Månedlige arkiver: oktober 2018

Er det fortsatt høy risiko for tap på utlån til oljeleverandørnæringen?

av Ida Nervik Hjelseth, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Ida-Nervik-Hjelseth-NB-10950Oljeprisfallet i 2014 førte til store problemer for foretak innen oljeleverandørnæringen. Mange foretak hadde høy gjeld, og i årene som fulgte tok banker og obligasjonseiere betydelige tap på utlån til næringen. De to siste årene har oljeprisen økt og tapsavsetningene falt. Men tross høyere oljepriser tyder regnskapstall og markedsinformasjon på at det fremdeles er betydelig risiko i deler av næringen. Les videre

What the US Treasury yield curve is (not) telling us

av Erlend Hellum, Markeder og IKT, Norges Bank

nbehe1The US Treasury yield curve has flattened relentlessly over the last couple of years. Hence, market participants and policy makers have for some time been focusing on the prospects of yield curve inversion – historically a reliable signal of recessions. However, market participants and policy makers seem divided on what conclusions should be drawn from the curve’s signaling power. On the one hand are those who point to a reliable historical regularity that an inverted curve tends to precede recessions. On the other hand are those arguing that this time is different. I will in the following argue that the latter camp provides the most compelling arguments for why a flat or inverted yield curve does not necessarily indicate elevated recession risk in the US. Les videre

Plattformøkonomien

av Caroline Espegren, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Caroline-Espegren-NB-17522Airbnb og Uber er digitale plattformer som på ti år har gått fra å være små oppstartsselskaper til å bli store internasjonale selskaper med en anslått markedsverdi på flere titalls milliarder dollar. Plattformene innebærer endrede forretningsmodeller og markedsstrukturer med store implikasjoner for arbeidsmarkedet generelt og arbeidsforhold spesielt, samt for en rekke vare- og tjenestemarkeder. I dette innlegget vil jeg undersøke plattformøkonomien nærmere, og gi en oversikt over hvordan nye plattformer kan virke inn på makroøkonomien. Les videre

How important is the ECB for Norwegian interest rates?

av Saskia Ter Ellen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Saskia-Ter-Ellen-NB-15248If you have ever taken a course in international economics, you have probably been taught about the (Mundell-Fleming) ‘trilemma’: the inability to achieve i) a fixed exchange rate, ii) free capital mobility, and iii) autonomous monetary policy at the same time. A country needs to sacrifice one to obtain the other two goals. This implies that if a country has free capital mobility and wants to have an independent monetary policy, it needs to have a floating exchange rate. Therefore, Norges Bank can achieve price stability, whereas the Danish central bank’s main task is to maintain a stable exchange rate between the Danish krone and the euro. Les videre

Lavere potensiell vekst i Kina

av Bjørnar Slettvåg, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

De siste 3Bjørnar Slettvåg0 årene har BNP i Kina vokst med nær 10 prosent årlig i gjennomsnitt. I 2009 gikk landet forbi Japan som verdens nest største økonomi, og i årene etter finanskrisen sto Kina alene for rundt en tredjedel av den globale veksten. De siste årene har veksten avtatt. Det har gitt ringvirkninger hos Kinas største handelspartnere og i verdensøkonomien for øvrig, blant annet gjennom effekter på råvaremarkeder.  I dette blogginnlegget benytter vi et vekstregnskap for å se på hvilke strukturelle faktorer som har drevet veksten i Kina de siste tiårene, og gi et anslag på den potensielle veksten frem mot 2025. Les videre