Nye tap på utlån til oljeleverandørnæringen

av Ida Nervik Hjelseth, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

ida_bloggDet nye kraftige fallet i oljeprisen er dårlig nytt for oljeleverandørnæringen. Oljeprisfallet i 2014 skapte store finansielle problemer blant mange oljeleverandører, og mange foretak har fortsatt vanskeligheter med å betjene gjelden. Bankenes utlån til næringen var ved utgangen av fjoråret 69 milliarder kroner. Samlet utgjør dette drøyt 4 prosent av totale utlån til foretak i de bankene som holder disse eksponeringene. Det kraftige oljeprisfallet gjør at bankene må ta betydelige tap på utlån til næringen i år, noe vi allerede har sett i de første kvartalsrapportene.

Oljeleverandørene var sårbare allerede før den siste krisen inntraff

Det høye aktivitets- og investeringsnivået i oljeselskapene på 2000-tallet førte til en kraftig vekst i offshoreflåten og store gjeldsopptak blant mange oljeleverandører. Da oljeprisen falt i 2014, fikk mange foretak betydelige finansielle problemer. Bankene tok relativt høye tap på utlån til næringen i 2016, mens tapene var vesentlig lavere de neste tre årene. Regnskapstall frem til utgangen av 2019 viser likevel at det fortsatt er høy sårbarhet i deler av næringen.

I oljeleverandørnæringen er boring og supply de mest kapitaltunge næringene, og mange av disse foretakene er høyt belånte. Overkapasitet gjør det vanskelig å oppnå priser som er bærekraftige over tid. Gjeldsbetjeningsevnen for disse segmentene har det siste året flatet ut på et nivå som samlet sett er for lavt til å betjene gjelden, se figur 1. Flere foretak var allerede før det nye oljeprisfallet helt avhengige av å finne en langsiktig løsning på finansieringen sammen med sine långivere.

Seismikk hadde et godt år i 2019, og aktørene var positive til 2020. Dette har nå endret seg dramatisk. Seismikk er svært utsatt fordi segmentet opererer mye i letefasen, hvor investeringene ofte kuttes først i en nedgang. Vi har allerede sett flere varsler om oppsigelser i seismikkselskaper og fartøy som legges i opplag. Segmentet produksjon og feltutvikling inneholder foretak med en rekke forskjellige aktiviteter, som i større grad er knyttet til drift av eksisterende felt. Disse foretakene har gjennom 2019 hatt en relativt stabil utvikling. Flere foretak sier at markedet bedret seg i 2019, men at det fortsatt er et krevende marked med overkapasitet i flere markedssegmenter.

INH1

Bokført egenkapitalandel har falt gradvis for mange foretak siden 2014, se figur 2. I produksjon og feltutvikling har egenkapitalandelen holdt seg oppe etter 2014, men utviklingen varierer betydelig mellom foretakene. Seismikkselskapene har redusert egenkapitalandelen vesentlig siden 2014, og i boreselskapene har andelen falt mye de siste to årene. I supply er egenkapitalen nå samlet sett nesten helt utradert. Et par av foretakene har siden fjerde kvartal 2018 operert med negativ bokført egenkapital. Etter utbruddet av koronaviruset og fallet i oljeprisen har aksjeprisene i alle segmenter falt kraftig og betydelig mer enn resten av aksjemarkedet.

INH2

Tapene blir trolig betydelige i år – men vil neppe skape store problemer for bankene

Selv om bankene har tatt noe tap, var det særlig obligasjonseierne som tok store tap under første restruktureringsrunde i årene etter 2014. Det er lite obligasjonsgjeld igjen i foretakene nå. I mange foretak utgjør egenkapitalen og obligasjonsgjelden svært små buffere ned til bankgjelden.

Ifølge Finanstilsynets engasjementsdatabase hadde oljeleverandørnæringen 69 milliarder kroner i trukne utlån ved utgangen av 2019, om lag uendret fra 2018, se figur 3. Bankenes utlån har økt noe både mot boring og supply, mens utlånene har falt mot de andre oljeleverandørnæringene. Samlet utgjorde utlån mellom 1 og 10 prosent av totale foretakseksponeringer i de ti bankene som er mest eksponert. Vektet gjennomsnitt var 4,4 prosent.

INH3

Mange foretak har over flere år hatt pågående gjeldsforhandlinger for å finne løsninger på den krevende finansieringssituasjonen. Håpet med avdragsutsettelser og andre lettelser har vært at markedet skulle bedre seg lengre frem i tid. Når oljeprisen nå har falt fra rundt 60-70 dollar til om lag 20-30 dollar, og det i tillegg er utsikter til en global resesjon grunnet koronaviruset, er situasjonen i stedet forverret. Dersom oljeprisen holder seg på svært lave nivåer, faller aktiviteten, flere fartøy legges i opplag og bankenes pantesikkerhet blir dårligere. Regjeringens tiltakspakke for olje- og gassnæringen og leverandørindustrien bidrar til å dempe nedgangen i aktiviteten gjennom krisen. Men aktiviteten og investeringene på sokkelen ventes nå å bli enda lavere fremover enn hva man så for seg før krisen, se Mai 2020 Pengepolitisk oppdatering.

Bankenes tapsnedskrivinger reflekterer deres forventninger til utviklingen fremover gitt blant annet oljepris og utvikling i restruktureringsprosesser for misligholdte engasjementer. Tap vil i hovedsak komme gjennom tre kanaler:

  • Ytterligere tap på allerede misligholdte engasjementer. Flere av bankenes oljerelaterte engasjementer var allerede i mislighold ved utgangen av 2019, og bankene har tidligere tatt vesentlige tapsnedskrivinger på disse. Gitt forverrede utsikter og dårligere pantesikkerheter må bankene likevel trolig ta nye nedskrivinger på de misligholdte engasjementene.
  • Tap på nye misligholdte engasjementer. Situasjonen i oljeleverandørnæringen tyder på at mange flere foretak vil få problemer med å betjene gjeld nå. Det vil kunne utløse flere store nedskrivinger.
  • Nedskrivinger grunnet økt kredittrisiko på engasjementer som ikke er misligholdt. Under de nye regnskapsreglene (IFRS 9) som ble innført i 2018, skal nedskrivingene økes ved enhver økning i et engasjements kredittrisiko og øke markert ved en betydelig økning i kredittrisiko. Disse nedskrivingene vil normalt være begrenset per engasjement sammenlignet med engasjementer i mislighold, men de vil likevel kunne bli store når kredittrisikoen øker betydelig for mange engasjementer samtidig.

Flere banker rapporterer allerede om høye utlånstap i første kvartal. Nesten halvparten av DNBs rapporterte utlånstap var tap mot segmentet «olje, gass og offshore». DNBs oljerelaterte utlånstap i kvartalet fremstår som høyere enn de høyeste under oljenedturen etter 2014. Danske Bank knytter også store deler av sine tapsavsetninger i første kvartal til olje- og gassindustrien i Norge, og SR-bank har rapportert store nedskrivinger som i hovedsak knytter seg til offshore-relaterte virksomheter og særlig til ett enkelt engasjement.

Til tross for at nedskrivingene på utlån til oljeleverandørnæringen blir betydelige, er bankenes samlede kredittrisiko knyttet til denne næringen likevel begrenset. Samlede utlån til næringen ved utgangen av 2019 utgjorde drøyt 4 prosent av bankenes foretakslån. Denne eksponeringen er alene ikke stor nok til å skape betydelige problemer for bankene.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

 

 

 

Leave a Reply