Monthly Archives: November 2020

Hva er desentralisert finans, og bør sentralbanker bry seg?

Desentralisert finans (DeFi) har fått en del oppmerksomhet internasjonalt. Oppmerksomheten er rettet dels mot nye muligheter og gevinstene noen har oppnådd, og dels mot sårbarheter og angrep som har medført at enkelte brukere har tapt store verdier. I denne bloggen skal vi se på hva DeFi er, potensielle gevinster og risiko, og på hvilken måte DeFi berører sentralbankens ansvar og oppgaver.

av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Hva er desentralisert finans?

DeFi er i grove trekk finansielle produkter og tjenester som benytter desentralisert teknologi, og hvor kryptoaktiva er involvert på en eller annen måte. En nærmere beskrivelse av desentralisert teknologi er gitt i rapporten Finansiell infrastruktur 2019. Det finnes ingen etablert definisjon av DeFi. Zetsche m. fl. beskriver det som følger:  

DeFi is, at its core, what its name suggests: infrastructure, markets, technology, methods and applications enabling decentralized provision of financial services. Frequently such systems are based on distributed ledger technology as the basis of token-based ecosystems, extending in many cases even beyond finance.

Kryptovaluta er i seg selv er en form for DeFi, i egenskap av å være verdiobjekter og/eller betalingssystemer. Begrepet DeFi knyttes imidlertid til mer avanserte finansielle anvendelser – såkalte DeFi-infrastrukturer og DeFi-applikasjoner. DeFi-applikasjoner er programmer i DeFi-infrastrukturer som basert er på desentralisert teknologi, dvs. elektroniske registre som er designet slik at de vedlikeholdes på en desentralisert måte.  

En DeFi-infrastruktur må ha kapasitet og programmeringsfunksjonalitet til å håndtere DeFi-applikasjoner. Programmene omtales ofte som smartkontrakter, som innebærer at transaksjoner utløses automatisk basert på en predefinert kode. Dette innebærer blant annet at en kan gjøre en disposisjon betinget av en annen disposisjon, for eksempel at en aktiva bare overføres om begge parter i transaksjonen leverer som avtalt. Videre kan en legge inn en betingelse om at en posisjon likvideres om verdiene av aktivaene i posisjonen faller under et visst nivå.

De fleste DeFi-applikasjonene i dag ligger som programmer i Ethereum-blokkjeden, som var den første desentraliserte teknologien som kunne tilby slik funksjonalitet. Det har imidlertid blitt utviklet en rekke andre konkurrerende DeFi-infrastrukturer.

Mange muligheter

Bare fantasien setter begrensinger for hvilke DeFi-applikasjoner som kan tilbys. Et eksempel på en DeFi-applikasjon er kryptovalutaer med stabiliseringsmekanismer («stablecoins»), som søker å være stabile mot nasjonale valutaer, varer eller indekser. Noen av disse er forankret gjennom «reserver» i andre kryptoaktiva, mens andre er basert på desentraliserte algoritmer som påvirker tilbud og etterspørsel, se tidligere bloggpost for en nærmere beskrivelse. I tillegg til å være et DeFi-produkt i seg selv, har slike «stablecoins» ofte en sentral rolle i andre DeFi-applikasjoner.

Et annet eksempel på en DeFi-applikasjon er såkalte desentraliserte handelsplasser («Decentralized Exchange» – DEX), der brukerne kan handle kryptoaktiva med hverandre uten behov for en sentral aktør som mellommann.

DeFi-produkter er ofte betydelig mer kompliserte enn eksemplene over. Mange plattformer muliggjør såkalt «liquidity mining» og «yield farming», som i korthet går ut på å prøve å oppnå fortjeneste ved å tilby likviditet til DeFi-plattformer, og å flytte aktiva rundt på slike plattformer. Visse plattformer har spesialisert seg på å legge til rette for blant annet lån og derivater.

Mange DeFi-produkter likner tradisjonelle finansprodukter og -tjenester. En kan imidlertid se visse typer produkter og tjenester som er mer ukjente i tradisjonell finans, for eksempel såkalte «flash loans». Slike lån gir brukeren mulighet til å ta opp et lån, bruke lånet for tiltenkt formål og nedbetale lånet i samme transaksjon. Siden dette foregår i samme transaksjon der ytelse er betinget av nedbetaling, vil en ofte ikke trenge å tilby sikkerhet for lånet. En kan for eksempel bruke dette lånet til å utnytte en arbitrasjemulighet eller å hindre en tvangslikvidering av en annen posisjon. Dette er ikke alltid er lett å skille mellom tilsiktet og ikke-tilsiktet bruk av de som har utviklet produktet.

DeFi har hatt en sterk vekst i 2020. Det finnes nettsteder som gir indikasjoner på det økonomiske omfanget av DeFi og fordelingen på ulike plattformer. En slik indikasjon er verdien på aktiva som er låst inne i plattformene. Basert på en snever avgrensing av hva som ligger i DeFi utgjorde dette ca. 11 milliarder USD globalt mot slutten av september 2020.

Gevinster

DeFi kan eliminere behovet for sentraliserte tredjeparter. I tillegg til å redusere formidlingskostnader og gjøre finansielle tjenester mer tilgjengelige, kan løsningene i visse sammenhenger være sikrere fordi de eliminerer motparts- og oppgjørsrisiko.

