Av: Knut Are Aastveit og André Kallåk Anundsen, Forskningsenheten i Norges Bank
I en nylig publisert forskningsstudie viser vi at utviklingen i boliginvesteringer har prediksjonsevne for fremtidige resesjoner. Dette gjelder spesielt i land der en høy andel av husholdningene eier sin egen bolig. Continue reading
av Knut Gulleik Sandal, Finansiell stabilitet, Norges Bank.
Teknologisk utvikling og fall i kontantbruken reiser spørsmål om fremtidens betalingssystem. Står vi i fare for å miste noen funksjoner som er viktige ved betalingssystemet og pengevesenet? Og er det derfor behov for at sentralbankene utsteder allment tilgjengelige elektroniske penger? Continue reading
av Pål Winje, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank
Oljeprisen er mer enn doblet siden bunnen i januar 2016. Siden sommeren i fjor har prisen steget med rundt 30 dollar per fat og ligger i midten av mai rundt 75 dollar fatet, se figur 1.
av Qaisar Farooq Akram, Internasjonale Markeder, Norges Bank.
Utviklingen i valutakursen er særlig viktig for en liten åpen økonomi som den norske. Flere studier viser at endringer i rentedifferansen mot utlandet er en viktig faktor bak svingninger i kronekursen på kort sikt. Det er vanlig å måle rentedifferansen mot utlandet med forskjellen i pengemarkedsrenter på tvers av land. I hvert enkelt land blir pengemarkedsrenten bestemt av markedets forventninger om styringsrenten over en bestemt periode samt et påslag. Dette påslaget omtales gjerne som pengemarkedspåslag, og blir bestemt av forhold knyttet til likviditetssituasjonen i de hjemlige og internasjonale pengemarkedene pluss kompensasjonen bankene krever for å låne hverandre penger uten sikkerhet. Continue reading
av Marius Hagen, Finansiell stabilitet, Norges Bank.
De siste årene har salgsprisene for de mest attraktive kontorlokalene i Oslo økt kraftig. Figur 1 viser at Oslo ikke er alene. Også i flere andre europeiske storbyer har prisene økt.
Figur 1: Salgspriser næringseiendom. Indeks. 4 kv. 2010 = 100 (Kilde: CBRE) Continue reading
Av André Kallåk Anundsen, forskningsenheten i Norges Bank og Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og Professor II ved BI
Et boligkjøp er for de aller fleste den største investeringen de gjør i løpet av livet. Veien til boligkjøpet går oftest via en budrunde, og vi har alle hørt om budrunder som er «slappe» og budrunder som «tar helt av». Men produserer dette markedet et effisient utfall? Anta for eksempel at budrunden du vinner gir en pris langt over den anslåtte markedsverdien. Hva bør du forvente at skjer med prisen på denne boligen når du en gang i fremtiden skal selge den? Kan du forvente å selge over markedsverdien, eller vil du straffes for å ha betalt for mye tidligere? Kanskje er det mulig å tjene penger på å investere systematisk i underprisede boliger? I vår forskning¹ benytter vi et unikt tallmateriale for å studere om boligmarkedet er effisient på mikronivå. Vi undersøker om boliger som selges over eller under anslått markedsverdi har en tendens til å gjøre dette i gjentatte transaksjoner. Videre analyserer vi om det er mulig å oppnå en gevinst ut over gevinsten i boligmarkedet forøvrig ved systematisk å investere i «underprisede» boliger. Continue reading
av Leif A. Thorsrud og Vegard H. Larsen, forskningsenheten, Norges Bank.
This is the last blog post, in a series of three, where we use text as data and take a narrative perspective to describe and understand business cycle fluctuations. In the preceding posts we have shown how a topic decomposition of economic news could be used to track the business cycle in the US, Japan, and euro area, and we have investigated whether or not narratives relevant for growth go viral. Continue reading
av Tuva Marie Fastbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank
Gjennom import av varer fra utlandet, importerer man også til en viss grad priser fra utlandet. Norge importerer stadig mer varer som klær, fottøy og forbrukerelektronikk fra lavkostland. Ved hjelp av Norges Banks egenutviklede indikator, IPK, skal vi her se nærmere på hvilke konsekvenser dette handelsmønsteret har for vår egen konsumprisvekst. Continue reading
