasjoner for arbeidsmarkedet generelt og arbeidsforhold spesielt, samt for en rekke vare- og tjenestemarkeder. I dette innlegget vil jeg undersøke plattformøkonomien nærmere, og gi en oversikt over hvordan nye plattformer kan virke inn på makroøkonomien. Les videre

How important is the ECB for Norwegian interest rates?

av Saskia Ter Ellen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Saskia-Ter-Ellen-NB-15248If you have ever taken a course in international economics, you have probably been taught about the (Mundell-Fleming) ‘trilemma’: the inability to achieve i) a fixed exchange rate, ii) free capital mobility, and iii) autonomous monetary policy at the same time. A country needs to sacrifice one to obtain the other two goals. This implies that if a country has free capital mobility and wants to have an independent monetary policy, it needs to have a floating exchange rate. Therefore, Norges Bank can achieve price stability, whereas the Danish central bank’s main task is to maintain a stable exchange rate between the Danish krone and the euro. Les videre

Lavere potensiell vekst i Kina

av Bjørnar Slettvåg, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

De siste 3Bjørnar Slettvåg0 årene har BNP i Kina vokst med nær 10 prosent årlig i gjennomsnitt. I 2009 gikk landet forbi Japan som verdens nest største økonomi, og i årene etter finanskrisen sto Kina alene for rundt en tredjedel av den globale veksten. De siste årene har veksten avtatt. Det har gitt ringvirkninger hos Kinas største handelspartnere og i verdensøkonomien for øvrig, blant annet gjennom effekter på råvaremarkeder.  I dette blogginnlegget benytter vi et vekstregnskap for å se på hvilke strukturelle faktorer som har drevet veksten i Kina de siste tiårene, og gi et anslag på den potensielle veksten frem mot 2025. Les videre