Hvordan formes husholdningenes inflasjonsforventninger?

av Vegard Høghaug Larsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank, Leif Anders Thorsrud, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI og Julia Zhulanova, doktorgradsstudent, Handelshøyskolen BI.

Vegard-Hohaug-Larsen-NB-16728- Foto_Nils_Stian_AasheimLeif-Anders-Thorsrud-NB-16066- Foto_Nils_Stian_AasheimJulia ZÅ forstå forventingsdannelsen blant husholdningene er sentralt for utøvelsen av en god pengepolitikk. For eksempel antar de fleste sentralbanker i sine modeller at inflasjonen i dag er et resultat av hva folk forventer inflasjonen vil være i fremtiden. Det antas også at husholdningene kjenner til, og bruker, all relevant informasjon når de formulerer sine forventinger. Er det virkelig slik?

I praksis er det umulig å være oppdatert på alt til enhver tid, og det er naturlig å tenke seg at det er en (kognitiv og økonomisk) kostnad for husholdningene å tilegne seg ny informasjon. I en slik verden blir medienes rolle som informasjonsformidlere viktig for husholdningenes forventningsdannelse. Selv om det er lett å argumentere for medienes rolle som informasjonsformidlere, og at informasjon er fundamentalt viktig i de fleste økonomiske teorier, er medienes rolle relativt lite studert i økonomifaget.

I en ny forskningsartikkel undersøker vi hvordan media påvirker husholdningenes inflasjonsforventninger. Vi fokuserer på forventet inflasjon ett år frem i tid, målt ved hjelp av spørreundersøkelser gitt til amerikanske husholdninger utført av “University of Michigan Surveys of Consumers”. Vi starter med å undersøke om husholdningenes rapporterte forventninger faktisk bygger på all tilgjengelig informasjon. Hvis ikke, refererer vi til dette som informasjonsrigiditeter. Dernest ser vi nærmere på medienes potensielle rolle i forventingsdannelsen.

Er husholdningenes inflasjonsforventninger basert på all tilgjengelig informasjon?

Vi besvarer dette spørsmålet ved hjelp av et rammeverk foreslått av Coibion og Gorodnichenko (2015). De viser at hvis husholdningenes anslagsfeil kan forklares med deres anslagsrevisjoner, er dette bevis for at informasjonsrigiditeter er tilstede. Ved å estimere denne sammenhengen over tid finner vi at informasjonsrigiditeter er tilstede i store deler av perioden mellom 1990 og 2017. Men, vi finner også store variasjoner over tid. Dette er illustrert i Figur 1a. Hvis estimatet fra denne enkle modellen hadde vært null på ethvert tidspunkt ville vi kunne konkludere med at husholdningene bruker all tilgjengelig informasjonen når de oppdaterer sine forventinger. I forbindelse med resesjonene i amerikansk økonomi på begynnelsen av 1990- og 2000-tallet (markert i grått) kan det se sånn ut. I lange perioder på midten av 1990- og 2000-tallet er imidlertid estimatene langt fra null, og vi forkaster hypotesen om full informasjon.

VLJ3Figur 1: Figur 1a viser husholdningenes estimerte tidsvarierende informasjonsrigiditet. Vi rapporterer medianen samt 68% sannsynlighetsintervaller. Figur 1b viser faktiske (i svart) og predikerte inflasjonsforventninger (i grått). Grå områder er NBER daterte resesjoner.

Kan mediene hjelpe oss å forså variasjonene i informasjonsrigiditetene?

Det er naturlig å spørre seg om hva som kan forklare variasjonen over tid som vi observerer i figur 1a. For å undersøke om mediedekning kan være en forklaringsfaktor benytter vi oss av tekstanalyse og maskinlæringsverktøy på et rikt utvalg av 11 millioner nyhetsartikler fra “Dow Jones News Archive”. Vi lager estimater på hvilke emner det skrives om, og dette gir oss tidsserier som beskriver innhold og sentiment i nyhetene over tid. Vi bruker disse seriene til å forklare husholdningenes inflasjonsforventinger.

Vi finner at en enkel empirisk modell for inflasjonsforventningene som bare er basert på nyhetsseriene fanger opp det meste av de faktiske forventningene, se figur 1b.

VLJ4Figur 2: Kan vi forklare informasjonsrigiditeter med persistens og støy i nyhetene? Figuren viser regresjonsresultater ved hjelp a “violin-plots” for de ulike spesifikasjonene. Vi estimerer her mange ulike modeller der den tidsvarierende informasjonsrigiditeten er variabelen vi ønsker å forklare med persistens og støy (flere forklaringsvariabler er inkludert i spesifikasjon II og III). Figuren viser fordelingen av de estimerte parameterne for effekten av støy (i lysegrått) og persistens (i mørkegrått). Gjennomsnittsanslag pluss/minus et standardavvik er vist ved de røde strekene. Støy har en positiv koeffisient, mens persistens ser har en negativ (gjennomsnittlig) effekt på informasjonsrigiditetene.

Sammenhengen mellom media og informasjonsrigiditeter

Vi finner at nyhetene er informative for husholdningenes inflasjonsforventninger. For å teste om media også kan forklare informasjonsrigiditetene, setter vi opp en enkel teoretisk modell der husholdningens inflasjonsforventninger blir formet av hvordan media velger å rapportere nyhetene. Denne modellen tilsier at persistens og støy i nyhetene skal forklare de tidsvarierende informasjonsrigiditetene som vi ser i figur 1a. Med persistens mener vi et nyhetsbilde som holder seg fast ved at det rapporteres på de samme type temaer over tid. Vårt mål på støy er basert på hvor vanskelig det er å identifisere hva det skrives om.  Høyere persistent fører til at det er enklere for husholdningene å oppdatere seg, mens mer støy fører til at det blir vanskeligere å få god informasjon. Med utgangspunkt i dette teoretiske resultatet bruker vi nyhetsdataene til å lage mål på persistent og støy i mediene. Figur 2 viser resultatene fra en test av denne teorien der vi estimerer en modell som forklarer den tidsvarierende informasjonsrigiditeten med persistent og støy i nyhetene. Det er potensielt mange faktorer som kan påvirke rigiditeten, så vi estimerer flere spesifikasjoner der vi inkluderer et stort antall mulige forklaringsvariabler. Figuren viser fordelingen av de estimerte effektene av støy (i lysegrått) og persistens (i mørkegrått). Vi finner at økt persistens i nyhetene reduserer informasjonsrigiditetene, mens økt støy i nyhetene øker informasjonsrigiditetene. Våre empiriske resultater støtter altså opp om vår enkle teorimodell der husholdningene lærer om inflasjon gjennom mediene.

Betydning for pengepolitikken

Vi har sett at mediene har en rolle i å forklare både inflasjonsforventninger og inflasjonsrigiditetene.  Hvis en sentralbank ønsker å forme husholdningenes inflasjonsforventninger for å stabilisere økonomien er det derfor viktig å kjenne til og ta innover seg medienes rolle ved utformingen av sentralbankens kommunikasjonsstrategi.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s