Nye klimascenarioer fra NGFS: Tidlig global innsats mot klimaendringer vil være det beste for norsk økonomi

av Haakon Solheim, avdelingen for Finansiell stabilitet, Norges Bank

Økt konsentrasjon av drivhusgasser er i ferd med å endre verdens klima. Det er fremdeles stor uenighet om hvordan man best skal gå fram for å redusere utslippene. Hva er konsekvensene av politikk som reduserer utslipp? Klimascenarioer er et forsøk på å belyse dette på en analytisk måte. Network for Greening of the Financial Sector (NGFS) – hvor Norges Bank og Finanstilsynet er medlem – har nylig publisert et sett av klimascenarioer som skal danne grunnlag for økonomiske vurderinger av klimapolitikk i sentralbanker og finanstilsyn. Scenarioene antyder at jo tidligere man kommer i gang med tiltak, jo mindre trenger man å øke karbonskattene, og jo lenger fram i tid vil man fortsatt kunne utnytte olje og gass og likevel holde seg innenfor avtalte klimamål. Tidlig innsats kan gi Norge dobbel gevinst – vår egen klimapolitikk forsterkes gjennom internasjonal innsats, og de norske petroleumsreservene får større verdi fordi olje og gass blir nyttige ressurser også lenger fram i tid.

Hva er klimascenarioer?

Drivhusgasser, som karbondioksid, er en naturlig del av jordens kretsløp. Men forbrenning av fossilt materiale fører til større utslipp enn jorden kan ta opp. Overskuddet akkumuleres i atmosfæren, og kan forbli der i tusenvis av år. De utslippene vi har i dag vil derfor følge med oss lang tid fremover. Det er godt dokumentert sammenheng mellom konsentrasjon av drivhusgasser og global temperaturutvikling. «Inter-Sectoral Impact Model Intercomparison Project» (ISIMIP) gir en sammenstilling av forskning på effekten av klimaendringer og har en database med resultater fra ulike studier.

I internasjonale klimaavtaler har man satt mål for hva man mener er «akseptabel» økning i jordens temperatur sammenliknet med gjennomsnittstemperatur før moderne industrialisering. Målet i Paris-avtalen er at temperaturøkningen skal holdes under 2˚, og at man skal arbeide for å begrense økningen til 1,5˚.

I et klimascenario setter man et mål for konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren fram i tid. Med et sett av modeller og forutsetninger, beregner man så et forløp for ulike variable – som karbonskatt og kilder til energiproduksjon – som er nødvendig for å nå dette målet. Et klimascenario er ingen prediksjon av fremtiden. Det er en systematisk beskrivelse av hvordan et politikkalternativ kan fortone seg – gitt det kunnskapsnivået vi har i dag.

NGFS sine klimascenarioer

NGFS har fått utviklet et sett av klimascenarioer som skal dekke behovene for slike scenarioer i medlemsorganisasjonene. Alle resultatene er offentlig tilgjengelig. I valg av leverandør har man lagt vekt på at modellene helst skal være «open source» – slik at det er mulig for andre å få innsyn i disse og kunne utvikle dem videre.

NGFS sine scenarioer beskriver mulige konsekvenser av politikk som begrenser utslippene så mye at Paris-avtalen oppfylles. NGFS har valgt å fokusere på to alternativer:

  1. Man iverksetter umiddelbart global politikk for å redusere utslipp.
  2. Man utsetter globale tiltak for lavere utslipp fram til 2030. Da iverksetter man til gjengjeld de tiltak som er nødvendige for å nå de samme målene som i 1.

Man viser både baner som sikrer global temperaturøkning under 1,5 ˚ og under 2˚. I tillegg viser man utviklingen dersom man ikke har et eget klimamål, men nøyer seg med å gjennomføre utslippskutt som allerede er vedtatt. Scenarioene vises for beregninger basert på tre ulike modeller og for to ulike antagelser om sannsynligheten for reversering av CO2-utslipp (carbon dioxide removal – CDR – i hovedsak gjennom produksjon av bioenergi med karbonlagring).

Hva kan klimascenarioene fortelle oss?

