Er inflasjonsforventningene upåvirket av koronapandemien?

av Solveig K. Erlandsen og Inga Nielsen Friis, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Solveig-Erlandsen-NB-11930Inga-Nielsen-FriisKoronapandemien og de omfattende smittevernstiltakene har denne våren ført til et stort tilbakeslag i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har vært på de høyeste nivåene siden andre verdenskrig, kronen har svekket seg og oljeprisen har falt. Samtidig viser hovedresultatene fra Norges Banks forventningsundersøkelse at inflasjonsforventningene har endret seg lite under pandemien. Et nærmere blikk på bakgrunnsdataene viser imidlertid at det har skjedd mer med inflasjonsforventningene enn det som fremgår av hovedresultatene. 

I Norges Banks kvartalsvise forventningsundersøkelse blir om lag 1000 husholdninger, 500 næringslivsledere og 80 eksperter tilknyttet arbeidslivsorganisasjoner, finansnæringen og akademia spurt om hva de tror inflasjonen – målt som veksten i konsumprisindeksen (KPI) – blir fremover. Undersøkelsen for første kvartal i år ble gjennomført i månedsskiftet januar/februar, før koronaviruset hadde spredt seg i særlig grad utenfor Kina, mens andrekvartalsundersøkelsen ble utført i månedsskiftet april/mai, da samfunnet så vidt hadde startet å åpne igjen etter mange uker med strenge smittevernstiltak.

Gruppenes gjennomsnittlige inflasjonsforventninger er lite endret …

I de publiserte resultatene fra forventningsundersøkelsen ser ikke koronapandemien så langt ut til å ha endret aktørenes syn på inflasjonsutsiktene. Fra første til andre kvartal var det små endringer i gruppenes gjennomsnittlige forventninger til inflasjonen om ett år, se figur 1. Det var en oppgang i husholdningenes forventninger, men endringen er innenfor normal variasjon for denne gruppen. Til sammenligning falt alle gruppenes kortsiktige inflasjonsforventninger kraftig i de to første kvartalene under finanskrisen for et drøyt tiår siden.

SI1

… men betydelig større variasjon innad i gruppene

En nærmere analyse av dataene på individnivå viser at variasjonen i inflasjonsforventningene innad i gruppene har økt betraktelig etter pandemiutbruddet. Normalt er respondentene ganske samstemte i forventningene. I første kvartal, som har en nokså lik fordeling av svarene som i de foregående årene, oppga om lag 80 prosent av ekspertene et punktestimat på inflasjonen i intervallet fra og med to prosent til tre prosent om ett år. En tilsvarende andel av næringslivslederne oppga et anslag på inflasjon i intervallet fra 1,5 prosent til og med tre prosent. I andre kvartal var det imidlertid større sprik blant næringslivslederne og ekspertene enn normalt. Det var en økning både i andelen som ventet relativt lav inflasjon og i andelen som ventet relativt høy inflasjon. Dette reflekteres i figur 2 hvor fordelingene av svarene for både eksperter og næringslivsledere i andre kvartal (blå stolper) var mer spredt utover på begge sidene av midtintervallene enn fordelingene fra første kvartal (gule stolper).

SI2

Det kan være flere grunner til at fordelingen av inflasjonsforventningene endret seg betydelig fra første til andre kvartal. Den økte usikkerheten om fremtiden som følge av koronapandemien fører trolig til at aktører gjør ulike forutsetninger når de skal anslå inflasjonen. En annen forklaring kan være at det under koronapandemien er forskjellige drivkrefter som trekker inflasjonsutsiktene i hver sin retning. Svakere krone og redusert tilbud av enkelte varer og tjenester, blant annet som følge av nedstengte bedrifter og brudd i internasjonale produksjonskjeder, kan bidra til å presse inflasjonen opp. På den annen side kan lavere etterspørsel, lavere lønnsforventninger og lavere energipriser ha en dempende effekt på inflasjonen. Ulike respondenter kan vektlegge disse drivkreftene forskjellig.

Bakgrunnsdataene viser også at det i andre kvartal var – i motsetning til tidligere – klare bransjevise forskjeller. Næringslivslederne i industrien og i varehandelen ventet høyere vekst i KPI det neste året enn næringslivslederne i tjenesteyting og i bygg og anlegg, se figur 3. Det er nærliggende å tro at næringslivslederens generelle inflasjonsanslag påvirkes av egen bedrifts situasjon. Industrien og varehandelen er trolig de bransjene som, grunnet svakere krone og brutte produksjonskjeder, i størst grad merker økt press på egne kostnader. Tjenesteyting og bygg og anlegg, derimot, har kanskje blitt hardere rammet av lavere etterspørsel og økt usikkerhet som følge av pandemien, noe som igjen kan gi mindre mulighet til å øke prisene.

