Trenger vi digitale sentralbankpenger?

av Knut Gulleik Sandal, Finansiell stabilitet, Norges Bank. 

nbksa1Teknologisk utvikling og fall i kontantbruken reiser spørsmål om fremtidens betalingssystem. Står vi i fare for å miste noen funksjoner som er viktige ved betalingssystemet og pengevesenet? Og er det derfor behov for at sentralbankene utsteder allment tilgjengelige elektroniske penger?

Slike såkalte digitale sentralbankpenger (DSP) er en fordring på sentralbanken i den offisielle pengeenheten, og vil være et komplement til kontanter.

Flere sentralbanker, blant andre Sveriges Riksbank, vurderer om de i fremtiden skal utstede DSP. Andre, som Danmarks Nationalbank, har konkludert at de trolig ikke vil gjøre det.

En arbeidsgruppe i Norges Bank har kartlagt forhold som bør vektlegges i en vurdering av om Norges Bank i fremtiden bør innføre DSP. Nylig lanserte arbeidsgruppen et første utredningsarbeid. I dette blogginnlegget gir vi en kort oversikt over noen av de mest sentrale problemstillingene gruppen presenterer i sin rapport.

Gruppen mener det er for tidlig å konkludere om Norges Bank bør ta initiativ til å innføre DSP. Hensikten med å publisere rapporten er å informere om arbeidet, spre kunnskap og invitere til dialog.

Hvorfor DSP?

Arbeidsgruppen mener avgjørelsen om Norges Bank skal ta initiativ til innføring av DSP må bygge på en samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsvurdering. Viktige elementer i en slik vurdering vil være konsekvenser for betalingssystemet, finansiell stabilitet og pengepolitikk.

Internasjonalt er det fremmet flere begrunnelser for å innføre DSP. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at det for Norges Bank primært vil være et spørsmål om DSP er nødvendig og ønskelig for å sikre et effektivt og robust betalingssystem og tillit til pengevesenet, og har stilt følgende spørsmål:

  • Hvilke egenskaper ønsker vi at betalingssystemet vårt skal ha i fremtiden?
  • Er det en risiko for at viktige egenskaper vil mangle og tilliten til pengevesenet svekkes, om ikke Norges Bank eller andre myndigheter foretar seg noe?
  • Hvis ja, er DSP det beste virkemiddelet for å oppnå de ønskede egenskapene?
  • Har DSP noen egenskaper vi ikke ønsker?

Kontantbruken har falt over tid. Norges Bank har ikke noe mål om å fjerne kontantene, hverken med DSP eller på andre måter. Kontantbruken bør bestemmes av etterspørselen.  Arbeidsgruppen antar at kontanter vil være med oss i mange år fremover. Det kan likevel ikke utelukkes at kontantbruken blir så lav at kontanter en gang i fremtiden ikke lenger kan regnes som allment tilgjengelig betalingsmiddel.

I en slik situasjon vil bankinnskudd være bortimot enerådende som betalingsmiddel. Det er da en fare for at kontantene ikke kan fylle de viktige rollene de har for betalingssystemet. Arbeidsgruppen peker særlig på tre forhold som bør analyseres nærmere:

  • Behovet for et kredittrisikofritt alternativ til bankinnskudd.
  • Sikre en uavhengig beredskapsløsning for de ordinære elektroniske betalingssystemene.
  • Sikre et velegnet tvungent betalingsmiddel.

Hva slags form skal DSP ta?

Det er foreløpig få eller ingen internasjonale erfaringer å trekke på når det gjelder DSP, og arbeidet med modeller for DSP er i startfasen. Etter arbeidsgruppens vurdering er det to hovedmodeller for å organisere et eventuelt DSP-system:

  • En verdibasert modell er kjennetegnet av at pengene er lagret lokalt i et betalingsinstrument, typisk betalingskort eller betalingsapplikasjon på en smarttelefon. Betalingene skjer direkte mellom partene, uten å gå veien om en sentral tredje part. Slik sett ligner en verdibasert modell på kontanter.
  • En kontobasert modell er kjennetegnet ved at både lagringen av verdier og håndteringen av betalinger er sentralisert. Pengene ligger på kontoer og flytter seg fra én konto til en annen i systemet, slik som for betalinger med bankinnskudd.