Tokenisering av tradisjonelle aktiva legger til rette for handel og oppgjør i programmerbare registre. Enkelte sentralbanker har deltatt i eksperimenter for å teste teknologi som muliggjør oppgjør mellom tokeniserte varianter av verdipapirer og sentralbankpenger. Det finnes mange rapporter som gir en oversikt over slike prosjekter. 

Slik tokenisering ville også muliggjøre at tradisjonelle aktiva kan benyttes i DeFi-applikasjoner. Dersom løsningene på sikt blir sikrere og tilstrekkelig regulert, kunne en tenke seg at plattformer for DeFi kan benyttes for tokeniserte varianter av tradisjonelle aktiva og penger. Hvem vet? Kanskje DeFi-infrastrukturene og -applikasjonene utvikler seg til framtidens finansielle infrastruktur? Det vil imidlertid kreve at de mange risikoene knyttet til DeFi kan reduseres til et akseptabelt nivå.

Risiko

DeFi er fortsatt eksperimentell teknologi, og det er mange risikofaktorer. Ofte er det svakheter og sårbarheter i programmene som kan utnyttes. I en av de første DeFi-applikasjonene, «The DAO», klarte noen aktører i 2016 å trekke verdier for et hundretalls millioner kroner ut av applikasjonen ved å utnytte en svakhet i koden. Gjennom 2020 har det vært en rekke slike «angrep». I noen tilfeller har skadene blitt begrenset av ekstraordinære tiltak gjennomført av enkelte deltakere i det desentraliserte systemet, slik som i «The DAO», men i andre tilfeller vil midler kunne gå tapt. I noen tilfeller er systemene sårbare fordi enkeltpersoner eller sentraliserte enheter sitter på kryptografiske nøkler eller rettigheter som gjør at de kan trekke ut store verdier av applikasjonen.

Det kan også være sårbarheter i den grunnleggende teknologien DeFi-infrastrukturene bygger på. Blokkjedene kan utsettes for angrep som truer integriteten. I tillegg til risikoen for tap knyttet til tekniske sårbarheter, er det også rettslig usikkerhet knyttet til ansvaret for slike svakheter. I mange tilfeller vil det kunne være tvil om det er snakk om et ulovlig angrep eller en lovlig utnyttelse av et system.      

Ikke-profesjonelle brukere vil dessuten kunne forledes inn i produkter de ikke kjenner risikoen ved, eller bli ofre for bedragerier. Selv om generelle rettsregler til en viss grad beskytter brukerne, og produktene i noen tilfeller er omfattet av det finansregulatoriske regelverket, vil det kunne være behov for ytterligere regelverk for å beskytte forbrukerne. I EU er det for tiden et arbeid på gang for å regulere kryptoaktiva.  Et av formålene med regulering er å unngå at ny teknologi gjør det mulig å omgå reguleringer etter prinsippet «same activity, same risk, same rules». Samtidig må regulering ta hensyn både ny risiko som oppstår med teknologien og risiko som teknologien fjerner.  

I tillegg til risiko for den enkelte, vil DeFi kunne utgjøre en risiko for samfunnet mer generelt. I likhet med tradisjonelle kryptovalutaer kan desentraliserte plattformer bli utnyttet til kriminell virksomhet, slik som hvitvasking av penger. DeFi innebærer at ulike aktiva knyttes mer sammen. Dette kan gi økt systemrisiko gjennom smitteeffekter.  

Hva betyr desentralisert finans for sentralbankenes oppgaver?

Sentralbanken skal etter sentralbankloven opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. DeFi kan berøre alle disse områdene.

Sentralbanken overvåker den finansielle infrastrukturen for å fremme sikkerhet og effektivitet. Økt bruk av DeFi vil innebære at sentralbanken også må overvåke disse infrastrukturene. Dette vil kunne kreve egne regler og tilpassede prinsipper for overvåkning. Noen utfordringer knyttet til dette ble omtalt i rapporten Finansiell Infrastruktur 2019.

I en del av EU-kommisjonens foreslåtte pakke av reguleringer for kryptoaktiva er finansielle infrastrukturer som benytter desentralisert teknologi inkludert. DeFi-applikasjoner kan legge til rette for at deler av oppgjøret mellom finansinstitusjoner, betalingsformidlingen og kredittformidlingen skjer på en annen måte. Dette kan også få betydning for utøvelsen av pengepolitikken og virkemidler for finansiell stabilitet. Sentralbanken vil derfor følge med på utviklingen av DeFi, og eventuelt bidra til reguleringer som fremmer måloppnåelse på Norges Banks ansvarsområder.

Norges Bank utreder digitale sentralbankpenger, og ser blant annet på ulike teknologiske løsninger. Noen løsninger legger til rette for programmerbare penger og interoperabilitet med desentralisert teknologi som kan muliggjøre at digitale sentralbankpenger kan benyttes i DeFi-applikasjoner. Dette vil kunne ha noen fordeler, men kan også medføre risiko, ansvar og potensielt omdømmetap for Norges Bank. Det må derfor utredes nærmere hvordan Norges Bank kan sikre styring og kontroll.  

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Kostnadseffektiviseringen til de norske bankene kan forklares med automatisering og digitalisering

av Henrik Andersen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

De norske bankene har redusert driftskostnadene betydelig de siste tiårene, både som andel av inntektene og eiendelene. Det har gjort bankene mer robuste mot økte tap og redusert faren for kriser. Automatisering og digitalisering av bankdriften har spilt en avgjørende rolle for kostnadseffektiviseringen.

Continue reading