Scenarioene gir anslag på hvor mye prisen på karbon må øke for å sikre at private aktører omstiller seg til lavere utslipp som er forenlige med en gitt temperaturutvikling. Videre får man baner for produksjon, forbruk, investeringer og prising av ulike energiformer. Scenarioene gir også et anslag på hva disse tiltakene vil koste i form av lavere BNP. I hovedsak vil utslippskutt komme gjennom teknologisk endring og innovasjon, men høyere energikostnad vil også gi noe reduksjon i produksjonsvolumet. Jo raskere man må gjennomføre utslippskuttene, jo større blir denne kostnaden. Fallet i produksjon som følge av utslippskutt må holdes opp mot de negative konsekvensene av å fortsette med store utslipp.

Med umiddelbare tiltak begynner man å kutte utslipp nå, men kan ta kuttene over lengre tid. Da kan man også gå litt saktere fram. Utsetter man tiltak, får man høyere utslipp på kort sikt, og må derfor kutte utslippene raskere senere for å nå de samme målene. Under viser vi resultatene fra «forsiktige» anslag – utfall dersom man legger til grunn moderat utvikling i CDR, men med et mål om å holde temperaturøkningen under 2˚ istedenfor 1,5˚:

  • Global karbonskatt, se figur 1: Umiddelbare tiltak betyr at økningen i karbonskatt begynner nå. Dersom vi utsetter å sette opp karbonskatten til etter 2030, må økningen både skje raskere og til et høyere nivå.
  • Etterspørsel etter olje og gass, se figur 2: Med umiddelbare tiltak vil etterspørsel etter olje stabilisere seg på dagens nivå, men til gjengjeld vil det fortsatt være rom for å forbrenne olje mot slutten av seklet. Med utsatte tiltak vil etterspørselen kunne øke litt på kort sikt, men en større del av reservene må siden forbli ubrukte fordi behovet for å kutte forbruket av fossilt brennstoff blir større.
  • Økonomiske konsekvenser, se figur 3: Umiddelbare tiltak gir litt lavere BNP enn alternativet med utsatte tiltak på kort sikt. Utsatte tiltak bety at man starter senere, men må gjøre endringene raskere. Det vil gi svakere utvikling i BNP over tid.

Hva blir de økonomiske konsekvenser av klimapolitikk for Norge?

Norge er allerede – gjennom Klimaloven – pålagt å oppfylle ambisiøse mål om utslippskutt i Norge fram til 2030 og 2050. Norge har betydelig reserver av olje og gass. Utslipp fra eksportert olje og gass inngår ikke i det norske klimaregnskapet, siden utslippene skjer i utlandet. Lavere etterspørsel etter fossilt brennstoff vil redusere verdien av disse reservene.

Norsk avgift per tonn CO2-utslipp i innenlandsk forbruk er om lag 600 kroner. Sektorer som er med i EUs kvotesystem, kan kjøpe utslippskvoter på det europeiske markedet. I midten av august 2020 ble slike kvoter omsatt til om lag € 25 per tonn CO2. KlimaKur 2030 (SSB 2020) anslår at prisen på CO2 utslipp må opp til 3 200 kroner i 2030 for at Norge skal nå målene om innenlandske utslippskutt i Klimaloven. Med umiddelbar innføring av tiltak også globalt blir utviklingen i land utenfor EØS-området likere utviklingen som allerede er bestemt for Norge.

Begynner man tidligere med nedtrapping av fossilt brensel, kan man gjøre det over lengre tid. En gradvis og mer forutsigbar økning av global karbonskatt vil også øke muligheten for en kontrollert omstilling av norsk økonomi.

Skulle det derimot ikke bli noen global løsning nå, er det større fare for at vi opplever en brå og omfattende innstramming av klimapolitikken senere. Slike skift kan være en kilde til økonomisk usikkerhet og tap i mange sektorer, ikke minst finansmarkedet. Tidlig, global enighet om effektive klimatiltak er ikke bare den beste løsningen for globalt klima. Det vil trolig også være den beste løsningen for en stabil utvikling av norsk økonomi.

NGFS Klimascenarioer
NGFS Klimascenarioer
NGFS Klimascenarioer

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Leave a Reply