Nytt gjeldsregister: Mange har litt forbruksgjeld – noen få har mye

av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

Vi har tatt en første kikk på det nye gjeldsregisteret for usikret privat gjeld. Tallene viser at «alle» har tilgang til minst ett kredittkort. Nesten 30 prosent av befolkningen har forbruksgjeld, enten på kredittkortet eller som nedbetalingslån. De aller fleste har gjeld under 50 000 kroner. Personer mellom 36 og 64 år har den høyeste forbruksgjelden, mens de over 65 år har relativt sett mest gjeld med betalingsproblemer.

Alle banker (og finansieringsforetak) som låner ut penger til privatpersoner uten å ta sikkerhet, skal nå rapportere saldo og betingelser til de to leverandørene av det nye gjeldsregistret (Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS).  Gjeldsregistret skal gjøre det vanskeligere å underslå hvor mye gjeld man allerede har når man søker om nye lån og enklere for bankene oppfylle sin undersøkelsesplikt når de gir lån. Registeret gjør det også enklere å holde oversikt over egen gjeld og hva som er betingelsene på lånene man har tatt opp.

Tilgang til lån gir fleksibilitet i privatøkonomien fordi forbruk og inntekt ikke trenger å sammenfalle i tid. Når man trenger likvide midler, kan man ta opp et usikret lån i stedet for å selge eiendeler eller vente på at man klarer å spare opp beløpet.

Gjeldsregisteret omfatter alle usikrede lån, men ikke alle usikrede lån er forbrukslån. Vi vil i det følgende bruke begrepet forbrukslån om rentebærende saldo på kredittkort og nedbetalingslån med nominell rente over 8 prosent. Til sammenlikning kan vi nevne at i Forbrukerportalen annonseres billigste forbrukslån i midten av august 2019 med en rente på 8,9 %. Om lag 70 prosent av gjelden i gjeldsregistret er å oppfatte som forbrukslån.

Har man et rentebærende forbrukslån for en kortere periode, er kostnaden begrenset. Dersom man ikke nedbetaler lånet raskt, kan renteutgiftene fort bli store. Får man først problemer med å nedbetale et forbrukslån, er det høy risiko for mislighold.

Låneopptak er den enkeltes ansvar, men mislighold rammer flere enn låntaker selv. Banken som har lånt ut pengene risikerer selvfølgelig å måtte ta tap, men også andre som har gitt lån til den samme personen (for eksempel boliglån), eller som har ubetalte krav (som håndverkere), kan få problemer med å få tilbake sine penger. Inkasso og krav om konkurs har store privatøkonomiske konsekvenser og kan påvirke familie og andre som er avhengig av låntakerens inntekt. Dersom tap på utlån – også til forbruk – blir store, kan det ha negative konsekvenser for hele det finansielle systemet og være en mulig trussel mot finansiell stabilitet.

Hva slags informasjon ligger i gjeldsregisteret?

Gjeldsregisteret skal omfatte «all gjeld til privatpersoner som ikke er sikret med registrert panterett i formuesgode som tilhører vedkommende». Gjelden deles i tre kategorier:

  • Nedbetalingslån er lån med kjent nedbetalingstid.
  • Rammelån er en kredittramme kunden kan trekke på. I all hovedsak er dette knyttet til kredittkort. Ofte er bruk av kredittkort ikke rentepliktig før etter noe tid.
  • Faktureringslån er et ikke-rentepliktig lån som skal betales tilbake innen en bestemt tid.

Gjeldsregistret gir bare status på nåværende lån. Det har ikke informasjon om kreditthistorie, verken på nåværende eller tidligere lån. Gjeldsregistret oppgir rente på lånet og faste gebyrer, men ikke oppstartsgebyrer. Man kan derfor ikke beregne en eksakt effektiv rente. Registeret inneholder ikke oversikt over annen kortsiktig gjeld som har sikkerhet som for eksempel billån eller pantelån.

Foretak som rapporterer forbrukslån til registeret kan deles i tre grupper:

  1. Tradisjonelle banker, som i hovedsak gir forbrukslån i form av låneramme på kredittkort. Disse holder om lag 30 prosent av forbrukslånene.
  2. Banker som har spesialisert seg på forbrukslån, slik som Bank Norwegian og Komplett. Disse gir mest nedbetalingslån og holder om lag 60 prosent av forbrukslånene.
  3. Inkassoforetak som har spesialisert seg på å kjøpe tapsutsatte forbrukslån fra andre banker (for eksempel Lindorff). De holder om lag 10 prosent av forbrukslånene.

Hva forteller gjeldsregisteret om norske husholdningers forbruksgjeld?

