av Andreas Kostøl, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.
Internett har digitalisert søkeprosessen i arbeidsmarkedet. Det startet med søkemotorer og jobbportaler som endret hvordan arbeidsgivere og jobbsøkere fant hverandre. Jobbportalene reduserte kostnadene ved å utlyse en stilling, og gjorde det enklere for bedrifter å nå ut til kandidatene. I dag finner en ledig jobb en arbeider automatisk med bruk av stordata og smarte algoritmer.
Dette digitale skiftet er tydelig i statistikken: Andelen jobbsøkere og arbeidsgivere som bruker internett til jobbsøking har økt fra 25 til 75 prosent i USA i løpet av 2000 til 2011. I 2015 ble nesten 70 prosent av stillingene lyst ut på nett. Denne trenden er ikke unik for USA: Figur 1 viser at andelen stillingsannonser på nett tredoblet seg i perioden fra 2003 til 2008.
Dette digitale skiftet har bidratt til at både arbeidsgivere og jobbsøkere tar i bruk mer effektive søketeknologier. Når begge sider av arbeidsmarkedet får tilgang til mer informasjon, er det rimelig å anta at det blir mindre informasjon- og søkefriksjon i markedet. Mindre søkefriksjon kan påvirke lønnen en arbeidssøker kan forhandle seg frem til, og bidra til at bedrifter finner bedre egnede kandidater. Dette kan gjøre «matchingen» i arbeidsmarkedet mer effektiv, og bidra til at arbeidsledigheten faller. Et slikt fall i arbeidsledighet vil være permanent, og har betydning for kapasiteten til en økonomi. Siden arbeidsledighet ofte brukes som et mål på press i økonomien, innebærer det at en økonomi kan opprettholde en stabil prisvekst med lavere arbeidsledighet enn tidligere.
Til tross for betydelige makroøkonomiske implikasjoner, vet vi imidlertid svært lite om internettets innvirkning arbeidsmarkedets evne til å matche kandidater og jobber. Denne mangelen på kunnskap kan i hovedsak forklares ved at det har vært vanskelig å oppdrive i) data for jobbsøkere og bedrifter som rekrutterer, og ii) kilder til tilfeldig variasjon i bruk av internett. Økonomisk teori antar ofte at bedrifter maksimerer profitt, og betaler en kostnad for å rekruttere talent. Når det blir billigere å rekruttere, vil bedrifter rekruttere mer. Statistisk teori tilsier at internettbruk ikke er tilfeldig, men trolig bestemmes av uobserverte faktorer som også påvirker en persons arbeidsmarkedsutfall. På individnivå er det derfor vanskelig å tallfeste effekten av internett på søkeeffektivitet fordi i) bedrifter ønsker å rekruttere mer samtidig som ii) internettbrukere på tidlig 2000-tall var grunnleggende forskjellige fra de som ikke brukte internett. Tidsseriedata hjelper lite, da effekten av internett er umulig å skille fra underliggende tidstrender.
I artikkelen «How Broadband Internet Affects Labor Market Matching» prøver vi å fylle dette kunnskapsgapet. To sentrale trekk ved det norske arbeidsmarkedet gjør det mulig. For det første tar vi utgangspunkt i en nasjonal bredbåndpolitikk som skapte stor geografisk variasjon i infrastruktur for bredbåndsinternett. Denne variasjonen i data er tilsynelatende tilfeldig, og drives ikke av husholdninger og bedrifters underliggende behov for internett. For det andre har forfatterne oppdrevet data om bedrifters ledige stillinger og bedriftsundersøkelser med kvalitativ informasjon om rekrutteringsbehov. Disse datakildene gjør det mulig å tallfeste hvordan bredbåndsinternett påvirker måten firmaer rekrutterer (f.eks. bruk av FINN.no), og hvor raskt ledige stillinger blir fylt. Dataene gjør det videre mulig å skille effekten av internett på firmaenes rekrutteringsbehov fra effekten på søkeeffektivitet. For å vurdere hvordan bedre tilgang til internett påvirker jobbmulighetene for arbeidssøkere og effektene på startlønn, bruker forfatterne arbeidskraftsundersøkelsen og arbeidsgiver-arbeidstaker data fra Statistisk Sentralbyrå.
