Hvorfor har foretaksinvesteringene vært så høye?

av Hong Xu, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Hong-Xu-NB-12186Til tross for at norsk økonomi har vært i en lavkonjunktur de siste årene, har det vært sterk vekst i foretakenes investeringer. Oppgangen forklares blant annet av mer strukturelle endringer, som økt digitalisering og det «grønne» skiftet.

Investeringene i foretakene i Fastlands-Norge er en av BNP-komponentene som svinger mest med konjunkturene. I oppgangskonjunkturer øker gjerne foretaksinvesteringene langt raskere enn BNP ettersom bedriftene har behov for å investere i økt produksjonskapasitet. Det motsatte er vanligvis tilfellet ved nedgangskonjunkturer.

Utviklingen de seneste årene skiller seg fra dette mønsteret, se figur 1. I 2016, året med den laveste BNP-veksten dette tiåret, økte foretaksinvesteringene med 13 prosent, den høyeste veksten siden før finanskrisen. Veksten var god også i 2017 og i 2018. Dette førte til at investeringsnivået i 2018, målt som andel av BNP for Fastlands-Norge, var høyt sammenlignet med sitt historiske gjennomsnitt, se figur 2.

Som vi skal se i det følgende, har noen spesielle forhold bidratt vesentlig til denne utviklingen.

Hong1

  • Økende digitalisering

Hvis man skiller investeringene etter type, har over en fjerdedel av veksten i de samlede investeringene mellom 2015 og 2018 vært i forskning og utvikling (FoU), patenter, programvare og databaser. En samlebetegnelse på disse investeringstypene er immateriell realkapital, se figur 3 og 4.

Bidragene fra de immaterielle investeringene var særlig store i 2016 og 2017. Vekstbidraget var mindre i 2018, men det er grunn til å påpeke at tallene for 2018 er foreløpige og usikre. Både da de endelige nasjonalregnskapstallene for 2016 og 2017 ble lagt frem, ble de immaterielle investeringene klart oppjustert.

Hong2

Oppgangen i de immaterielle investeringene kan knyttes til økt digitalisering i norske bedrifter. Mer finkornede tall, som er tilgjengelige til og med 2017, viser at det særlig var investeringene i programvare og databaser som tok seg opp i 2016 og 2017, se figur 5. Oppgangen i den andre komponenten av de immaterielle investeringene, forskning og utvikling, var mer moderat. En spesialundersøkelse blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk i fjor indikerte også betydelig vekst i de digitale investeringene.

Hong3

  • Økt leasing

Foretakenes investeringer i biler og andre kjøretøy har også steget kraftig, og særlig i 2016, se figur 5. Fra 2015 til 2018 økte disse investeringene med i overkant av 60 prosent, og dette utgjorde om lag 1/8 av den samlede økningen i foretaksinvesteringene i løpet av disse tre årene. Økt leasing er noe av forklaringen. Det er i hovedsak bensin- og dieseldrevne biler og hybridmodeller som leases. Risikoen forbundet med verditap på bilen tas da av leasingselskapet.

Når en privatperson kjøper en ny bil, regnes dette i nasjonalregnskapet som konsum. Hvis den som skal ha den nye bilen isteden velger en leasingavtale, vil den nye bilen bli registrert på foretaket som leaser ut bilen. I nasjonalregnskapet føres dette nå som en foretaksinvestering. Selv om de reelle bilkjøpene ikke endres, vil altså økt leasing gi en oppgang i foretaksinvesteringene. Samtidig vil husholdningens konsum reduseres.

  • Høyere investeringer i vindkraft og kraftnettet

Investeringene innen kraftforsyning har også økt mye i det siste, se figur 6. Fra 2015 til 2018 økte disse investeringene med i overkant av 50 prosent, og dette sto for om lag 1/6 av den samlede økningen i foretaksinvesteringene i dette tidsrommet. Høyere investeringer i kraftnettet, inkludert smarte strømmålere, har bidratt, og mye av økningen i produksjonskapasiteten i det siste er vindkraftutbygginger. Det er nærliggende å karakterisere denne investeringsoppgangen som et ledd i et «grønt skifte» i norsk økonomi.

I sum kan over halvparten av økningen i foretaksinvesteringene fra 2015 til 2018 tilskrives høyere investeringer i immateriell kapital, i biler og i forskjellige investeringstyper i foretak som produserer og leverer elektrisk kraft. Historisk har disse investeringene vært lite følsomme overfor det generelle aktivitetsnivået i økonomien, se figur 7. Den uvanlige sterke utviklingen i foretaksinvesteringene de siste årene må ses i lys av dette.

Hong4

Det er uklart hvordan disse investeringene vil utvikle seg fremover.