Om lag 75 prosent av befolkningen over 18 år er registrert i gjeldsregisteret per 6. september 2019. De fleste står der fordi de har et kredittkort (eller flere – i snitt har de som er registrert 1,8 kort hver).

Nesten 30 prosent av befolkningen har rentebærende forbruksgjeld. Totalt utgjør dette 127 milliarder kroner i gjeld, noe som tilsvarer litt over 30 000 kroner per person over 18 år i Norge.

Gjeldsregisteret viser at norske husholdninger har nesten 270 milliarder kroner i låneramme på sine kredittkort, i snitt om lag 85 000 kroner per person med kredittkort, se tabell 1. I vårt uttrekk har husholdningene brukt om lag 30 prosent av denne kredittrammen. Den rentebærende saldoen er i snitt om lag 18 000 kroner per person, eller 57 milliarder kroner totalt. Ikke-rentebærende saldo på kredittkortet er i snitt like over 7 000 kroner (i tillegg kommer ikke-rentebærende gjeld på faktureringskort, som tilsvarer om lag 10 % av ikke-rentebærende gjeld på rammelån).

Det største andelen av forbruksgjelden er imidlertid nedbetalingslån. Totalt har bankene gitt 77 milliarder kroner som forbrukslån på denne måten. De som har slike forbrukslån har i snitt en gjeld på nesten 240 000 kroner per person.

Fordelingen av gjelden er svært ulik, se figur 1. Halvparten av de som har forbruksgjeld har gjeld under 25 000 kroner, men dette utgjør mindre enn 5 prosent av den samlede forbruksgjelden, se figur 2. Litt over 5 prosent har gjeld over 500 000 kroner. De holder til gjengjeld nesten 40 prosent av samlet gjeld.

HB1

Den høyeste forbruksgjelden er i gruppen 45 til 54 år, tett fulgt av gruppen 35 til 44 år, se figur 3. Dette er også aldersgruppene med høyest gjennomsnittsinntekt. For de fleste er gjelden liten. Selv i gruppen 45-54 år har medianlåntakeren under 50 000 kroner i forbruksgjeld. Noen har imidlertid tatt opp store lån – de 5 prosent med mest gjeld, har gjeld over 600 000 kroner.

HB2

I pressen har man trukket fram forbrukslån som en mulig kilde til finansiering av egenandel ved kjøp av bolig, særlig for førstegangskjøpere. Per i dag kan vi ikke koble informasjon om boligkjøp med forbruksgjeld i vårt datasett. Men norske førstegangskjøpere er normalt i aldersgruppen 25-34 år. Denne gruppen utmerker seg ikke med spesielt høy forbruksgjeld i figur 3. Nær 36 000 personer, som tilsvarer 5 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen, har registrert forbruksgjeld over 100 000 kroner. Det er en lavere andel enn i aldersgruppene mellom 35 og 54 år.  Dette utelukker ikke at enkelte kan ha benyttet forbrukslån som tilleggsfinansiering ved boligkjøp.

Bør vi være bekymret over det gjeldsregisteret forteller oss?

Gjeldsregisteret bekrefter at de fleste nordmenn har tilgang til forbrukskreditt, og at en god del av oss bruker denne tilgangen aktivt. Vi antar at for de fleste er dette en kalkulert kostnad og risiko.

For noen vil likevel gjeldsbyrden – stor eller liten – ikke lenger være overkommelig. Rundt 10 prosent av den registrerte forbruksgjelden holdes av inkassoselskapene. Det er et høyt tall sammenliknet med betalingsproblemer på andre typer lån bankene gir.  Gjelden i inkassoselskapene domineres av rammelån. Medianlånet med betalingsproblemer er ganske lite, under 50 000 kroner, se figur 4. Aldersgruppen over 65 år er klart overrepresentert i gruppen med betalingsproblemer når vi sammenlikner med hvor stor andel av samlede forbrukslån som er i denne gruppen.

HB3

Gjeldsregisteret er en nyvinning som gir bedre kredittvurderinger

Det nye gjeldsregisteret gir ny innsikt i bruken av gjeld uten pant. Vi finner at de fleste har tilgang til forbrukslån, mange har litt forbruksgjeld, noen får har mye – og at det er de eldste som relativt sett synes å ha mest betalingsproblemer.

Det nye registeret gir bankene et riktigere bilde av lånesøkers økonomiske situasjon, og det gir privatpersoner bedre mulighet til å holde oversikt over egen gjeld. Men registeret gir ikke et komplett bilde. Først når man får registrert all gjeld – også gjeld med pant – har bankene og privatpersoner et fullstendig bilde av gjeldssituasjonen. Det vil gi bedre sikkerhet i kredittprosessene, og bedre oversikt over privatøkonomien. Flere har tatt til  orde for en slik utvidelse, herunder en arbeidsgruppe om kredittregister i Norge satt ned av Finansdepartementet i 2018 (se s. 38).