De to hovedmodellene har ulike styrker og svakheter. Det går også an å kombinere disse modellene i ulike hybridløsninger. For eksempel kan en løsning basere seg på at verdiene lagres i et register og at betalinger kontrolleres mot dette registeret. I stedet for at registeret kobles mot identitet, kan andre mekanismer benyttes for å disponere over midlene, for eksempel kryptografiske koder. Dette er en løsning som benyttes for såkalte kryptovalutaer. Innenfor hver modell er det en rekke egenskaper og funksjonalitet som må velges. Konsekvensene av DSP vil avhenge av den detaljerte utformingen, og arbeidsgruppen understreker at vurderingene av modeller er foreløpige og på et overordnet nivå.

Hva kan være Norges Banks rolle?

Som sentralbank må Norges Bank ha kontroll over og hovedansvaret for et eventuelt DSP-system. For et verdibasert system bør det vurderes om ansvaret kan defineres på samme måte som på kontantområdet i dag. For et kontobasert system vil Norges Bank trolig måtte ha det endelige ansvaret for den sentrale infrastrukturen, men ikke nødvendigvis for betalingstjenestene som kan bygges på toppen av den.

Ingen av hovedmodellene fordrer at Norges Bank har direkte kundekontakt. Arbeidsgruppen mener det er flere forhold som kan tilsi at Norges Bank operativt sett ikke skal stå for den tekniske utviklingen og daglige driften av et eventuelt DSP-system.

Hvilke konsekvenser kan innføring av DSP få for banker, finansiell stabilitet og pengepolitikk?

Overføring av bankinnskudd til konto i sentralbanken eller til et oppladbart kort eller en betalingsapplikasjon kan påvirke sentralbankens balanse og likviditetsstyring. Det kan også få betydning for bankenes balanse og finansiering, strukturen i banksektoren og pengepolitikken.

Noen mulige konsekvenser er:

  • Det kan oppstå store uttrekk av bankinnskudd. Slike «løp» mot bankene kan potensielt skje i ubegrenset størrelse, døgnet rundt, og vil være uavhengig av geografisk nærhet (til forskjell fra det som er tilfelle med kontanter).
  • Innføring av et nært substitutt til bankinnskudd kan motivere bankene til å øke rentene på bankinnskudd og føre til en overgang fra innskudds- til markedsfinansiering i bankene. Det kan også medføre økt kredittgivning gjennom andre finansielle foretak enn banker.
  • En betydelig reduksjon i etterspørselen etter innskudd kan redusere bankenes utlån og dermed redusere økonomisk vekst, om ikke andre aktører blir viktigere i kredittgivningen.
  • Dersom etterspørselen etter DSP blir svært høy, risikerer Norges Bank å måtte finansiere en stor del av bankenes eiendeler, spesielt utlånene.
  • DSP-renten kan sette gulv under alle kortsiktige markedsrenter og DSP kan gi løp også mot finansieringen til andre institusjoner enn banker.
  • Sentralbanken kan få konkurranseflate direkte mot tilbydere av betalingstjenester. Det kan få konsekvenser for inntjeningen i bankene og andre betalingsaktører.

Arbeidsgruppen mener slike forhold trekker i retning av at det er mest aktuelt med en modell som begrenser konsekvensene for funksjonene som banksystemet utfører. Konsekvensene kan begrenses dersom Norges Bank velger en verdibasert modell eller en kontobasert modell med friksjoner mellom bankinnskudd og DSP.