SI3

Større variasjon også hos husholdningene

Variasjonen i husholdningenes forventninger til inflasjonen de neste tolv månedene økte også kraftig fra første til andre kvartal i år. Vanligvis oppgir om lag 90 prosent av husholdningene et anslag på inflasjonen fra og med null prosent til og med fem prosent. I andre kvartal var det derimot kun om lag 70 prosent av husholdningene som ventet at inflasjonen det neste året ville være innenfor dette intervallet. Samtidig var det en markant oppgang både i andelen husholdninger som venter at inflasjonen blir høyere enn fem prosent og i andelen som venter at prisene vil falle, se figur 4. Også under finanskrisen var det en betydelig oppgang i andelen husholdninger som ventet at prisene ville falle det kommende året. Grunnet manglende individdata vet vi ikke hvordan andelen som ventet at prisene ville stige med mer enn fem prosent utviklet seg i den perioden.

SI4

Også blant husholdningene finner vi indikasjoner på at forskjellige faktorer kan påvirke respondentenes inflasjonsforventninger ulikt, og at dette særlig gjør seg gjeldende i andre kvartal i år. I forventningsundersøkelsen blir husholdningene bedt om å rangere hvilke priser de legger mest vekt på når de gir anslag for inflasjonen. I andre kvartal var det en markant oppgang i andelen respondenter som oppga at flyreiser og importpriser var viktigste faktor (figur 5), noe som trolig må ses i lys av mye oppmerksomhet om reiseforbud og kansellerte flyvninger samt av kronesvekkelsen. Samtidig var det en nedgang i andelen som la vekt på matvarer og alkoholfri drikke. Husholdninger som oppga at importpriser er viktigste faktor forventet generelt høyere inflasjon enn de andre husholdningene.

SI5

Stabile inflasjonsforventninger på lengre sikt

I forventningsundersøkelsen blir også respondentene i de ulike gruppene spurt om inflasjonsforventningene om to og fem år. Som for forventningene til KPI-veksten om ett år var det lite endringer i gruppenes gjennomsnittlige inflasjonsforventninger for disse to horisontene. Men, i motsetning til de kortsiktige inflasjonsforventningene, var det små endringer fra første til andre kvartal i variasjonen i de mer langsiktige inflasjonsforventningene, se figur 6. Blant   husholdningene var det for eksempel ingen som ventet at prisene ville falle om to til tre år, slik nesten ti prosent ventet de ville gjøre det nærmeste året. Ekspertene er den eneste gruppen som blir spurt om inflasjonsforventningene om fem år. Fordelingen av inflasjonsanslagene på denne horisonten var så å si uendret fra første til andre kvartal.

For en sentralbank som har et inflasjonsmål for pengepolitikken, som Norges Bank, er det viktig at de langsiktige inflasjonsforventningene er forankret rundt inflasjonsmålet (les mer her). Selv om det i kjølvannet av koronapandemien er større usikkerhet om inflasjonen det nærmeste året, synes inflasjonsforventningene fremdeles å være forankret rundt målet på to prosent på lenger sikt.

SI6

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Ny tøff tid for industrien?

Av Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Einar-Woien-Nordbo-NB-12074I nedgangskonjunkturer er industrien gjerne blant de næringene der flest arbeidsplasser går tapt. Så langt har koronautbruddet gitt større utslag i andre deler av økonomien, men med et kraftig aktivitetsfall internasjonalt og utsikter til lavere investeringer på norsk sokkel kan norsk industri gå en ny krevende tid i møte. Continue reading

Koronaviruset og makroøkonomiske tiltak

Av Ragnar Enger Juelsrud, avdeling for pengepolitikk, og Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

ragnarjulsrud (1 of 1)Haakon-Solheim-NB-12135

Virusspredning og smittevernstiltak har ført til et kraftig fall i økonomisk aktivitet. Målet for økonomisk politikk er nå å sikre at den økonomiske aktiviteten kommer i gang igjen når tiltakene bygges ned. For å gjøre det må man bidra til effektene av usikkerhet og nedstenging ikke ødelegger økonomiske verdier. En rekke tiltak har blitt iverksatt, og antallet nye tiltak var særlig stort i mars og april. Internasjonalt kom tiltakene nesten simultant på tvers av land og kontinenter. Den økonomiske krisen spredte seg raskere enn selve viruset. Continue reading

Hvordan kan banker smitte hverandre?

av Christian Bjørland og Thore Kockerols, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Christian-Bjorland-NB-18079- Foto_Nils_Stian_Aasheim_JPGnbtko4En nært sammenkoblet banksektor er en strukturell sårbarhet i norsk økonomi. Vi har utviklet et rammeverk som tallfester risikoen for at sammenkoblinger i banksektoren forsterker tap i en krisesituasjon. Vi finner at prisfall på verdipapirer som følge av at banker hasteselger eiendeler kan føre til en vesentlig svekkelse av bankenes soliditet. Continue reading

