Trenger vi digitale sentralbankpenger?

av Knut Gulleik Sandal, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Knut-Sandal-NB-12115Teknologisk utvikling og fall i kontantbruken reiser spørsmål om fremtidens betalingssystem. Står vi i fare for å miste noen funksjoner som er viktige ved betalingssystemet og pengevesenet? Og er det derfor behov for at sentralbankene utsteder allment tilgjengelige elektroniske penger?

Slike såkalte digitale sentralbankpenger (DSP) er en fordring på sentralbanken i den offisielle pengeenheten, og vil være et komplement til kontanter.

Flere sentralbanker, blant andre Sveriges Riksbank, vurderer om de i fremtiden skal utstede DSP. Andre, som Danmarks Nationalbank, har konkludert at de trolig ikke vil gjøre det.

En arbeidsgruppe i Norges Bank har kartlagt forhold som bør vektlegges i en vurdering av om Norges Bank i fremtiden bør innføre DSP. Nylig lanserte arbeidsgruppen et første utredningsarbeid. I dette blogginnlegget gir vi en kort oversikt over noen av de mest sentrale problemstillingene gruppen presenterer i sin rapport.

Gruppen mener det er for tidlig å konkludere om Norges Bank bør ta initiativ til å innføre DSP. Hensikten med å publisere rapporten er å informere om arbeidet, spre kunnskap og invitere til dialog.

Hvorfor DSP?

Arbeidsgruppen mener avgjørelsen om Norges Bank skal ta initiativ til innføring av DSP må bygge på en samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsvurdering. Viktige elementer i en slik vurdering vil være konsekvenser for betalingssystemet, finansiell stabilitet og pengepolitikk.

Internasjonalt er det fremmet flere begrunnelser for å innføre DSP. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at det for Norges Bank primært vil være et spørsmål om DSP er nødvendig og ønskelig for å sikre et effektivt og robust betalingssystem og tillit til pengevesenet, og har stilt følgende spørsmål:

  • Hvilke egenskaper ønsker vi at betalingssystemet vårt skal ha i fremtiden?
  • Er det en risiko for at viktige egenskaper vil mangle og tilliten til pengevesenet svekkes, om ikke Norges Bank eller andre myndigheter foretar seg noe?
  • Hvis ja, er DSP det beste virkemiddelet for å oppnå de ønskede egenskapene?
  • Har DSP noen egenskaper vi ikke ønsker?

Kontantbruken har falt over tid. Norges Bank har ikke noe mål om å fjerne kontantene, hverken med DSP eller på andre måter. Kontantbruken bør bestemmes av etterspørselen.  Arbeidsgruppen antar at kontanter vil være med oss i mange år fremover. Det kan likevel ikke utelukkes at kontantbruken blir så lav at kontanter en gang i fremtiden ikke lenger kan regnes som allment tilgjengelig betalingsmiddel.

I en slik situasjon vil bankinnskudd være bortimot enerådende som betalingsmiddel. Det er da en fare for at kontantene ikke kan fylle de viktige rollene de har for betalingssystemet. Arbeidsgruppen peker særlig på tre forhold som bør analyseres nærmere:

  • Behovet for et kredittrisikofritt alternativ til bankinnskudd.
  • Sikre en uavhengig beredskapsløsning for de ordinære elektroniske betalingssystemene.
  • Sikre et velegnet tvungent betalingsmiddel.

Hva slags form skal DSP ta?

Det er foreløpig få eller ingen internasjonale erfaringer å trekke på når det gjelder DSP, og arbeidet med modeller for DSP er i startfasen. Etter arbeidsgruppens vurdering er det to hovedmodeller for å organisere et eventuelt DSP-system:

  • En verdibasert modell er kjennetegnet av at pengene er lagret lokalt i et betalingsinstrument, typisk betalingskort eller betalingsapplikasjon på en smarttelefon. Betalingene skjer direkte mellom partene, uten å gå veien om en sentral tredje part. Slik sett ligner en verdibasert modell på kontanter.
  • En kontobasert modell er kjennetegnet ved at både lagringen av verdier og håndteringen av betalinger er sentralisert. Pengene ligger på kontoer og flytter seg fra én konto til en annen i systemet, slik som for betalinger med bankinnskudd.

