Har dagens husholdninger et mer løssluppent forhold til gjeld?

av Bjørn Helge Vatne, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

Gjelden i norske husholdninger har økt kraftig etter årtusenskiftet, spesielt i yngre årsklasser.  Kan årsaken være at dagens husholdninger har fått et mer løssluppent forhold til gjeld, eller skyldes det noe annet?  Jeg forsøker å besvare dette spørsmålet ved å følge ulike årskull over livsløpet.

Norske husholdninger – det er deg og meg, og våre familier – tilpasser seg forskjellig. De fleste av oss tar opp lån i løpet av livet, først kanskje et studielån, senere bil- og boliglån.  Gjelden må betales ned ved hjelp av fremtidig inntekt, eller ved salg av eiendeler – først og fremst bolig. Tar vi opp for mye gjeld kan det ha store konsekvenser for vår økonomiske handlefrihet. Det kan være lettere å ta opp gjeld enn å nedbetale den. Hvis husholdningene samlet sett har fått for mye gjeld og må stramme inn mye, kan dette få ringvirkninger i økonomien som helhet.

For å svare på om dagens husholdninger har et mer løssluppent forhold til gjeld enn tidligere husholdninger, undersøker jeg om de har tatt opp mer gjeld enn sine forgjengere hvis vi tar hensyn til utviklingen i inntekt, renter og boligpris. I analysen sammenlikner jeg husholdninger i samme livsfase. Ideelt ville jeg fulgt hver husholdning gjennom hele livsløpet, men her begrenses jeg av datasettet fra SSB, som består av skattemeldinger fra 1987 til 2016. Jeg bruker derfor overlappende årskull til å tegne et bilde av gjeldsutviklingen over livsløpet. Jeg regner ut gjennomsnittet av samlet gjeld og inntekt i husholdningene for hvert årskull.  Årskullet bestemmes av fødselsåret til hovedinntektstakeren i hver husholdning. Vi følger årskullene i tiårs intervaller fra 1930 til 1990. Det eldste årskullet, født i 1930, er 57 år i 1987 og 86 år i 2016.  Det yngste årskullet, født i 1990, er 26 år i 2016.

Hvordan har gjeldsutviklingen egentlig vært?  Ta deg litt tid til å studere video 1, som viser gjennomsnitt av gjeld i de ulike årskullene fra 1987 til 2016. Hva ser du? Frem til årtusenskiftet ser yngre årskull ut til å følge i fotsporene til eldre årskull. Videre ser vi et velkjent mønster over livsløpet: Gjelden stiger i etableringsfasen, for senere å bli nedbetalt. Men, rundt år 2000 endres dette mønsteret, og gjelden tar av!  La oss se nærmere på aldersgruppen 35 år.  I 1995 hadde 35-åringene, det vil si årskullet 1960, i gjennomsnitt rundt 680 000 kroner i gjeld (se det nederste sorte punktet i figuren). Ti år senere hadde 35-åringene, det vil si årskullet 1970, dobbelt så høy gjeld (midterste sorte punkt), og i 2015 var den nesten tredoblet (øverste sorte punkt). Vi ser også at når et årskull har kommet opp på høye gjeldsnivåer, drar de det med seg i resten av livsløpet. Det er som sagt lettere å ta opp gjeld enn å nedbetale den.

Etter å ha sett video 1, vil du si at de yngre husholdningene har fått et mer løssluppent forhold til gjeld, eller skyldes den kraftige økningen i gjeldsopptak kanskje andre faktorer? La oss grave litt dypere i dette.

Størsteparten av gjelden til norske husholdninger er med pant i bolig. Boligkjøp er den viktigste årsaken til at husholdninger tar opp lån.  Hvilken bolig vi kjøper avhenger av flere forhold, som antall barn, inntekt, formue og hvilket nabolag du føler deg hjemme i.   Hvis boligverdien øker etter boligkjøpet, alt annet gitt, vil egenkapitalen øke. Mange boligeiere har nytt godt av den kraftige veksten i boligprisene som vi har sett på 2000-tallet.  Men boligpriser svinger. Hvis boligprisen skulle falle brått, kan gjelden i verste fall bli større enn boligverdien, og egenkapitalen er tapt.  Er du nødt til å selge i en slik situasjon, kan du få problemer.

Jeg vil derfor undersøke hvordan gjelden har utviklet seg i de ulike årskullene i forhold til utviklingen i boligpriser målt i gjennomsnitts kvadratmeterpris. I video 2 sjekker jeg denne utviklingen.

