Monthly Archives: February 2020

QE og helikopterpenger – hva er forskjellen?

Helicopters with cash stacks

av Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Arne-Kloster-NB-12022

Siden finanskrisen i 2008 har sentralbanker i andre land gjort nye ting for å oppfylle sine oppdrag om stabil inflasjon. Flere av tiltakene har medført såkalt pengetrykking – som er at sentralbankene lager nye penger (elektronisk på konto, ikke sedler og mynt). I dette innlegget sammenligner jeg to tiltak som innebærer nye sentralbankpenger: kvantitative lettelser (QE) og helikopterpenger. QE virker gjennom lavere langsiktige renter. Helikopterpenger er i bunn og grunn finanspolitikk betalt av sentralbanken. Continue reading

Hvem har tatt opp all gjelden?

av Kjersti Næss Torstensen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

kjersti_torstensenGjelden til husholdningene har mer enn femdoblet seg fra 1993 til 2015. For å forstå drivkreftene bak gjeldsøkningen er det nyttig å analysere hvilke grupper i befolkningen som står bak denne økningen. Jeg har dekomponert den årlige gjeldsøkningen på ulike grupper, basert på alder og om de kjøper og/eller selger eiendom, ved bruk av mikrodata for alle nordmenn fra 18 år og oppover.[i] Continue reading

Økt usikkerhet blant norske bedrifter

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Haaskjold-NB-17266Usikkerheten blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk økte i 2019, særlig blant dem som importerer mye fra utlandet. Mange venter at usikkerhet vil dempe aktiviteten deres det neste året, blant annet gjennom reduksjon og utsettelse av ansettelser og investeringer. Men usikre framtidsutsikter ser også ut til å motivere flere til å gå inn i nye markeder. Continue reading

Hvitvasking og det finansielle systemet

av Inga-Malene Huse, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Inga-Malene-Huse-NB-17676- Foto_Nils_Stian_AasheimNesten all profittmotivert kriminalitet av en viss størrelse har behov for å hvitvaske utbyttet. En av finansnæringens utfordringer er å hindre at det finansielle systemet utnyttes for kriminelle formål. Hvitvasking kan svekke finansiell sektors integritet og omdømme, og i siste instans også finansiell stabilitet. Det har blitt rettet kritikk mot bankene for mangler i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking, og nordiske banker har blitt knyttet til alvorlige hvitvaskingssaker. Continue reading