De to hovedmodellene har ulike styrker og svakheter. Det går også an å kombinere disse modellene i ulike hybridløsninger. For eksempel kan en løsning basere seg på at verdiene lagres i et register og at betalinger kontrolleres mot dette registeret. I stedet for at registeret kobles mot identitet, kan andre mekanismer benyttes for å disponere over midlene, for eksempel kryptografiske koder. Dette er en løsning som benyttes for såkalte kryptovalutaer. Innenfor hver modell er det en rekke egenskaper og funksjonalitet som må velges. Konsekvensene av DSP vil avhenge av den detaljerte utformingen, og arbeidsgruppen understreker at vurderingene av modeller er foreløpige og på et overordnet nivå.

Hva kan være Norges Banks rolle?

Som sentralbank må Norges Bank ha kontroll over og hovedansvaret for et eventuelt DSP-system. For et verdibasert system bør det vurderes om ansvaret kan defineres på samme måte som på kontantområdet i dag. For et kontobasert system vil Norges Bank trolig måtte ha det endelige ansvaret for den sentrale infrastrukturen, men ikke nødvendigvis for betalingstjenestene som kan bygges på toppen av den.

Ingen av hovedmodellene fordrer at Norges Bank har direkte kundekontakt. Arbeidsgruppen mener det er flere forhold som kan tilsi at Norges Bank operativt sett ikke skal stå for den tekniske utviklingen og daglige driften av et eventuelt DSP-system.

Hvilke konsekvenser kan innføring av DSP få for banker, finansiell stabilitet og pengepolitikk?

Overføring av bankinnskudd til konto i sentralbanken eller til et oppladbart kort eller en betalingsapplikasjon kan påvirke sentralbankens balanse og likviditetsstyring. Det kan også få betydning for bankenes balanse og finansiering, strukturen i banksektoren og pengepolitikken.

Noen mulige konsekvenser er:

  • Det kan oppstå store uttrekk av bankinnskudd. Slike «løp» mot bankene kan potensielt skje i ubegrenset størrelse, døgnet rundt, og vil være uavhengig av geografisk nærhet (til forskjell fra det som er tilfelle med kontanter).
  • Innføring av et nært substitutt til bankinnskudd kan motivere bankene til å øke rentene på bankinnskudd og føre til en overgang fra innskudds- til markedsfinansiering i bankene. Det kan også medføre økt kredittgivning gjennom andre finansielle foretak enn banker.
  • En betydelig reduksjon i etterspørselen etter innskudd kan redusere bankenes utlån og dermed redusere økonomisk vekst, om ikke andre aktører blir viktigere i kredittgivningen.
  • Dersom etterspørselen etter DSP blir svært høy, risikerer Norges Bank å måtte finansiere en stor del av bankenes eiendeler, spesielt utlånene.
  • DSP-renten kan sette gulv under alle kortsiktige markedsrenter og DSP kan gi løp også mot finansieringen til andre institusjoner enn banker.
  • Sentralbanken kan få konkurranseflate direkte mot tilbydere av betalingstjenester. Det kan få konsekvenser for inntjeningen i bankene og andre betalingsaktører.

Arbeidsgruppen mener slike forhold trekker i retning av at det er mest aktuelt med en modell som begrenser konsekvensene for funksjonene som banksystemet utfører. Konsekvensene kan begrenses dersom Norges Bank velger en verdibasert modell eller en kontobasert modell med friksjoner mellom bankinnskudd og DSP.

Juridiske forhold

En kontobasert DSP-løsning med kontohold i Norges Bank vil kreve endring i sentralbanklovens bestemmelser om hvem som kan ha konto i Norges Bank. En verdibasert løsning ville trolig ikke kreve endring i sentralbankloven, så lenge løsningen ligger innenfor hva som er å anse som vanlig for en sentralbank. Det påvirkes av utviklingen i andre sentralbanker og samfunnet forøvrig. Arbeidsgruppen legger til grunn at innføring av DSP uansett er en så stor beslutning at den også involverer andre reguleringsmyndigheter.

Ønsker dialog

Digitale sentralbankpenger reiser flere store og komplekse problemstillinger og de som fremheves over er kun et lite knippe. Her kan du lese arbeidsgruppens fulle rapport.

Vi har få eller ingen internasjonale erfaringer å trekke på når det gjelder etablering og bruk av DSP. Det er behov for mer analyse for å vurdere formål, hvilke typer løsninger som best oppnår formålet og nytten målt mot finansielle og andre kostnader.

Norges Bank vil arbeide videre med disse spørsmålene i en fase 2 av prosjektet. Hensikten med å publisere arbeidsgruppens første utredning er å informere om arbeidet, spre kunnskap og å invitere til dialog.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s