Ikke første gang Norge er i hardt vær

av Øyvind Eitrheim, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

oyvind-Eitrheim-NB-11922Den globale koronakrisen kan gå inn i historien som et av de verste tilbakeslagene verdensøkonomien har opplevd. Flere spår også kraftig negativ vekst i norsk BNP i 2020. Men har Norge noen gang opplevd lignende? Svaret er ja. BNP falt kraftig i 1917, flere ganger i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig. Men det har vært verre. Nå har vi ikke BNP-tall lengre tilbake enn til 1816, men når vi ser på gjennomsnittlig reallønn, som har utviklet seg ganske parallellt med BNP per capita, så har vi tall tilbake til 1726. Da finner vi den største nedgangen da Terje Vigen rodde til Danmark etter korn under Napoleonskrigen. Den gangen ble reallønningene halvert. 

IMF har nylig presentert tall som antyder at BNP vil falle med 6.3 prosent i 2020. Prognosen fra Statistisk sentralbyrå antyder et fall på 4.0 prosent.[1] Vi må helt tilbake til de to verdenskrigene i det 20de århundret og mellomkrigstiden, altså årene mellom 1914 og 1945, for å finne noe tilsvarende.

Til gjengjeld var dette en svært turbulent periode i norsk økonomi, som preget generasjonene til våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Vi observerte store fall i BNP i 1917 (-12.0%), 1921 (-9.5%), 1931 (-8.4%), 1940 (-8.1%) og 1944 (-5.2%). Etter andre verdenskrig har det bare vært noen få enkeltstående episoder med nedgang i BNP, i 1958 (-0.6%), 1988 (-0.3%) og 2009 (-1.7%).

Verken før eller senere har vi observert større fall i BNP enn i disse årene i den perioden vi har BNP-tall for Norge. Vi har hentet tall fra Norges Banks database for historisk monetær statistikk (HMS).[2]  Her finnes det nå tall for BNP i Norge helt tilbake til 1816, bare to år inn i den unge nasjonens historie etter unionsoppløsningen fra Danmark.

Kanskje må vi helt tilbake til Napoleonskrigen for å finne enda større nedturer i norsk økonomi? For å belyse dette spørsmålet trenger vi en indikator som det finnes tall for enda lenger tilbake i tid, og som dessuten er positivt assosiert med utviklingen i BNP. I Figur 1 sammenligner vi den langsiktige utviklingen i BNP per capita i Norge tilbake til 1816 med utviklingen i det gjennomsnittlige reallønnsnivået. Beregningene av reallønnsnivået strekker seg helt tilbake til 1726. Tallene peker i retning av at det mest dramatiske fallet i reallønnsnivået i hele den lange perioden nettopp fant sted under Napoleonskrigen. Figur 2 viser en oversikt over vekstratene (i prosent) i de samme tidsseriene.

E1

E2

Bildet av reallønnsveksten (glattet over siste tre år) i Figur 2 viser en ganske sterk grad av assosiasjon til den generelle utviklingen i BNP per capita. Utviklingen matcher også en rekke av de tidligere nevnte episodene med fall i BNP, men ikke alle (for eksempel 1958 og 2009). Beregningene viser sterkest nedgang i reallønnsnivået i årene da Norge var direkte involvert i Napoleonskrigen etter flåteranet i København i 1807. Fallet i reallønn var særlig sterkt i årene med blokade 1807-1809 som vi husker fra Henrik Ibsens dikt Terje Vigen, og i 1813 før Napoleonskrigen for Norges del ble avsluttet gjennom fredsavtalen i Kiel i januar 1814.[3] Krigsinflasjonen reduserte det gjennomsnittlige reallønnsnivået i Norge med 50 prosent sammenlignet med sju år tidligere.

For full referanseliste, se her.

[1] Statistisk sentralbyrå Konjunkturtendensene 2020/1, for BNP Fastlands-Norge anslås fallet til 5.5 prosent i 2020.

[2] Tallmaterialet i denne databasen bygger på Norges Banks prosjekt Historisk Monetær Statistikk (HMS) og jubileumsbokprosjektene. I HMS-prosjektet har vi gjennom en årrekke samarbeidet med professorene Jan Tore Klovland og Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole. Nye og reviderte tall for BNP er nylig utarbeidet av professor Ola Grytten (se Grytten, 2015, 2020b). HMS-prosjektet har også gitt oss nye kunnskaper og reviderte tall for den historiske utviklingen i levekostnadsindekser, konsumprisindekser og engrosprisindekser som strekker seg helt tilbake til 1492 (se Klovland, 2013 og Grytten, 2020a). I beregningene av tallene for gjennomsnittlig reallønn som presenteres i dette notatet har vi supplert kunnskapene om den historiske utviklingen i Norge tidlig på 1800-tallet, i perioden rundt Napoleonskrigen, med hva vi vet om utviklingen i vårt naboland Danmark i denne perioden basert på en artikkel av Abildgren (2017) [referanseliste]. Hele tallmaterialet blir beskrevet i en kommende skriftserie fra Norges Bank, som, i likhet med de to tidligere bøkene i HMS-prosjektet, redigeres av undertegnede i samarbeid med Jan Tore Klovland og Jan Fredrik Qvigstad.

[3] Perioden er også omtalt i bøkene Norges Bank, 1816-2016 av Lie, Kobberrød, Thomassen og Rongved (Fagbokforlaget, 2016) og A Monetary History of Norway, 1816-2016 av Eitrheim, Klovland og Øksendal (Cambridge University Press, 2016).

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Leave a Reply