Forståelig pengepolitikk

av Ingrid Sevang Solberg, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Solberg-NB-12133Norges Bank hevet styringsrenten i september, og trolig settes den videre opp i år. Høyere renter betyr dyrere boliglån. Fram til neste lønnsøkning må de fleste bruke eller spare litt mindre enn de har gjort i det siste. Det var meningen. Men vet du hvorfor Norges Bank mente at det var en god idé? Og spiller det noen rolle om folk flest forstår hvorfor sentralbanken gjør som den gjør?

Går vi noen tiår tilbake, var svaret på det siste spørsmålet nei. Rentebeslutninger ble i liten grad forklart, og det ble sagt minst mulig om planen for rentesettingen fremover. Alan Greenspan, som var sentralbanksjef i USA fra 1987 til 2006, illustrerte det med sitatet «Since I became a central banker, I have learned to mumble with great incoherence. If I seem unduly clear to you, you must have misunderstood what I said.» Også her i Norge ble det lenge sagt lite, og det var ikke nødvendigvis meningen at folk skulle forstå hvordan pengepolitikken virket eller sentralbanken tenkte, omtalt blant annet av Qvigstad og Schei.

De siste tjue årene har sentralbankverdenen tatt sjumilssteg mot åpenhet. Det er blitt vanlig å publisere prognoser for økonomien i detaljerte pengepolitiske rapporter. Det inviteres til pressekonferanser, og antallet taler har mangedoblet seg. I mange land publiseres også referater fra diskusjonene i styremøtene der pengepolitikken drøftes.

Hvorfor er åpenhet viktig?

En grunn til den økte åpenheten er at sentralbankene har skjønt at åpenhet i seg selv kan bidra til å stabilisere økonomien. Hvis husholdninger og bedriftsledere vet mer om hvordan økonomien vil utvikle seg og hva sentralbanken vil gjøre for å stabilisere den, blir de mindre usikre og kan lettere ta avgjørelser om forbruk, investeringer, låneopptak, sparing osv. Folks forventninger er spesielt viktige for en sentralbank med et inflasjonsmål. Norges Banks hovedoppgave i pengepolitikken er å sørge for at den årlige veksten i konsumprisene er nær 2 prosent over tid. Hvis husholdninger og bedrifter tror at vi kommer til å klare det, kan de ta det innover seg når de fatter økonomiske beslutninger. Jo flere som forventer at prisveksten blir nær inflasjonsmålet og oppfører seg deretter, jo lettere blir det for sentralbanken å nå målet sitt.

Et annet argument for åpenhet er at sentralbanken må kunne ses i kortene. Det er en forutsetning for å kunne kontrollere at oppdraget folkevalgte har gitt sentralbanken forvaltes på en god måte. Det er gode grunner til at pengepolitikken er delegert til et uavhengig organ. Blant annet vil folkevalgte kunne vegre seg mot å fatte upopulære beslutninger, se bl.a. Kydland og Prescott (1977). Men det er viktig å legge til rette for at folkevalgte kan kontrollere det en uavhengig sentralbank gjør.

De siste årene har sentralbankenes arbeid med åpenhet tatt en ny vending. Ny forskning har vist at det ikke holder å være åpne, se bl.a. Binder (2017), Haldane og McMahon (2018), Coibion et al. (2018) og D’Acunto et al. (2018). Det er ikke nok at noen få innvidde forstår og bidrar til riktigere prising i finansmarkedene. Pengepolitikken fungerer bedre hvis det sentralbanken sier og gjør, er forståelig for flere. Å nå ut til et bredere publikum kan bidra til forankringen av inflasjonsmålet, gjennomslaget til pengepolitikken og den generelle tilliten til sentralbankene og finanssystemet. Hvis du skjønner hvorfor Norges Bank gjør noe, er det mer sannsynlig at du tenker at det er fornuftig. Da er også sjansen større for at du er enig i bildet vi tegner av utviklingen i økonomien og at du tror på at inflasjonen om noen år vil være omtrent 2 prosent. Det kan bidra til en mer stabil økonomisk utvikling.

Tillit bidrar til forståelse, og forståelse bidrar til tillit. Hvis folk ikke har tillit til sentralbanken, begrenses både legitimiteten og gjennomslaget til politikken. Ifølge OECD har folk i Norge høy tillit til både hverandre og til styresmaktene sammenlignet med i andre land. Omdømmeundersøkelser tyder på stor tillit til Norges Bank sammenlignet med andre norske etater og organisasjoner. Tillit er et godt utgangspunkt, men den kan ikke tas for gitt. For eksempel kan skepsisen til Norges Bank øke hvis folk opplever det som unødvendig og urimelig at rentene øker. Uten gode og forståelige forklaringer kan upopulære beslutninger gå på tilliten løs.

Nye tiltak for økt tillit og forståelse

Internasjonalt er sentralbankenes arbeid med å gjøre seg bedre forstått delvis begrunnet med et behov for å gjenreise tilliten til finansbransjen etter finanskrisen. Sentralbanken i Storbritannia har ledet an med en tydelig ambisjon om å øke kunnskapsnivået i befolkningen og nå ut til flere. I tillegg til å publisere forenklede forklaringer av pengepolitikken og korte videoer som illustrerer sentrale begreper, har banken bidratt med undervisningsmateriell til skoler. De ansatte har også besøkt skoler og selv undervist, og det er blitt arrangert folkemøter om økonomi. For å nå ut til flest mulig er sosiale medier i økende grad blitt tatt i bruk. Flere andre sentralbanker har også laget enklere og mer tilgjengelige forklaringer på pengepolitikken og tatt i bruk nye kanaler for å formidle budskapet.

Enklere å forstå norsk pengepolitikk

Norges Bank forsøker også å nå ut gjennom ulike kanaler. I tillegg til mer tradisjonelle publikasjoner og foredrag, har banken sitt eget kunnskapssenter som man kan besøke og lære mer om bankens oppgaver og sentrale økonomiske problemstillinger. Nytt av fjoråret var bloggen der du leser dette innlegget og hvor bankens ansatte skriver om spørsmål de jobber med.

Pengepolitisk rapport er Norges Banks viktigste kanal for formidling av pengepolitikken.  Der forklarer vi hva vi tror om utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Vi kommer med spådommer om utviklingen fremover, og vi analyserer og begrunner hvilken rente vi mener vil være den beste for å nå målene for pengepolitikken. Norges Banks pengepolitiske rapporter sier mer om avveiinger, vurderinger og framtidsutsikter enn de fleste tilsvarende rapporter i andre land. Blant annet er Norges Bank en av få sentralbanker som gir anslag på hva vi tror styringsrenten vil være i årene som kommer. Spørreundersøkelser tyder på at norske husholdninger oppfatter Norges Banks rentesignaler, men det betyr ikke at de får med seg hvorfor renten skal opp eller ned.

I høst begynte banken å publisere en kortere og enklere versjon av begrunnelsen for pengepolitikken. Nå kan du raskt oppdatere deg på hvorfor styringsrenten ble hevet i september og hva som var de viktigste vurderingene i desember da renten ble holdt uendret.  Tanken er å komme med noe tilsvarende hver gang vi publiserer pengepolitisk rapport. Målet er at samfunnsinteresserte mennesker enkelt og raskt skal kunne få en forståelig forklaring på rentebeslutningen. Forhåpentligvis gjør det at vi når ut til flere med både hva vi gjør og hvorfor.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.