Juridiske forhold

En kontobasert DSP-løsning med kontohold i Norges Bank vil kreve endring i sentralbanklovens bestemmelser om hvem som kan ha konto i Norges Bank. En verdibasert løsning ville trolig ikke kreve endring i sentralbankloven, så lenge løsningen ligger innenfor hva som er å anse som vanlig for en sentralbank. Det påvirkes av utviklingen i andre sentralbanker og samfunnet forøvrig. Arbeidsgruppen legger til grunn at innføring av DSP uansett er en så stor beslutning at den også involverer andre reguleringsmyndigheter.

Ønsker dialog

Digitale sentralbankpenger reiser flere store og komplekse problemstillinger og de som fremheves over er kun et lite knippe. Her kan du lese arbeidsgruppens fulle rapport.

Vi har få eller ingen internasjonale erfaringer å trekke på når det gjelder etablering og bruk av DSP. Det er behov for mer analyse for å vurdere formål, hvilke typer løsninger som best oppnår formålet og nytten målt mot finansielle og andre kostnader.

Norges Bank vil arbeide videre med disse spørsmålene i en fase 2 av prosjektet. Hensikten med å publisere arbeidsgruppens første utredning er å informere om arbeidet, spre kunnskap og å invitere til dialog.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

 

Hva ligger bak oppgangen i oljeprisen siden januar 2016?

pwav Pål Winje, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Oljeprisen er mer enn doblet siden bunnen i januar 2016. Siden sommeren i fjor har prisen steget med rundt 30 dollar per fat og ligger i midten av mai rundt 75 dollar fatet, se figur 1.

Slide1

Sammen med en betydelig reduksjon i kostnadene for nye og pågående utbygginger, synes oppgangen i oljeprisen å ha løftet stemningen i petroleumsnæringen.  Fra et makroperspektiv er det interessant om oppgangen i prisen skyldes økt etterspørsel etter olje eller om det skyldes lavere tilbud av olje. Her skal jeg bruke en enkel modell til å forsøke å si noe om hva som har løftet oljeprisen siden bunnen i 2016.

Hvis oppgangen i prisen i stor grad kan knyttes til forhold på etterspørselssiden, vil det gjerne oppfattes positivt, fordi det kan gjenspeile høyere vekst og bedre utsikter for verdensøkonomien. Hvis oppgangen i oljeprisen i hovedsak forbindes med forhold på tilbudssiden, vil det gjerne oppfattes mindre positivt, fordi oppgangen i oljeprisen i seg selv kan svekke utsiktene for verdensøkonomien.  Forhold på tilbudssiden i oljemarkedet kan for eksempel være lavere produksjonsvekst enn ventet i landene utenfor OPEC, større produksjonskutt enn ventet i OPEC, eller økt frykt for bortfall av produksjon som følge av politiske spenninger internasjonalt.

En måte å kvantifisere den relative betydningen av etterspørsels- og tilbudsforhold ble diskutert av professor James Hamilton i en blogg-post høsten 2014. Da hadde oljeprisen falt markert siden juli samme år. Hamilton estimerte en enkel modell, der ukentlige endringer i oljeprisen ble forklart med endringer i kobberpriser, dollarkursen og langsiktige amerikanske renter. Disse forklaringsvariablene ble antatt å gjenspeile forhold på etterspørselssiden, altså utviklingen i verdensøkonomien. Endringer i oljeprisen som ikke kunne forklares av disse variablene, ble så tillagt forhold på tilbudssiden.

Jeg har oppdatert Hamiltons modell og gjort enkelte tilpasninger.  I modellen har jeg valgt å bruke en samleindeks for metallpriser istedenfor kobberprisen, siden en slik samleindeks samvarierer tettere med andre indikatorer for global økonomisk utvikling. Likningen har blitt estimert på månedsdata, fordi perioden vi ser på er lengre enn i Hamiltons analyse.

