Verdien av bitcoin

Money Cowry background

av Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Hva gjør at penger har verdi? Må de understøttes av noe verdifullt som ligger bak? Vanlige penger skapes når noen låner, mens bitcoin er et rent byttemiddel med begrenset mengde. Gjør det at bitcoin har mer solid verdi enn vanlige penger, eller er det motsatt?

Slik jeg forstår historien, var utviklingen av bitcoin motivert av liberalisme og en dose skepsis til myndigheter og det etablerte finansielle systemet. Det ga entusiasme for et nytt betalingsmiddel som ingen kunne trykke for mye av, og som ikke trengte noen sentral motpart.

Siden de første bitcoinene ble skapt i 2009, har prisen målt i dollar variert mye. Sist vinter økte prisen voldsomt og siden har den falt igjen. Flere har inkludert bitcoin i sine porteføljer, også foretak som ellers driver med helt andre ting.

Det enkle svaret på hva en bitcoin er verdt, er hva en kjøper er villig til å betale for den i markedet. Men de voldsomme prisutslagene får en til å spørre seg hva bitcoin bør være verdt. Hva slags verdi er det egentlig som ligger bak? Det er to mulige innfallsvinkler for en slik vurdering: bitcoin som penger eller bitcoin som finansielt aktivum.

Bitcoin som penger

Bitcoin er i utgangspunktet laget som et betalingsmiddel, dvs. en konkurrent til pengene vi bruker i dag. Når vanlige penger har verdi, hvorfor skal ikke bitcoin også ha det?

Nesten alle pengene vi bruker nå er skapt av bankene, innenfor en ramme myndighetene har satt. I et tidligere blogginnlegg beskriver jeg hvordan det skjer. Kort fortalt lager bankene penger når de gir lån, tilsynelatende ut av ingenting. Men det er ikke riktig å si at ingenting ligger bak pengene. Siden vanlige penger skapes av lån, representerer pengene låntakerens lovnad om å gi fra seg fremtidig inntekt. I tillegg stilles realkapital som sikkerhet bak de fleste lån. Det understøtter tilliten til bankpengene som betaling for varer og tjenester

Verdiene som ligger bak bankpenger kan illustreres i en liten lekeverden med en bank og to kunder hvor aktørenes balanser ser slik ut:

Her har Kari og Ola fått lån i banken. Da laget banken penger i form av innskudd og ga dem til Kari og Ola i bytte mot noe av deres fremtidige inntekt. Ola har brukt pengene til å skaffe seg hus. La oss si at Kari er tømrer og har bygget det for Ola. I denne lille økonomien er det ingen innskuddsgaranti. Likevel godtar Kari penger som kompensasjon for sin arbeidsinnsats. Hvorfor? Fordi hun har tillit til de verdiene som ligger bak pengene: Hun stoler på at bankens utlån (aktiva) vil dekkes av hennes egen og Olas fremtidige verdiskaping, og i siste instans av realkapitalen som ligger bak.[1]

I virkelighetens verden er det mange banker og mange kunder. Systemet bindes sammen av pengene sentralbanken skaper. Bankene betaler hverandre med penger fra sentralbanken, slik at innskudd skapt av én bank kan overføres til en annen som betaling. For oss som kunder er alle bankskapte penger norske kroner, og de kan veksles inn i kontanter om vi vil.

Bitcoin er annerledes. Ingen lover bort sin fremtidige inntekt eller realkapital når bitcoin skapes. I en verden med bitcoin som eneste betalingsmiddel er det ikke mulig å sette opp balanser som viser sammenhengen mellom penger, inntekt og realkapital fordi det ikke finnes noen slik sammenheng. 

I så måte er bitcoin en helt annen type penger enn de vi bruker i dag. Selv om teknologien bak er innovativ, er bitcoin et rent byttemiddel. Det kan ses som en digital versjon av kauriskjell, som ble brukt som betalingsmiddel i Afrika og Asia for flere tusen år siden. Skjellene hadde bare verdi som penger så lenge alle var enige om at de var penger. Da andre betalingsmidler overtok kunne skjellene bare brukes som pynt, og fikk verdi deretter.