Tallgrunnlag: Gjeldsregisteret AS den 6. september 2019. Alle tall Norges Bank analyserer er anonymisert og Norges Bank publiserer bare aggregerte størrelser.

HB tabell

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

7 tanker om “Nytt gjeldsregister: Mange har litt forbruksgjeld – noen få har mye

  1. Skeptisk

    Noen få? Alt er relativt..

    «Litt over 5 prosent har gjeld over 500 000 kroner. De holder til gjengjeld nesten 40 prosent av samlet gjeld».

    Med en samlet gjeld på 77 mrd kan det bety at 60.000 nordmenn har minst 500.000 i forbruksgjeld. Det kan også bety at 30.000 nordmenn har minst 1 million i forbruksgjeld. Eller at 15.000 nordmenn har minst 2 millioner i forbruksgjeld osv, men minst en halv million i forbrukslån altså.

    Finanstilsynet har i løpet av det siste året gjennomført stedlige tilsyn i flere banker med forbruks­lån som sentralt virksomhetsområde. Tilsynene avdekket blant annet mangler ved bankenes kredittvurdering. Ved vurderingen av kundenes betjeningsevne, tok ikke bankene hensyn til alle relevante utgifter eller de undervurderte utgiftene til livsopphold.
    – Kunder som i henhold til Finanstilsynets retningslinjer ikke burde fått forbrukslån, fikk likevel inn­vilget lån, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

    Hvis vi antar at disse har forbrukslån fordi det ikke lot seg gjøre å bake dette inn i boliglånet pga manglende sikkerhet eller manglende betjeningsevne, så innebærer det potensielt 60.000 boliger på tvangssalg som er mer enn det som ligger ute til salgs på Finn.no

    Og når Finanstilsynet nå foreslår at grensen for gjeld i forhold til inntekt (maksimal gjeldsgrad) reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt, så er det vel rimelig å anta at denne gruppen heller aldri vil får refinansiert forbruksgjelden til boliglånsrente.

    Har man noen gang hatt en større andel av befolkningen som i praksis ikke er kredittverdige?

    Liker

    Svar
  2. Haakon Solheim

    Hei Skeptisk.

    Takk for kommentar!

    Om det er flere som ikke er kredittverdige i dag enn før, er vanskelig å si. Det vi i hvert fall kan være enige om, er at gjeldsnivået aldri har vært høyere enn det er i dag. Det var 64 500 personer som hadde mer enn 500 000 kroner i forbruksgjeld i begynnelsen av september 2019. Det er mange mennesker, men det er ikke så stor andel av befolkningen. Det er heller ikke sikkert at det er de med stor gjeld som tar den største risikoen. Mange av de som misligholder forbruksgjeld, har mye mindre lån enn 500 000 kroner.

    Vennlig hilsen
    Haakon

    Liker

    Svar
  3. Andreas

    Takk for en mer dybde analyse som sammen med etterfølgende artikler i E24 viser mer detaljert bildet av gjelden, fanget opp av gjeldsregisteret. Vi gleder oss til i fremtiden kunne analysere dataene.

    Foreløpig åpner overnevnte for noen spørsmål og kommentarer.

    Overraskende samles det inn data om kausjonsansvar, 25 MRD, i lovverket knyttet til «Boliglånsdirektivet» og «Forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån» vedrørende 5 ganger inntekt, fremkommer ikke om kausjonsansvar skal medtas i beregning eller ikke, grunnlaget for å hente inn denne informasjonen må jo være for å bruke den til annet enn for statistikk, for da burde registrene også hentet inn mye mer tilgjengelig informasjon om lånene. Er det grunnet innsikt for den enkelte privatperson i egne gjelds og kausjonsforhold at dette er med?
    I artikkelen deres knyttes beløpet til boliglån, mens Gjeldsregisteret opplyser at det er knyttet til kausjon av forbrukslån.

    For oss som yter folkefinansiering av usikrede lån til private registrerer vi, med overraskelse og glede, at dere benevner kun lån med nom. rente over 8% som forbrukslån.
    De lån vi har folkefinansiert ligger med en gjennomsnittsrente på under 8% (4,5-8,5%). Her registrerer jeg at vi kanskje trenger en navnekonkurranse på lån under 8%, eller kanskje alt Norges Bank har kommet opp med ett?