Capture

I likningen er variablene målt i naturlige logaritmer, bortsett fra renten. Månedlige endringer (∆) i oljeprisen er en funksjon av endringer i metallpriser, i effektiv dollarkurs og i tiårs amerikansk rente. Jeg estimerer likningen på data fra april 2007 frem til januar 2016. De estimerte parameterne er signifikante (t-verdier i parentes), og modellen har god forklaringskraft.

Modellen kan deretter brukes til å forutsi utviklingen i oljeprisen mellom januar 2016 til april 2018, se figur 2. Gitt utviklingen som har vært i metallpriser, dollarkurs og amerikansk tiårsrente i denne perioden, kan modellen forklare om lag halvparten av økningen i oljeprisen.  Tolkningen av dette er at økt etterspørsel etter olje som følge av bedre utsikter for verdensøkonomien kan forklare en god del av prisoppgangen vi har sett, men at også forhold på tilbudssiden (differansen mellom faktisk pris og modellprisen) har vært viktig.

Slide2

Anslaget må tolkes med varsomhet.  Metallprisene kan ha blitt endret som følge av forhold på tilbudssiden.  Da vil betydningen av forhold på etterspørselssiden kunne tillegges for stor vekt.  Videre kan langsiktige amerikanske renter og dollaren påvirkes av andre forhold enn endrede utsikter for verdensøkonomien.  Også da kan likningen overvurdere betydningen av forhold på etterspørselssiden.

Følgende kan fremheves når vi sammenholder anslaget med en beskrivelse av utviklingen i oljeprisen siden starten av 2016.

Forhold på tilbudssiden var viktige da prisoppgangen startet i 2016. OPEC signaliserte at produksjonsbegrensninger igjen kunne være aktuelt for å redusere tilbudet av olje. Det var en reversering av den produksjonspolitikken som ble introdusert på slutten av 2014, da OPEC søkte å gjenvinne markedsandeler til tross for at oljeprisen falt (se omtale av dette i PPR 4/14). I løpet av 2016 ble det stadig klarere at en slik reversering ville gjennomføres, og OPEC og en del andre land ble enige om å kutte produksjonen fra begynnelsen av 2017.

Andre forhold på tilbudssiden har også spilt inn. Produksjonen i en del land falt på grunn av interne stridigheter.  Politiske spenninger, særlig i Midtøsten og i Venezuela, har ført til frykt for ytterligere bortfall av produksjon.

Samtidig har veksten i oljeproduksjonen i USA vært svært sterk, se figur 3. Veksten i oljeproduksjonen i USA har bidratt til å dempe presset oppover på oljeprisen fra tilbudssiden.

Slide3

Forhold på etterspørselssiden ble viktigere utover i 2017. Utviklingen i globalt oljeforbruk har vært overraskende sterk. Til tross for en markert høyere oljepris har de fleste anslagsgivere siden sommeren 2017 enten opprettholdt eller oppjustert anslaget for globalt oljeforbruk i 2017 og 2018.  Fortsatt god vekst i oljeforbruket må ses i sammenheng med oppsvinget i verdensøkonomien, selv om særskilte forhold også kan ha løftet forbruket midlertidig. Siden sommeren 2017 har blant andre OECD, IMF og Consensus Forecast oppjustert anslagene for veksten i globalt BNP for 2017–2018. Det samme har Norges Bank.

Oppgangen i oljeprisen siden februar i år synes på nytt i hovedsak å henge sammen med forhold på tilbudssiden.  Det understøttes av utviklingen i den faktiske og beregnede prisen i figur 2. Prisen har steget videre så langt i mai til over 75 dollar fatet. Økningen nå knyttes særlig til at USA har bestemt å gjeninnføre straffesanksjoner mot Iran, som er en betydelig oljeeksportør. Fallende oljeeksport fra Venezuela, som sliter med store økonomiske problemer, er også viktig. Utslagene i oljeprisen kan bli store når oljelagrene har falt mye, se figur 4. Nedgangen i oljelagrene gjennom 2017 og inn i 2018 reflekterer nettopp kombinasjonen av begrensinger i tilbudet og god vekst i etterspørselen.