For bankpenger er det inflasjon som gjør at verdien faller. Så lenge inflasjonen er lav og stabil er den mulig å ta høyde for i økonomiske avtaler. Det er verre hvis inflasjonen er høy og uforutsigbar, som det finnes flere historiske eksempler på. Det kan skje hvis utlånene øker så raskt at det skapes mer etterspørsel enn økonomien kan levere. I mange land har myndighetene etablert et system som skal hindre en slik utvikling. Viktige deler av dette systemet er inflasjonsmål i pengepolitikken og regulering av bankene.

I sum kreves minst to ting for å mene at bitcoin har tryggere verdi enn bankpenger: Mistro til at systemet bak bankpengene vil virke, og tro på at bitcoin som betalingsmiddel ikke vil lide samme skjebne som kauriskjellene.

Bitcoin som finansielt aktivum

Fortellingen om bitcoin synes å ha endret seg over tid. Fokuset på bitcoin som betalingsmiddel ser ut til å ha avtatt til fordel for bitcoin som et finansielt aktivum.

Mange har påpekt at det ikke er mulig å verdsette bitcoin som finansielt aktivum. I motsetning til en aksje, obligasjon eller eiendom gir ikke bitcoin noen fremtidig kontantstrøm som kan neddiskonteres og gi et utgangspunkt for verdsetting. Bitcoin oppbevares heller ikke på noen konto som gir rente. Det eneste som kan gi avkastning er at noen andre er villig til å betale mer for den i fremtiden.

Bitcoin sammenlignes ofte med gull. I så måte legges det vekt på knapphet som grunnlag for verdi. Systemet skal sørge for at det maksimalt kan skapes 21 millioner bitcoin. Tilsier ikke knapphet i seg selv at prisen på bitcoin skal være høy? Vi lærer jo at et gode vil ha høyere verdi jo knappere det er, alt annet likt.

Sammenhengen mellom knapphet og pris forutsetter at vi snakker om et gode, altså noe som på en eller annen måte er nyttig eller gir glede. Gull har en egenverdi i at mange syns det er pent å se på, for eksempel i smykker. Gull ruster heller ikke og kan smeltes om. Det har egnet seg godt til bruk i mynter opp gjennom historien og brukes i dag i visse industriprodukter. Egenverdien og den historiske statusen til gull taler for at det alltid vil være en viss etterspørsel. Samtidig er det åpenbart at knapphet spiller en rolle for verdien. Gullprisen ville vært en annen hvis alkymistene hadde lyktes.

Bitcoin har kanskje absolutt knapphet, men selve teknologien er ikke knapp. Hvis bitcoin er som gull, har de digitale alkymistene bedre vilkår. Det finnes tusenvis av andre kryptovalutaer og stadig nye kommer til. Det kan lages både citcoin og ditcoin med akkurat de samme tekniske egenskapene som bitcoin – eller bedre. Dersom bitcoin skulle miste all sin popularitet til konkurrenter, virker det rart at knappheten skal fortsette å forsvare verdi.

Samlet sett

Hvis folk ikke vil ha noe bare fordi det er knapt, må verdien av bitcoin henge sammen med nytten som betalingsmiddel. Så er bitcoin nyttig? Svaret avhenger nok av hvem man spør, og om spørsmålet gjelder nytteverdi nå eller i fremtiden. Mitt inntrykk er bitcoin i dag ikke er særlig nyttig som betalingsmiddel, i hvert fall ikke for vanlige forbrukere. Men det kan i teorien endre seg i fremtiden, for eksempel hvis en effektiv og billig infrastruktur for betaling med bitcoin blir utbredt. Eller hvis det lages effektive betalingsmidler på toppen, med bitcoin som en slags reservevaluta. Men hvis det skal gi nytteverdi av betydning, må nok systemene være så gode at mange flere enn i dag velger å bruke bitcoin fremfor andre penger. Samtidig må nok utfordringene med høyt energiforbruk løses.

Så vidt jeg kan forstå må det være forventninger om en slik utvikling som ligger bak verdien av bitcoin. Det blir spennende å se om de innfris.   