Klimatilpasninger i næringslivet

av Henriette Brekke og Solveig K. Erlandsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Henriette-Brekke-NB-11897Solveig-Erlandsen-NB-11930Klimaendringer og tilpasninger for å begrense dem påvirker økonomien på mange ulike måter. I årets første Regionalt nettverk-undersøkelse ble bedriftene spurt om, og i så fall hvordan, klimarelaterte forhold påvirker dem. Over 90 prosent av bedriftene rapporterte at klimarelaterte forhold har innvirkning på bedriftens virksomhet, særlig gjennom endrede kundepreferanser eller gjennom tilpasninger til klimatiltak fra myndighetene. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden fra 27. januar til 14. februar, som var før de store negative konsekvensene av koronaviruset ble kjent. Continue reading

Kan regler for bankene bidra til at de forsterker nedgangen i økonomien?

av Henrik Andersen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Henrik-Andersen-NB-11872I dype nedgangstider – slik vi ser nå – øker sannsynligheten for at bankene må ta store tap. Myndighetene stiller krav om at bankene har tilstrekkelig med kapital, slik at de har buffere å tære på når tapene kommer. Kapitalkravreglene kan kreve at bankene holder mer kapital når forventede tap øker. Samtidig kan nye regler for tapsføring bidra til at kapitalen skrives raskere ned. Da kan bankene bli tvunget til å stramme inn på utlånene for å oppfylle kapitalkravene, slik at den økonomiske nedgangen blir større. På den annen side stiller myndighetene flere krav overfor bankene som skal dempe faren for at regelverket gir slike medsykliske effekter. Continue reading

Hvor sårbar er veksten for finansielle ubalanser?

av Elif Arbatli-Saxegaard, Karsten Gerdrup og Rønnaug Melle Johansen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Elif-Arbatli-NB-16717- Foto_Nils_Stian_AasheimKarsten-GerdrupRonnaug-Melle-Johansen-NB-12007Hvordan vurderer vi om den økonomiske veksten er sårbar? «Growth-at-risk»-rammeverk bygger bro mellom mål på finansielle ubalanser, som høy vekst i formuespriser og kreditt, og makroøkonomisk stabilitet. Basert på data for 21 OECD-land i perioden 1975-2019 finner vi at sterk vekst i kreditt har størst effekt på nedsiderisikoen til økonomisk vekst og at denne risikoen er høyere i land med fast valutakurs. Modellen indikerer økt sårbarhet i forkant av den norske bankkrisen og finanskrisen.  Continue reading

Ikke første gang Norge er i hardt vær

av Øyvind Eitrheim, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

oyvind-Eitrheim-NB-11922Den globale koronakrisen kan gå inn i historien som et av de verste tilbakeslagene verdensøkonomien har opplevd. Flere spår også kraftig negativ vekst i norsk BNP i 2020. Men har Norge noen gang opplevd lignende? Svaret er ja. BNP falt kraftig i 1917, flere ganger i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig. Men det har vært verre. Nå har vi ikke BNP-tall lengre tilbake enn til 1816, men når vi ser på gjennomsnittlig reallønn, som har utviklet seg ganske parallellt med BNP per capita, så har vi tall tilbake til 1726. Da finner vi den største nedgangen da Terje Vigen rodde til Danmark etter korn under Napoleonskrigen. Den gangen ble reallønningene halvert.  Continue reading

Nye tap på utlån til oljeleverandørnæringen

av Ida Nervik Hjelseth, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

ida_bloggDet nye kraftige fallet i oljeprisen er dårlig nytt for oljeleverandørnæringen. Oljeprisfallet i 2014 skapte store finansielle problemer blant mange oljeleverandører, og mange foretak har fortsatt vanskeligheter med å betjene gjelden. Bankenes utlån til næringen var ved utgangen av fjoråret 69 milliarder kroner. Samlet utgjør dette drøyt 4 prosent av totale utlån til foretak i de bankene som holder disse eksponeringene. Det kraftige oljeprisfallet gjør at bankene må ta betydelige tap på utlån til næringen i år, noe vi allerede har sett i de første kvartalsrapportene. Continue reading

Epidemics and the Economy: an Overview

by Marcus Mølbak Ingholt, Monetary Policy Department, Norges Bank.

Marcus Mølbak IngholtThis blog post provides an overview of research done on the interactions between epidemics and the economy. Causation runs both ways. Economic activity increases social interactions, causing epidemics to spread. Epidemics impede economic activity by inducing households to lower their demand and increasing the frequency of sick leave. Containment, mitigation, and suppression aimed at curtailing epidemics also curtail the economy in the short run. In the medium term, public health interventions may conversely stimulate the economy by suppressing the pandemic. Towards the end of the post, I highlight some avenues for future research relating to both the demand, supply, and financial sides of the economy. Continue reading