    I vårt naboland Sverige, er det nå lånt ut over 4 MRD gjennom folkefinansiering, og aktørene refinansierer nisjebankenes lån til lavere renter. Og etter hva vi forstår, vokser utlån gjennom folkefinansieringsaktørene mer enn veksten gjennom tradisjonelle banker.
    Det er derfor leit å konstatere at norske aktører, som PERX, ikke har tilgang til å rapportere inn våre utlån til gjeldsregistreret. Oversikten over lånesøkers gjeld får vi ut ved at lånsøker laster opp sin egen rapport, men fy om vi skulle gi fra oss innsikten vår til registeret. Vil folkefinansiering i Norge utvikle seg som i Sverige, vil dette på sikt gjøre registeret svært lite formålstjenelig.

    Jeg må si meg enig med «Skeptisk» i at det er svært leit at banker tidligere uvørent har utstedt forbrukslån og kredittkort og dermed satt, om ikke mange, men likevel over 30 000 mennesker med deres familie i en umulig økonomisk posisjon.
    Våre undersøkelser viser at flertallet av låntakere innen dette segmentet ikke kan forskjell mellom nom. og effekt rente. Ei heller hvilken rente de betaler på lånene sine. Dette er en grov utnyttelse av de svake i samfunnet.

    Liker

    Svar
    1. Haakon Solheim

      Hei Andreas.

      Takk for kommentar og interessante refleksjoner. Du har kanskje allerede sett at vi har publisert en ny blogg om folkefinansiering, som kanskje er av interesse?

      Vennlig hilsen
      Haakon

      Liker

      Svar
      1. Andreas

        Ja takk. er veldig takknemlig for at Norges Bank bringer utfordringene og tematikken på dagsorden i et mer konstruktivt miljø.
        Vi som fokefinansiør avviser nå over 99% av søknader grunnet informasjon fra gjledsregisteret (som vi ennå ikke får direkte tilgang til, eller får registrert inn til).
        mvh
        PERX Andreas

        Liker

  4. Skeptisk

    Hei igjen,

    Ser flere later til å ha blitt tatt på sengen av disse siste tallene:
    https://e24.no/privatoekonomi/i/g7KgLA/ny-sjokkfasit-om-forbrukslaan-fant-53-skjulte-milliarder

    «60 prosent av den totale forbruksgjelden tilfaller en mindre gruppe bestående av 206.873 personer, viser de ferske tallene.»

    «Og disse vel to hundre tusen personene skylder i snitt 420.230 kroner, viser tallene. Årrestad mener man her har passert et «faretruende høyt nivå» på forbrukslån, og noen skylder enda mer.»

    Spørsmål:
    – Sist dvs i september var det 64.500 personer med lån over 500.000 (ref dette kommentarfeltet). Er det flere i denne gruppen eller har bare gj.snitt gjelden økt?
    – Er det mulig å få vite mer om antall, volum og snitt gjelden til de som har mer enn 500.000 i forbruksgjeld?

    Jeg er primært opptatt av de med lån over kr 500.000 siden de i praksis ikke får flyttet på seg eller refinansiert seg til lavere rente, fordi 18 av 19 forbrukslånsbanker har kr 500.000 som maksimal lånebeløp. Den 19. banken har 600.000 som maksimumsbeløp er langt i fra den billigste. Her er det ikke noe fungerende marked som kan ta i mot den skrikende etterspørselen etter et refinansieringsprodukt.

    Som tidligere nevnt har Finanstilsynet kritisert flere forbrukslånsbanker for slett kreditthåndverk og feil i sine modeller. Dette er mager trøst for de som nå har for høy gjeldsbelastning. Jeg gjetter at flere nå lever under SIFOs referansebudsjett for å holde hjulene i gang. Hvis Norges Bank nå etterhvert beslutter å sette opp renten for å styrke krona, så kan det bli «the straw that broke the camel’s back» i mangel på et dekkende norsk ordtak. Rentesesitiviteten ute hos forbruker har vel aldri vært så høy, og det virker ikke betryggende at myndighetene ikke virker å ha
    kontroll, dette er jo tall man har hatt lovhjemler til å innhente på detaljnivå lenge før gjeldsregisteret kom på plass.

    Liker

    Svar
    1. Haakon Solheim

      Hei Skeptisk.

      De aller fleste av de som er registrert med over 500 000 kroner i rentebærende gjeld i gjeldsregisteret, har rente under 8 %. Vi regner ikke det som forbruksgjeld. Det står litt mer om tallene i gjeldsregisteret i vår nye rapport Finansiell stabilitet 2019, som ble publisert 5. november, se https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Publikasjoner/Finansiell-stabilitet—rapport/finansiell-stabilitet-2019/.

      Vennlig hilsen
      Haakon

      Liker

      Svar

Legg igjen en kommentar til Skeptisk Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s