Monthly Archives: February 2021

Økonomiske utslag under pandemien

av Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Redusert forbruk som en følge av spredningen av koronaviruset og tiltakene for å stoppe det, bidro til det største BNP-fallet i etterkrigstiden i mange i land i 2020. På den annen side har temperaturen i mange boligmarkeder holdt seg godt oppe, investeringene har ikke falt så mye som man kunne frykte, og i flere land har den målte økningen i arbeidsledigheten vært relativt beskjeden. Land som har klart å begrense smittespredningen, synes å ha klart seg noe bedre økonomisk, men det er store forskjeller.

Continue reading

Estimating Hysteresis Effects in Norway

by Francesco Furlanetto, Ørjan Robstad and Pål Ulvedal, Monetary Policy Department, Norges Bank.

Will the current COVID-19 crisis have a long-run impact on the level of output and employment through hysteresis effects? Although the current recession is unusual in many dimensions, looking at experiences from the past can be useful to better understand the long-run effects of recessions. We do this in a simple empirical model where we allow fluctuations in aggregate demand to have long-run effects on output and employment. These demand shocks are found to be quantitatively important in Norway, but only if the banking crisis at the end of the 1980s and beginning of the 1990s is included in the sample. Large demand-driven recessions lead to persistent declines in employment, investment and output but leave labor productivity largely unaffected.

Continue reading

Treghet i forventningene: En enhetlig forklaring på avvik mellom teori og data i obligasjons- og valutamarkedene

Av Eleonora Granziera, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank og Markus Sihvonen, Bank of Finland.

Høye kortsiktige renter tilsier en styrking av den nasjonale valutaen og lavere meravkastning på obligasjoner med lang løpetid. Dette står i motstrid til to teorier fra læreboka som beskriver forholdet mellom obligasjonsrenter og valutakurs: Udekket renteparitet og renteforventningshypotesen. Vi finner at begge teoriene kan være konsistente med empirien dersom man forutsetter at de økonomiske aktørene har en treghet i sine forventninger om den kortsiktige renteutviklingen. Denne forutsetningen har stor betydning for hvordan pengepolitikk kan påvirke valutakurs og forventet avkastning.

Continue reading