Det er to brede konklusjoner fra studien. For det første finner vi at bredbåndsinternett gjorde rekrutteringsprosessen mer effektiv: Sannsynligheten for at bedrifter legger ut ledige stillinger på FINN.no økte, og bedrifter rapporterte mindre rekrutteringsproblemer umiddelbart etter utvidelsen av bredbåndsdekningen. Ledige stillinger ble fylt raskere, som tilsier at søkeeffektiviteten økte. Samtidig dokumenterer forfatterne en 20 prosents økning i sannsynligheten for å utlyse en stilling. Dette tyder på at internett økte etterspørselen etter arbeidskraft.
For det andre dokumenterer vi store gevinster av bredbåndstilgjengelighet for jobbsøkere. Vi finner at høyere bredbåndsdekning øker sjansen for å finne en jobb. Videre finner vi at gjennomsnittlig startlønn øker med 3-4 prosent blant arbeidssøkere som har full bredbåndsdekning sammenlignet med arbeidssøkere helt uten bredbåndsdekning. Dette funnet støtter ideen om at bedre matching forbedrer utsidealternativet for arbeidssøkere som forhandler lønn med potensielle arbeidsgivere. Å takke nei til et tilbud er ikke så farlig, når en arbeidssøker forventer å finne en annen jobb ganske raskt. Videre finner vi tegn til at internett forbedret kvaliteten i nye arbeidsforhold. Dette måles ved at nye arbeidsforhold med god bredbåndsdekning varer lengre enn arbeidsforhold som startes med lav bredbåndsdekning. Dette tyder på at internett kan ha økt produktiviteten ved å bedre tilgangen til informasjon om hverandres behov.
Vi viser at bedre tilgang til informasjon om jobber trolig driver våre hovedfunn: Internett øker sannsynligheten for at arbeidssøkere begynner å jobbe hos arbeidsgivere som ligger lenger borte fra deres hjemsted. Dette tyder på at internett øker størrelsen på lokale arbeidsmarkeder. Vi finner derimot ingen støtte for at internett øker sannsynligheten for å komme tilbake til arbeidsstyrken. Dette tyder på at informasjon om jobber var viktig for de som aktivt søker etter jobb, men at informasjonen ikke påvirket viljen til å søke etter jobb ellers stå i arbeidsstyrken. I artikkelen viser vi at konklusjonene våre er robuste mot en rekke alternative forklaringer.
Samlet sett taler funnene våre for at bedre informasjonsflyt kan redusere misforholdet mellom arbeidssøkere og ledige stillinger. Bedre søketeknologi vil gjøre matchingen mer effektiv, og dermed bidra til å redusere arbeidsledigheten. Vi tallfester denne effekten ved å bruke den teoretiske relasjonen som sier at en stabil arbeidsledighet krever at strømmene inn og ut av ledighet er like. Basert på denne likevekstrelasjonen beregner vi at bredbåndutbyggingen kan ha redusert arbeidsledigheten i Norge opp mot 20 prosent. Dette fallet i arbeidsledighet er permanent, og innebærer at norsk økonomi tåler en lavere arbeidsledighet (som er forenelig med stabil prisvekst) enn det norsk økonomi tålte før utbyggingen av bredbåndsinternett.
Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.
Arbeidsgruppen for alternative referanserenter i norske kroner (ARR) har anbefalt at overnattenrenten Nowa skal være alternativ referanserente i norske kroner. Nowa har eksistert siden 2011, men fra nyttår har Nowa blitt beregnet og publisert på en ny måte. I denne bloggen forsøker vi å svare på hva en alternativ referanserente er, hva Nowa er, hva som er endret siden nyttår og hva det egentlig betyr at Nowa er anbefalt som alternativ referanserente. 