Slide4

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Kronekurs og pengemarkedspåslag

qfaav Qaisar Farooq Akram, Internasjonale Markeder, Norges Bank. 

Utviklingen i valutakursen er særlig viktig for en liten åpen økonomi som den norske. Flere studier viser at endringer i rentedifferansen mot utlandet er en viktig faktor bak svingninger i kronekursen på kort sikt. Det er vanlig å måle rentedifferansen mot utlandet med forskjellen i pengemarkedsrenter på tvers av land. I hvert enkelt land blir pengemarkedsrenten bestemt av markedets forventninger om styringsrenten over en bestemt periode samt et påslag. Dette påslaget omtales gjerne som pengemarkedspåslag, og blir bestemt av forhold knyttet til likviditetssituasjonen i de hjemlige og internasjonale pengemarkedene pluss kompensasjonen bankene krever for å låne hverandre penger uten sikkerhet. Les videre

Når og hvorfor faller salgsprisene på kontorbygg?

Marius Hagenav Marius Hagen, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

De siste årene har salgsprisene for de mest attraktive kontorlokalene i Oslo økt kraftig. Figur 1 viser at Oslo ikke er alene. Også i flere andre europeiske storbyer har prisene økt.

Figur 1. Salgspriser næringseiendom. Indeks_.pngFigur 1: Salgspriser næringseiendom. Indeks. 4 kv. 2010 = 100 (Kilde: CBRE) Les videre

Er det norske boligmarkedet effisient?

Av André Kallåk Anundsen, forskningsenheten i Norges Bank og Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og Professor II ved BI

ErlingAndre KAEt boligkjøp er for de aller fleste den største investeringen de gjør i løpet av livet. Veien til boligkjøpet går oftest via en budrunde, og vi har alle hørt om budrunder som er «slappe» og budrunder som «tar helt av». Men produserer dette markedet et effisient utfall? Anta for eksempel at budrunden du vinner gir en pris langt over den anslåtte markedsverdien. Hva bør du forvente at skjer med prisen på denne boligen når du en gang i fremtiden skal selge den? Kan du forvente å selge over markedsverdien, eller vil du straffes for å ha betalt for mye tidligere? Kanskje er det mulig å tjene penger på å investere systematisk i underprisede boliger? I vår forskning¹ benytter vi et unikt tallmateriale for å studere om boligmarkedet er effisient på mikronivå. Vi undersøker om boliger som selges over eller under anslått markedsverdi har en tendens til å gjøre dette i gjentatte transaksjoner. Videre analyserer vi om det er mulig å oppnå en gevinst ut over gevinsten i boligmarkedet forøvrig ved systematisk å investere i «underprisede» boliger. Les videre

Are narratives associated with economic fundamentals or better understood as capturing the market’s animal spirits?

L og Vav Leif A. Thorsrud og Vegard H. Larsen, forskningsenheten, Norges Bank.

This is the last blog post, in a series of three, where we use text as data and take a narrative perspective to describe and understand business cycle fluctuations. In the preceding posts we have shown how a topic decomposition of economic news could be used to track the business cycle in the US, Japan, and euro area, and we have investigated whether or not narratives relevant for growth go viral. Les videre

Import fra lavkostland demper norsk prisvekst

Av Tuva Marie Fastbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

TuvaGjennom import av varer fra utlandet, importerer man også til en viss grad priser fra utlandet. Norge importerer stadig mer varer som klær, fottøy og forbrukerelektronikk fra lavkostland. Ved hjelp av Norges Banks egenutviklede indikator, IPK, skal vi her se nærmere på hvilke konsekvenser dette handelsmønsteret har for vår egen konsumprisvekst. Les videre