av Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.
Siden finanskrisen i 2008 har sentralbanker i andre land gjort nye ting for å oppfylle sine oppdrag om stabil inflasjon. Flere av tiltakene har medført såkalt pengetrykking – som er at sentralbankene lager nye penger (elektronisk på konto, ikke sedler og mynt). I dette innlegget sammenligner jeg to tiltak som innebærer nye sentralbankpenger: kvantitative lettelser (QE) og helikopterpenger. QE virker gjennom lavere langsiktige renter. Helikopterpenger er i bunn og grunn finanspolitikk betalt av sentralbanken. Continue reading
Gjelden til husholdningene har mer enn femdoblet seg fra 1993 til 2015. For å forstå drivkreftene bak gjeldsøkningen er det nyttig å analysere hvilke grupper i befolkningen som står bak denne økningen. Jeg har dekomponert den årlige gjeldsøkningen på ulike grupper, basert på alder og om de kjøper og/eller selger eiendom, ved bruk av mikrodata for alle nordmenn fra 18 år og oppover.
Usikkerheten blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk økte i 2019, særlig blant dem som importerer mye fra utlandet. Mange venter at usikkerhet vil dempe aktiviteten deres det neste året, blant annet gjennom reduksjon og utsettelse av ansettelser og investeringer. Men usikre framtidsutsikter ser også ut til å motivere flere til å gå inn i nye markeder. 
Nesten all profittmotivert kriminalitet av en viss størrelse har behov for å hvitvaske utbyttet. En av finansnæringens utfordringer er å hindre at det finansielle systemet utnyttes for kriminelle formål. Hvitvasking kan svekke finansiell sektors integritet og omdømme, og i siste instans også finansiell stabilitet. Det har blitt rettet kritikk mot bankene for mangler i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking, og nordiske banker har blitt knyttet til alvorlige hvitvaskingssaker.