[1] Kari har brukt noen av pengene til å kjøpe obligasjoner og aksjer som banken har utstedt. Da erstattes noen av innskuddene banken har skapt med mer langsiktig finansiering (obligasjoner) og finansiering som gir rett til bankens overskudd (aksjer).

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

11 thoughts on “Verdien av bitcoin

  1. Knut Skoglund

    Artikkelen utelukker et svært viktig poeng, at den nye digitale økonomien og Bitcoin vil kunne gi økonomiske muligheter og frihet til svært mange mennesker. Anbefaler artikkelforfatteren å dykke litt lengre ned i kaninhulllet, og kanskje starte her: https://www.youtube.com/watch?v=VYWc9dFqROI

    Reply
    1. Muno

      Helt Nydelig svar! 😂

      Bitcoin er ekte og er her for å bli. T
      viler på at det kommer til å bli mindre populært å ha mulighet til økonomisk frihet og å være sin egen bank.

      I’M HODLING

      Reply
    1. Arne

      Hei!

      Helt enig med deg i at nettverkseffekten er viktig, og at det er dårlige odds for å få folk over på en konkurrent til Facebook nå.

      Men en slik nettverkseffekt krever vel at mange faktisk bruker nettverket til noe som har nytteverdi? Da er vi tilbake til at bitcoin må være nyttig som betalingsmiddel. Hvis de som eier bitcoin først og fremst er «hodlere» som bare sitter på bitcoinene sine, syns jeg det er vanskelig å se en sterk nettverkseffekt.

      Hilsen Arne

      Reply
      1. Hank

        Å holde en valuta har nytteverdi.Hvis det å holde en valuta ikke hadde hatt nytteverdi , hadde vi ikke gjort det, og vi ville ikke brukt det som et betalingsmiddel.

        Å spare penger til man venter på en anledning for å bruke dem er å bruke penger. Store of value er den viktigste funksjonen til penger.

        Hvis man har en arme av hodlere som er all in og sparer all sin energi i Bitcoin nettverket (hvilket man har), vil jeg si at det er en sterk nettverkseffekt.
        I tilleg kan man ikke kopiere btc. Bare se på hvordan det gikk med bitcoin cash og litecoin. Veldig vanskelig å kopiere tilliten, nettverket av hodlere, minere, ingeniører , investorer etc.

      2. Anders

        Penger har tre funksjoner – verdioppbevaring, betalingsmiddel og regnskapsenhet. Verdioppbevaring som innebærer å «sitte på» pengene sine har altså en nytteverdi. Brorparten av etterspørselen etter gull er nettopp etterspørsel etter verdioppbevaring, beskyttet mot pengeinflasjon. Så ditt argument om at det å holde penger ikke har nytteverdi er ikke riktig.

        Dette er nettverkseffekten man er vitne til, og i tillegg ser vi også en adopsjonskurve på bruken av btc som betalingsmiddel med Lightning Network (LN). Antall noder og aktiviteten på LN vokser voldsomt, hvor antallet noder har doblet seg det siste året. Strike lanserte sin mobile lightning app i El Salvador tidlig i april, og i løpet av 3 uker ble den mest populære appen i El Salvador. Det er også andre sidechains (lag 2-protokoller) som stadig utvikles med aktivitet på.

  2. Arne

    Hei

    Verdioppbevaring har nytteverdi, men bitcoin blir ikke penger av at det brukes til verdioppbevaring. Da må det også være betalingsmiddel (som det kanskje er i noen avgrensede kretser) og måleenhet (som det i liten grad er). Det at mange sitter på bitcoin er vel ikke nok i seg selv til å skape nettverkseffekten vi snakker om her? I så fall er det vel slike nettverkseffekter i alle slags assets folk kjøper. Jeg kan ikke se at strømforbruk som basis for tillit gjør bitcoin fundamentalt annerledes på dette punktet.

    Andre lag oppå bitcoin er en spennende utvikling. Et spørsmål er om man da beveger seg bort fra utgangspunktet om at mengden skal være konstant på lang sikt, men dette vet nok dere mer om enn meg.

