Koronapandemien demper aktiviteten i næringslivet inn i neste år

av Henriette Brekke og Fredrikke Eger, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Covid-19-viruset og tiltakene for å hindre smittespredning vil trolig dempe veksten hos mange norske bedrifter også i det kommende året, ifølge en undersøkelse blant bedriftene i Regionalt nettverk i august i år.  Pandemien fører til lavere investeringsvilje og økte kostnader for en stor del av bedriftene. Samtidig vil de fleste bedriftene reise lite og en del vil satse mer på ny teknologi.

Regionalt nettverk er en bedriftsundersøkelse som gjennomføres av Norges Bank. Hensikten er å fange opp utviklingstrekk om norsk økonomi på et tidlig tidspunkt. Det gjennomføres fire intervjurunder i året der bedriftene blir stilt en del faste spørsmål. I tillegg får de ofte spørsmål om dagsaktuelle problemstillinger. I de tre første ukene av august fikk bedriftene spørsmål om forventede konsekvenser av koronapandemien. I overkant av 300 bedrifter svarte på spørsmålene.

Flere bedrifter blir rammet det neste året

I mars i år ble mange norske bedrifter hardt rammet av covid-19 pandemien og tiltakene for å hindre smittespredning. Etter hvert som Norge fikk bedre kontroll på smittespredningen og smitteverntiltakene ble lettet opp, tok aktiviteten i norsk økonomi seg opp igjen. Likevel oppga over halvparten av bedriftene i Regionalt nettverk at forhold knyttet til koronapandemien fortsatt hadde en dempende effekt på omsetningen i august, se figur 1. Hos litt under enn en fjerdedel av bedriftene bidro de til å trekke opp salget. Omsetningen hos den siste fjerdedelen av bedriftene er lite påvirket av forhold relatert til pandemien.

Det neste året ser det ut til at enda flere blir negativt påvirket og færre tror pandemien vil bidra til økt omsetning. Dessuten er det nesten ingen som venter stor positiv effekt det kommende året. Da intervjuene ble gjennomført var smittetallene begynt å stige igjen, og for mange av bedriftene vil den økonomiske veksten fremover avhenge av de videre smittetallene og eventuelle endringer i smitteverntiltak. Bedriftene så for seg lave investeringer i næringslivet, i tillegg til lav etterspørsel fra eksportmarkedet og oljeindustrien. I tillegg var bedriftene bekymret for at innstramming av smitteverntiltak vil føre til lavere salgstall hos for eksempel reiselivsbedriftene.

Om lag åtte av ti oljeleverandører og syv av ti eksportindustribedrifter oppga at pandemien hadde en dempende effekt på omsetningen deres i august, figur 2. Nesten like mange tror den vil fortsette å ha en negativ effekt fremover. Også i tjenesteyting og bygg og anlegg er det en overvekt av kontaktene som har mistet omsetning på grunn av pandemien, og i begge næringene er det enda flere som venter en dempende effekt det neste året. Mange av tjenesteyterne og bygg- og anleggskontaktene har jobbet på tidligere inngåtte avtaler, men svak ordreinngang i kjølvannet av koronapandemien vil føre til lavere aktivitet det neste året. Tjenesteyterne tror at pandemien vil dempe etterspørselen fra både husholdningene og næringslivet. Samlet sett ser det ut til at omsetningen i hjemmemarkedsindustrien var lite påvirket i august, mens den ventede effekten fremover er negativ. Det er særlig byggevareindustrien som venter en dempende effekt det neste året, noe som må sees i sammenheng med forventninger om lite investeringer i private næringsbygg.

Varehandelen er den eneste næringen som tror at smitteverntiltak vil trekke opp omsetningen det kommende året. På den annen side er det en del varehandelsbedrifter som venter mindre positive effekter det kommende året enn de hadde i sommer, og flere peker på usikkerheten rundt utviklingen i norsk økonomi. Det er hovedsakelig kontaktene innen dagligvare og husholdningsartikler som venter en positiv påvirkning det neste året.

Redusert reiseaktivitet og mer hjemmekontor vil vedvare inn i neste år

På spørsmålet om hvilken effekt covid-19-pandemien vil ha for virksomheten det kommende året svarte 8 av 10 bedrifter at de vil ha redusert reiseaktivitet, se figur 3. Over 60 prosent av bedriftene svarer at de vil ha økt bruk av hjemmekontor også det kommende året. Mange svarte også at de venter lavere investeringer, økte kostnader og mer satsning på ny teknologi.