De høyere bilinvesteringene som en følge av økt leasing, er som påpekt en mer regnskapsteknisk endring. Det er også indikasjoner på at tendensen er i ferd med å snu. Elbilandelen av nybilsalget er økende, og ettersom elbiler i liten grad leases, vil dette alt annet likt bidra til å redusere foretakenes bilinvesteringer.

Det er kanskje mer sannsynlig at investeringene innen kraftforsyning vil holde seg høye, men dette vil i stor grad avhenge av politiske beslutninger fremover. Den økonomiske situasjonen spiller en mindre rolle for disse investeringene.

Mye tyder på at de immaterielle investeringene kan vokse raskere enn øvrige investeringer også fremover. Men det gjenstår å se om investeringene i forskning, databaser og programvare vil øke like mye i perioder hvor økonomien går godt som investeringene i bygg og anlegg og maskiner og utstyr tradisjonelt har gjort. Historisk har det i alle fall ikke vært slik. Korrelasjonen mellom BNP-veksten og veksten i de immaterielle investeringene har faktisk vært så vidt negativ, se figur 7.

Ved inngangen til 1980-tallet utgjorde de langt mer konjunkturelle investeringstypene bygg og anlegg og maskiner og utstyr rundt 90 prosent av de totale foretaksinvesteringene. I 2018 var andelen redusert til om lag 65 prosent. Den endrede sammensetningen kan tilsi at foretaksinvesteringene fremover ikke vil variere like mye med konjunkturene som tidligere.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

 

Nytt gjeldsregister: Mange har litt forbruksgjeld – noen få har mye

av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

Vi har tatt en første kikk på det nye gjeldsregisteret for usikret privat gjeld. Tallene viser at «alle» har tilgang til minst ett kredittkort. Nesten 30 prosent av befolkningen har forbruksgjeld, enten på kredittkortet eller som nedbetalingslån. De aller fleste har gjeld under 50 000 kroner. Personer mellom 36 og 64 år har den høyeste forbruksgjelden, mens de over 65 år har relativt sett mest gjeld med betalingsproblemer. Les videre

Kan kryptovalutaer stabiliseres?

Av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank

Østbye

Kryptovalutaer har så langt vært kjennetegnet av store og brå verdisvingninger. Det finnes kryptovalutaer med innebygde mekanismer som skal fremme en mer stabil verdi – såkalte stablecoins. Kan slike mekanismer fungere?   Les videre

Hvor høy er den økonomiske usikkerheten?

av Vegard Høghaug Larsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Vegard-Hohaug-Larsen-NB-16728- Foto_Nils_Stian_Aasheim

Trusselen om handelskrig, Brexit og konflikt i Midtøsten er alle kilder til den generelle økonomiske usikkerheten som tynger verdensøkonomien for tiden. For en sentralbank som skal orientere seg i en uoversiktlig verden, kan det være nyttig å ha tilgang til kvantitative mål for usikkerhet.  I dette innlegget viser jeg en metode for å måle utviklingen i ulike typer usikkerhet over tid. Vi vil se at målt usikkerhet i dag er på historisk høye nivåer.   Les videre

Hvordan formes husholdningenes inflasjonsforventninger?

av Vegard Høghaug Larsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank, Leif Anders Thorsrud, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI og Julia Zhulanova, doktorgradsstudent, Handelshøyskolen BI.

Vegard-Hohaug-Larsen-NB-16728- Foto_Nils_Stian_AasheimLeif-Anders-Thorsrud-NB-16066- Foto_Nils_Stian_AasheimJulia ZÅ forstå forventingsdannelsen blant husholdningene er sentralt for utøvelsen av en god pengepolitikk. For eksempel antar de fleste sentralbanker i sine modeller at inflasjonen i dag er et resultat av hva folk forventer inflasjonen vil være i fremtiden. Det antas også at husholdningene kjenner til, og bruker, all relevant informasjon når de formulerer sine forventinger. Er det virkelig slik? Les videre

Kan høy boligbygging gi økte tap i bankene?

av Marius Hagen, Ida Nervik Hjelseth, Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Marius Hagenida_bloggHaakon-Solheim-NB-12135Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

 

 

 

 

Byggenæringen har historisk vært en kilde til utfordringer under finansielle kriser. I Irland var det byggeboom før finanskrisen, og store problemer med tap i bankene. Norske banker har betydelig eksponering mot bygg- og anleggsnæringen, og boligbyggingen har vært høy de siste årene. Det kan indikere høy risiko. Få usolgte boliger i ferdigstilte prosjekter peker derimot i retning av at risikoen holder seg på et lavt nivå. Les videre