En episk kamp om betalingsløsninger

Av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

13. august i år ble det populære spillet Fortnite borte fra Appstore på iPhone og iPad – til manges fortvilelse og noens lettelse. Saken går i kjernen på den makten de store teknologiselskapene hevdes å ha som portvakter til sine digitale plattformer på globalt nivå, men har også en side til betalingssystemet og hvem som kan tilby betalingstjenester. I denne bloggen skal vi se nærmere på hva konflikten dreier seg om, de store teknologiselskapenes rolle som portvakter, og hvordan siden til betalingssystemet påvirker sentralbankens oppgaver.   

Epic vs. Apple – hva dreier saken seg om?

Natt til 13. august 2020 la dataspillselskapet Epic inn en endring i Fortnite-appen på iPhone og iPad tilgjengelig gjennom Appstore. Endringen innebar at brukerne fikk mulighet til å benytte Epics egen betalingsløsning til å kjøpe såkalte Vbucks, som kan brukes til å kjøpe ting inne i Fortnite-spillet, i tillegg til Apples betalingsløsning. For å gjøre Epics løsning ekstra attraktiv, ble brukerne tilbudt en rabatt.

Avtalevilkårene for apputviklere til iPhone/ iPad krever at betaling for apper og digitale tjenester i apper skal skje med Apples betalingsløsning, og Apple skal ha 30 prosent av beløpet. Epics endring brøt med begge disse vilkårene. Apple svarte på endringen med å stenge Fortnite ute av Appstore samme dag.

Epic hadde tydeligvis forberedt seg på denne reaksjonen. Selskapet svarte straks med å sende et søksmål til en amerikansk domstol.  Der det ble blant annet hevdet at Apples utestenging var i strid med amerikanske konkurranseregler, og Epic ba om at utestengingen ble kjent ulovlig. I søksmålet ble det også fremmet en bredere påstand om at Apples monopol på å formidle app’er på iPhone og iPad gjennom Appstore er i strid med konkurransereglene. Epic ønsker å tilby en egen app for formidling av app’er på iPhone og iPad i konkurranse med Appstore.

I september kom Apple’s tilsvar til søksmålet. Der hevdet Apple at vilkårene for Epic og andre apptilbydere er underlagt har en legitim begrunnelse og er i forbrukernes interesse. Apple viste til at gebyret på 30 prosent omfatter blant annet betaling for utviklertjenester og markedsføringsføringstjenester fra Apple. Det omfatter også betaling for tjenester som tilbys brukerne, herunder en sikker betalingsløsning. Apple hevdet også at brukerne nyter godt av Apples gjennomgang av sikkerheten i applikasjoner, som reduserer risikoen for at det følger ondsinnet programvare med appene. Apple viste til at brukere har blitt utsatt for ondsinnet programvare gjennom Fortnite distribuert over andre plattformer, men ikke på Fortnite-appen de har lastet ned via Appstore.     

Store teknologiselskaper som portvakter

Saken mellom Epic og Apple illustrerer de store teknologiselskapenes – eller BigTechs, som de gjerne kalles – roller som portvakter for digitale plattformer. Selv om store teknologiselskaper kan benytte sin portvaktrolle for å lage gode markedsplasser og beskytte brukerne, slik Apple hevder de gjør, kan portvaktrollen også benyttes for å utnytte markedsmakt. Maksimering av egen profitt og posisjon er førende for utøvelsen av denne rollen, og det er ikke gitt at utøvelsen av denne rollen utøves til det beste for samfunnets interesser.

I en ekspertutredning på oppdrag fra EU-kommisjonen pekes det på at teknologiaktører får en regulatorrolle når de kontrollerer teknologi og markedsplasser som er nødvendig for at andre kan tilby sine varer og tjenester. De nordiske konkurransemyndighetene har også lagt fram en felles rapport om konkurranseproblemstillinger knyttet til digitale plattformer. EU-kommisjonen har både Google og Amazon i sitt søkelys. EU-kommisjonen har dessuten satt i gang med å undersøke  Apples regulering av utvikleres tjenester på Appstore, samt Apples ekskludering av andre betalingstjenestetilbyderes adgang til å bruke NFC til betalingstjenester. I EU vurderes det også et eget regelverk som særskilt retter seg mot portvaktrollen til digitale plattformer, blant annet gjennom krav til ikke-diskriminering av konkurrerende produkter fra tredjeparter som tilbys over plattformen.  

Saken mellom Epic og Apple er også en illustrasjon på de store teknologiselskapenes roller i betalingssystemet. De har mange roller i betalingssystemet. De tilbyr infrastruktur til tilbydere av betalingstjenester, brukerutstyr til å gjennomføre betalinger (mobiltelefoner, wearables som klokker osv.) og teknologisk infrastruktur knyttet til slikt brukerutstyr, for eksempel nærfeltskommunikasjon (NFC) for kontaktløse betalinger. Videre tilbyr de brukergrensesnitt (wallets) for betalinger, slik som GooglePay og ApplePay, samt løsninger for sikker identifikasjon. De kontrollerer dessuten digitale handelsplattformer, som Appstore og GooglePlay, og har dermed kontroll over betalingsløsninger som benyttes for disse plattformene. De store teknologiselskapenes rolle i betalingssystemet og risikoen det innebærer er nærmere omtalt i rapporten Finansiell infrastruktur 2020.  

Når portvakt- og regulatorrollen til de store teknologiselskapene berører betalingssystemet, blir det et spørsmål om hva sentralbanker bør foreta seg for å ivareta samfunnets interesser.    

Sentralbankens rolle

Norges Bank skal etter sentralbankloven opprettholde en stabil pengeverdi, fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Sentralbanken overvåker betalingssystemet, og dette innebærer blant annet å foreslå reguleringer på Norges Banks områder.

Hvis store teknologiaktører kan påvirke hvilke penger vi bruker, hvordan vi forvalter og oppbevarer dem, og hvilke systemer som benyttes for å gjennomføre betalinger, kan dette berøre alle sentralbankens ansvarsområder. Markedsmakt kan i seg selv redusere effektiviteten i betalingssystemet og kan skape systemrisiko. Dersom mange er avhengig av en aktørs teknologi for å gjennomføre betalinger vil konsekvensene bli store om teknologien svikter. Valg disse aktørene gjør, kan også påvirke tilliten til betalingssystemet. Tilliten til betalingssystemet kan både svekkes dersom betalingsløsningene ikke håndterer personopplysninger i tråd med brukernes ønsker og behov, og dersom brukerne vris mot penger og betalingsløsninger som i mindre grad er regulert.   

Norges Bank følger med på de store teknologiaktørenes roller i betalingssystemet og vurderer behov for reguleringer. I rapporten Finansiell infrastruktur 2020 skriver Norges Bank at banken vil vurdere om det er behov for endringer i det finansregelverket som hensyntar de store teknologiaktørenes rolle i betalingssystemet.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Leave a Reply