    Min intensjon her er først og fremst å få frem at vanlige penger skapes av gjeld, at gjeld ikke er luft og at bitcoin ikke er «backet» på samme måte. Så er det lov å ha ulike syn på hva som er best egnet til å gi tillit.

    Hilsen Arne

    Reply
    1. Tor S.

      Hei. Din intensjon om å få frem at penger skapes av gjeld, er viktig. Folk flest vet ikke dette, og svært få vet det i sektorer hvor en burde forvente at de gjør gjør det. Hvis en vet hvor få som vet, og samtidig forstår hvor fundamentalt viktig penger er i fungerende samfunn, er det i grunn ganske alarmerende, så fortsett å informere!

      Jeg liker at dere i “banken” tar tak i fenomenet Bitcoin, fortsett med det også.
      Ut over det kjenner jeg at jeg har flere komentarer, Skal se om jeg får tid til å skrive et svar.

      Reply
  3. Svein Ølnes

    Først takk for interessant innlegg og at du er med på diskusjonen. Det bør vera ei viktig formidlingsoppgåve for Norges Bank. Så meiner eg du undervurderer Bitcoin og kanskje er ørlite arrogant når du ikkje gir valutaen/systemet meir kredit enn digitale kauriskjel. Eg trur det skuldast at du, som mange andre, ser Bitcoin for mykje som teknologi og for lite som sosialt fenomen med sterke nettverkseffektar.

    Eg vil hevda at sjølv om Bitcoin ikkje skulle bli betalingsmiddel i større omfang, vil funksjonen som lagring av verdiar også ha store nettverkseffektar. Det er nok å sjå på gull. Gull blir ikkje lenger brukt som betalingsmiddel, og det meste av gullet ligg heilt i ro i dag. Det finst fleire grunnstoff som er “betre” enn gull på mange område, men likevel har ikkje gull vorte utfordra. Det er på grunn av sterke nettverkseffektar. Om gull kunne ha oppnådd det utan først å ha vore brukt til betalingsmiddel, er usikkert.

    I tillegg til oppbevaring av verdiar har bitcoin også store fordelar som verdioverføring/betaling over landegrenser samanlikna med dagens system. Det vil ta mange år før vanlege pengar får same funksjonalitet som bitcoin, men her har ordinære overføringssystem (Western Union o.l.) ein fordel på grunn av nettverkseffektar og “installed base”.

    Til slutt vil eg hevda at Bitcoin i stor grad har medverka til at me har fått ein (ny) diskusjon om kva pengar er, kanskje den første skikkelege diskusjonen på over 100 år. Enkelte har sagt at Georg Simmels “Philosophy of Money” var den første, og dessverre også den siste, skikkelege diskusjonen av pengar som gjekk ut over reint økonomiske forhold.

    Reply
    1. Arne

      Hei Svein,

      Takk for kommentarer. Intensjonen med kauriskjellene er ikke å være arrogant, men å illustrere at bitcoin, i motsetning til bankpenger, er et rent byttemiddel som ikke er «backet» av noe. Jeg syns det er et økonomisk poeng snarere enn et teknologisk.

      Jeg tenker på en nettverkseffekt som at min bruksverdi av noe øker hvis mange andre bruker det samme. For penger og sosiale medier – som innebærer interaksjon – er det lett å se en slik effekt. Jeg syns ikke det er like tydelig for noe som bare brukes til verdioppbevaring. Hvis bitcoin ikke blir betalingsmiddel i større omfang henger vel verdien på at nok folk mener at det har verdi. Men kan det kalles en nettverkseffekt, eller er det mer en felles overbevisning?

      Internasjonale betalinger er et område der man kan se fordeler med bitcoin eller andre kryptovalutaer. Visesentralbanksjefen var innom dette poenget – og mange andre – i vårtalen hun holdt nå i mai:

      https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Foredrag-og-taler/2021/2021-05-11-bache/

      Til slutt er jeg helt enig i at det er bra med debatt og bevisstgjøring om hva penger egentlig er 🙂

      Hilsen Arne

      Reply

Leave a Reply