Import fra lavkostland demper norsk prisvekst

av Tuva Marie Fastbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Tuva-Marie-Fastbo-NB-17280Gjennom import av varer fra utlandet, importerer man også til en viss grad priser fra utlandet. Norge importerer stadig mer varer som klær, fottøy og forbrukerelektronikk fra lavkostland. Ved hjelp av Norges Banks egenutviklede indikator, IPK, skal vi her se nærmere på hvilke konsekvenser dette handelsmønsteret har for vår egen konsumprisvekst.

Viktig for prisveksten

Siden importerte varer utgjør omtrent en tredel av norske husholdningers konsum, er prisveksten på varene vi importerer av stor betydning for konsumprisveksten i Norge. De siste tiårene har lav prisvekst på varene vi importerer fra utlandet bidratt til å dempe innenlandsk konsumprisvekst.

Prisene på importerte konsumvarer avhenger i hovedsak av tre faktorer:

  1. Priser på varene i utenlandsk valuta
  2. Kronekurs
  3. Transportkostnader og bedrifters marginer i norsk varehandel

For å isolere effekten av internasjonale prisimpulser (faktor nummer 1), kan vi undersøke utviklingen i produsentpriser i utenlandsk valuta på varene vi importerer. Til dette formålet har Norges Bank utviklet en indikator for internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer (IPK).

IPK treffer bedre

IPK er en detaljert prisindeks som tar sikte på å måle prisutviklingen på norsk import av konsumvarer i utenlandsk valuta. Indikatoren er dokumentert i her.

Motivasjonen for å utarbeide IPK var å forstå hvorfor prisveksten på importerte konsumvarer var så lav på begynnelsen av 2000-tallet. Indikatorene som den gangen ble brukt for å måle prisutviklingen i utlandet, indikerte nemlig at importprisveksten burde vært høy. Likevel var den faktiske prisveksten på importerte konsumvarer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) nær null. Kronekursen var samtidig stabil, så denne kunne heller ikke brukes som en forklaringsfaktor. IPK hjalp oss med å forstå dette mønsteret ved å måle utenlandske prisimpulser på en bedre måte.

Mens man tidligere målte prisveksten med utgangspunkt i konsumprisveksten i landene vi handler med, tar IPK utgangspunkt i hvilke konsumvarer vi faktisk importerer. Dette gjøres ved at varegruppene i IPK speiler sammensetningen av importerte konsumvarer i KPI-JAE. Derfor gir IPK trolig et bedre anslag på importprisvekst enn indikatorer som også måler prisveksten på varer som ikke importeres til Norge. Importvektene i hver varegruppe er beregnet ut fra data fra utenrikshandelsstatistikken. Dermed fanger IPK også opp variasjonen i importmønsteret mellom de ulike varegruppene. For eksempel kommer importen av klær og fottøy fra en rekke land, mens importen av biler kun kommer fra et fåtall land.

Ved å kjøpekraftskorrigere priser ved hjelp av data fra Verdensbanken, tar IPK høyde for prisnivåforskjeller mellom våre handelspartnere. Det innebærer at dersom den norske importen vrir seg fra høykostnadsland til lavkostnadsland, vil det fanges opp som en negativ prisimpuls i IPK. Dette kalles vridningseffekter, og de har vist seg å være viktige for å forstå utviklingen i prisveksten på importerte konsumvarer.

Figur 1 viser årsveksten i IPK og vridningseffektene siden indikatoren ble konstruert i 2001. Vi ser at prisimpulsene fra utlandet målt med IPK har vært svake eller negative gjennom hele perioden. Den lave prisveksten på importerte konsumvarer skyldes ikke bare moderat prisstigning internasjonalt.  Årsaken er også at en økt andel av importen kommer fra land med lavt kostnadsnivå. Fallet i prisene på importerte konsumvarer har fulgt i kjølvannet av liberaliseringen av utenriksvarehandelen. Da kvoterestriksjoner på klær ble avviklet i Norge i 1998 og tollsatsene ble senket et par år senere, førte det til økt import fra land utenfor OECD-området. Etter Kinas inntreden i WTO i 2001 økte Norges import fra Kina markert.  For å forstå hvilke land som bidrar til vridningseffektene de senere årene, kan vi ta en nærmere titt på landssammensetningen i utenrikshandelsstatistikken for utvalgte importerte konsumvarer.

Figur 1 Indikator for internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer (IPK) med og uten vridning1).
Utenlandsk valuta. Årsvekst. Prosent. 2002 – 2017

Tuva fig 1

1) Vridningseffekter fanger opp det negative bidraget til prisimpulsen når Norge øker sin importandel fra land med lavt kostnadsnivå.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Thomson Reuters og Norges Bank

Nye produsentland

Figur 2 viser at det særlig er prisene på klær og fottøy samt lyd- og bildeutstyr som har falt siden 2001. Disse varegruppene utgjør til sammen litt over en tredel av konsumvarene vi importerer fra utlandet.

Figur 2 Prisutvikling for varegruppene i IPK. Indeks. 1.kv. 2001 = 100. 1.kv. 2001 – 4.kv. 2017

Tuva fig 2Kilder: Statistisk sentralbyrå, Thomson Reuters og Norges Bank

I store deler av perioden har en markert vridning av importen av klær og fottøy mot Kina bidratt til den svake importerte prisveksten. De siste årene har imidlertid importandelen til Kina falt. Det har skjedd ettersom Norge har vridd sin import mot fremvoksende økonomier med enda lavere prisnivå, som Vietnam og Bangladesh. Samtidig har importen av klær og fottøy fra industrialiserte land som Danmark og Italia fortsatt å falle. Dette er illustrert i figur 3. Prisnivåene på importvarer fra disse landene varierer svært mye. For eksempel er prisnivået i Bangladesh ifølge Verdensbanken omtrent 80 prosent lavere enn prisnivået i Danmark. Endringene i norske importandeler for klær og fottøy gir derfor sterke vridningseffekter.

Figur 4 Import av lyd- og bildeutstyr fra utvalgte land. Andel av total import i verdi.  Årlig gjennomsnitt 2002, 2010 og 2017

Tuva fig 3Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

For lyd- og bildeutstyr er importandelen fra Kina fremdeles økende, se figur 4. Mye av denne utviklingen skyldes trolig fremveksten av den øst-asiatiske produksjonskjeden der delkomponenter blir sendt til Kina for montering og eksport. Hittil har importandelen fra andre fremvoksende økonomier ikke økt, og vridningseffektene har derfor vært noe lavere enn for varegruppen klær og fottøy. Det store prisfallet på lyd- og bildeutstyr som fanges opp i IPK kan i stor grad forklares med den høye produktivitetsveksten i denne type produksjon.

Figur 4 Import av lyd- og bildeutstyr fra utvalgte land. Andel av total import i verdi.
Årlig gjennomsnitt 2002, 2010 og 2017

Tuva fig 4Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Prisveksten fremover

Det er fortsatt potensial for at Norge kan vri sin import mot fremvoksende økonomier med lavt kostnadsnivå. Det gjelder spesielt for varer der produksjonen relativt enkelt kan flyttes, som for eksempel klær og fottøy, hvor vi ser at lavkostnadsland stadig tar importandeler fra land med høyere kostnadsnivå. Så lenge denne trenden fortsetter, vil trolig prisveksten på importerte varer fortsette å bidra til lavere inflasjon i Norge.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s