Forholdet mellom gjeld og boligprisen i årskullene i video 2 endrer seg ikke så mye. La oss igjen se på 35-åringene (de sorte punktene).  Gjelden i husholdninger som var 35 år i 1995 tilsvarte 100 kvadratmeter bolig. For 35-åringene i 2015 er nivået om lag det samme.

I følge Boliglånsforskriften skal bankene i sin kredittvurdering ta hensyn til at husholdningenes inntekt skal dekke alminnelige levekostnader (se SIFOs referansebudsjett) før de dekker renter og avdrag. Utviklingen i alminnelige levekostnader, spesielt kostnader til klær og sko, har vært gunstig siden tidlig på 2000-tallet blant annet som følge av billig import fra land som Kina. Bruker vi mindre av inntekten på alminnelige levekostnader, kan vi bruke mer av inntekten på å betjene gjeld.  Hvordan har dette påvirket gjeldsopptaket?

Ta en titt på video 3. Utviklingen i gjeld i forhold til inntekt, hvis vi tar hensyn til alminnelige levekostnader, over livsløpet er tilnærmet lik for alle årskull. For våre 35 åringer er gjelden omtrent fem ganger så stor som inntekten for alle årskull.  Det ser ut til at husholdningene har benyttet den gunstige utviklingen til å ta opp mer gjeld.

Hvor mye av inntekten en husholdning må bruke på å betjene gjelden avhenger av renten og lånets avdragsprofil. Datasettet jeg benytter inneholder informasjon om renteutgiftene, men dessverre ikke opplysninger om avdrag. I den perioden vi ser på har bankenes gjennomsnittlige utlånsrente falt fra over 16 prosent til under 4 prosent. Hva betyr denne renteutviklingen for andelen av inntekt som brukes på renteutgifter?  Den faller! I video 4 ser du at lavere rente har kommet alle årskullene til gode. For våre 35 åringer har renteutgiftene som andel av inntekt falt fra 35 prosent i 1995 til 18 prosent i 2015. I forhold til tidligere årskull kunne yngre årskull betjent betydelig høyere gjeld med den samme rentekostnaden.  Ut fra dette bildet, er det med andre ord lite som tyder på at husholdningene har fått et mer løssluppent forhold til gjeld, snarere tvert i mot.

Gjeldsopptaket for de ulike årskullene av husholdninger synes i stor grad å følge de økonomiske forholdene som husholdningene har opplevd. Perioden jeg ser på kjennetegnes av lav arbeidsledighet, fallende renter og god vekst i boligpriser. Er det likevel grunn til bekymring? De økonomiske forholdene kan endre seg brått.  Få av dagens husholdninger kan forestille seg renter på 16 prosent og boligprisfall lik det vi så på 1990-tallet. Rentekostnader og avdrag kan øke.  På det personlige plan kan du rammes av arbeidsledighet, sykdom eller skilsmisse.  En gjeld som i dag er overkommelig kan raskt bli en ubehagelig tung byrde. Hvor sårbar en husholdning er, avhenger av om den har stor nok buffer til å stå i mot hvis den økonomiske situasjonen forverrer seg. Hvis husholdningene samlet sett har fått for mye gjeld og må stramme inn mye, kan dette få ringvirkninger i økonomien som helhet. Norges Bank følger derfor utviklingen i husholdningenes gjeld nøye.

La meg oppsummere.  Selv om gjelden tok av på 2000-tallet, spesielt for yngre årskull, ser det ut til å ha økonomiske forklaringer. Gjelden har i hovedsak utviklet seg i takt med utviklingen i inntekt, renter og boligpriser. Derfor, sett fra husholdningenes side, kan gjeldsopptaket forklares med den økonomiske utviklingen. Analysen jeg presenterer her gir lite grunnlag for å hevde at gjeldsveksten skyldes at yngre årskull har fått et mer løssluppent forhold til gjeld.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

 

 

 

 

1 tanke om “Har dagens husholdninger et mer løssluppent forhold til gjeld?

  1. Petter

    Mer løssluppent, men samtidig også nødvendighet. Om alle tar opp gjeld løper prisene fra dem som ikke tar opp gjeld. Altså har de ikke noe annet valg enn å ta opp gjeld for å kunne henge med i konkurransen.

    Liker

Det er stengt for kommentarer.