Bedriftene har allerede redusert reiseaktiviteten betydelig på grunn av smittevern, men også for å spare kostnader. Det ser ut til at forventningene om redusert reiseaktivitet det neste året er bredt fundert på tvers av næringer, se figur 3. Som nevnt vil en høy andel bedrifter ha økt bruk av hjemmekontor også det kommende året, men svarprosenten for dette alternativet er høyest blant tjenesteyterne.

En betydelig andel av kontaktene, særlig blant tjenesteyterne,vil satse mer på ny teknologi det kommende året. Motivasjonen oppgis å være et ønske om kostnadsreduksjoner, differensiering  fra konkurrenter eller utstrakt bruk av digitale løsninger blant annet for å kunne utføre arbeidsoppgaver i henhold til smittevernregler.

Nesten 30 prosent av de spurte bedriftene svarer at de venter økte kostnader det neste året som et resultat av pandemien. I bygg og anlegg venter over halvparten av kontaktene høyere kostnader. Det som kanskje overrasker mer er at 20 prosent svarer at de forventer reduserte kostnader. Blant tjenesteyterne er andelen som venter reduserte kostnader høyere enn de som venter økte kostnader. Dette begrunnes med et ekstra fokus på kostnadskontroll når inntektene svikter og flere sier at de har bedret effektiviteten ved at flere prosjekter gjennomføres med færre medarbeidere enn normalt. Andre viser til at de har lavere utgifter i forbindelse med hjemmekontor og som følge av at de ansatte reiser mindre og deltar på færre konferanser. Dette har sammenheng med at det også er tjenesteyterne som vil satse mer på ny teknologi som muliggjør nye arbeidsformer. Et veldig nøkternt lønnsoppgjør i år, for mange et nulloppgjør, vil også bidra til å redusere kostnadsveksten.

Mye bra talent ledig, men færre ansettelser

Over halvparten av bedriftene har permittert hele eller deler av arbeidsstokken som følge av covid-19-pandemien, men mange har tatt de ansatte tilbake igjen. Likevel venter nærmere hver fjerde bedrift lettere tilgang på arbeidskraft det neste året, mens rundt hver tiende bedrift tror tilgangen blir vanskeligere. Det er spesielt varehandelsbedriftene, tjenesteyterne og kontaktene innen bygg og anlegg som venter at tilgangen vil bli lettere som følge av pandemien, se figur 4. Også bedrifter som tradisjonelt har hatt problemer med å få tak i arbeidskraft, som for eksempel innen IT og tekniske fag, venter lettere tilgang på arbeidskraft fremover. For mange av bedriftene er det ikke aktuelt å rekruttere fordi det er usikre tider, andre bedrifter opplever at de ansatte ikke ønsker å flytte på seg når de blir usikre på økonomien. For noen har pandemien gjort det nødvendig å gjøre tilpasninger i arbeidsstokken for å effektivisere og redusere kostnader. Majoriteten av de som ansetter sier at det er flere søkere enn normalt i år og at det er mange gode søkere.

Usikkerheten fører til redusert investeringsvilje

Covid-19-pandemien bidrar til at bedriftenes investeringsplaner for det kommende året nedjusteres, se figur 5. I alle næringene vil majoriteten av bedriftene redusere investeringene, og andelen er høyest blant varehandelsbedriftene. Den tradisjonelle varehandelen har de siste årene hatt utfordringer med stadig økende konkurranse fra netthandel. Derfor har flere bedrifter inntatt en litt forsiktig holdning mot investeringer i kjøpesentre allerede før pandemien brøt ut. Flere av varehandelsbedriftene fikk drahjelp av pandemien i sommer da nordmenn ble nødt til å feriere i Norge, likevel er usikkerheten om veien videre høy også i denne næringen.Når økonomien er usikker ønsker i tillegg færre bedrifter å flytte på seg og flere reforhandler i stedet vilkårene i eksisterende leieavtaler. Forventninger om lav reiseaktivitet fører også til fall i investeringene i hoteller. Kun et fåtall av bedriftene vil investere mer det kommende året som følge av pandemien. Ingen av oljeleverandørene venter økte investeringer det neste året. Usikre framtidsutsikter demper ofte investeringsviljen i næringslivet og kan bidra til at det tar lengre tid å komme ut av en lavkonjunktur. De som er hardt rammet i dårlige økonomiske tider utsetter investeringer, og de som har klart seg godt er varsomme med å investere fordi de er usikre på om de også vil bli påvirket mer senere i konjunktursyklen.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Leave a Reply