«Kort eller kontant?» En beretning om våre betalingsvaner på Vinmonopolets kassaapparater

Av Mats Bay Fevolden, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Norges Bank overvåker utviklingen i nordmenns betalingsvaner. Flere temaer Norges Bank arbeider med, som digitale sentralbankpenger, er motivert blant annet av fallende kontantbruk. Vinmonopolet har delt et datasett med Norges Bank som viser bruken av kontanter på Vinmonopolets utsalgssteder mellom 2013 og i dag. Datamaterialet viser at kontantbruken over tid har falt betydelig. Kontanter brukes i 2021 ved 7 prosent av alle salg på Vinmonopolet, mot 29 prosent i 2013. De siste åtte årene har kontantbruken i Vinmonopolets utsalg jevnt over vært størst på Sørlandet og Østlandet, men kontantbruken har sunket raskt over hele landet. Ved å se kontantbruken i kommuner med vinmonopol opp mot andre data om kommunene, som alderssammensetning og sosioøkonomiske forhold, kommer det frem at bruken av kontanter øker med alder, og avtar med inntekts- og utdanningsnivå i kommunene. Disse sammenhengene virker å ha blitt noe svakere de siste årene.

Lenge var kontanter tilnærmet eneste betalingsmåte i de fleste betalingssituasjoner. De siste tiårene har ulike elektroniske betalingsmåter blitt tilgjengelige og har overtatt for kontanter – i første rekke betalingskort for betalinger på fysiske utsalgssteder og mobiltelefonen for overføring av penger mellom privatpersoner.

Norges Bank har kartlagt hvordan nordmenns betalingsvaner har endret seg gjennom spørreundersøkelser (se Kunderetta betalingsformidling 2020). De har blitt gjennomført i 1993, 2007, 2013, og halvårlig siden 2017. I spørreundersøkelsene oppgir husholdninger hvordan de gjennomførte sin siste betaling.[1] I 1993 ble kontanter benyttet i 85 prosent av betalinger på fysiske utsalgssteder. I 2021 er andelen falt til 3 prosent.

Et datamateriale Vinmonopolet har delt med Norges Bank gir supplerende informasjon om endringene i betalingsvaner i Norge. Datamaterialet viser årlig bruk av ulike betalingsmåter på Vinmonopolet mellom 2013 og i dag, og er fordelt på alle kommuner som har vinmonopol.

Kontantbruken på Vinmonopolet er trolig på nivå med, eller noe lavere enn kontantbruken i dagligvaresektoren. Forhold som tilsier lavere kontantbruk på Vinmonopolet er høyere gjennomsnittlig produktpris (kontanter brukes typisk ved lavere beløp). Et forhold som tilsier en noe høyere kontantbruk på Vinmonopolet, kan være et ønske blant enkelte om å holde informasjon om kjøp av varer på Vinmonopolet privat.

Hva viser utviklingen?

Kontantbruken har falt betydelig. I 2013 ble tre av ti salg på Vinmonopolet gjennomført med kontanter, mot i overkant av syv av 100 i dag. Det er et fall på 22 prosentpoeng over åtte år. Frem til starten av koronapandemien falt andelen av kontantbetalinger med rundt to prosentpoeng per år, og i 2019 ble kontanter benyttet ved 15 av 100 salg. I koronaåret 2020 ble kontantandelen nesten halvert fra året før.

Flere faktorer bidro til at kontantbruken falt vesentlig i 2020. Myndighetene oppfordret til å bruke kontaktløse betalinger, og tidsbruken ved en kontantbetaling gikk vesentlig opp, da både kasserers hender og kontantene måtte sprites. Antallet salg hos Vinmonopolet steg betydelig i 2020 og trolig kom en del av salgsøkningen fra kunder som ville handlet Vinmonopol-varer på tax-free eller i utlandet. Av disse kundene er trolig kort i større grad foretrukken betalingsmåte.

At kontantandelen faller, gjenspeiler både at bruken av kort øker og at bruken av kontanter i absolutte tall går ned. I 2014 ble kontanter benyttet 9,1 millioner ganger hos Vinmonopolet, mot 3,3 millioner ganger i 2020 – en reduksjon på 63 prosent. De blå søylene i figur 1 viser andelen av betalinger per år hvor kontanter er benyttet, mens den oransje linjen viser antallet kontantbetalinger målt i millioner (fordi datasettet ikke dekker alle månedene for 2013 er ikke antallet kontantbetalinger oppgitt for dette året).

Gjennomsnittet skjuler en betydelig forskjell mellom kommuner med Vinmonopol, men i alle kommuner har kontantbruken falt, se figur 2.  

Selv om bruken av kontanter på alle Vinmonopolets utsalgssteder har gått ned, er den relative kontantbruken mellom kommunene nokså stabil over tid, se figur 3. 

Figur 3 Bruken av kontanter på Vinmonopolet i norske kommuner. Andel av antall salg. 2013, 2016 og 2020.[2]

This image has an empty alt attribute; its file name is Lysbilde3-1024x576.jpg
This image has an empty alt attribute; its file name is Lysbilde2-1024x576.jpg
This image has an empty alt attribute; its file name is Lysbilde1-1024x576.jpg

I 2013 og 2016 var kontantbruken høyere på Østlandet og Sørlandet enn i landet ellers. I 2020 var kontantbruken nokså lik på tvers av landsdelene. Det er større endringer i den relative kontantbruken mellom 2016 og 2020 enn mellom 2013 og 2016. En grunn til det er at kontantbruken har gått ned overalt, slik at en lavere absolutt forskjell gir et større relativt utslag. Kommunene skravert med hvitt mangler Vinmonopol.

Hva forklarer ulik kontantbruk?

Spørreundersøkelsene Norges Bank gjennomfører om husholdningenes betalingsvaner viser at kontantbruk henger sammen med alder og sosioøkonomiske faktorer. Kontantbruken er høyere blant eldre og avtar med utdanning og inntekt. Tallene fra Vinmonopolet bekrefter disse funnene, men viser samtidig at sammenhengene har avtatt over tid, se figur 4.

For de to øverste figurene viser x-aksen andelen personer i en kommune over 60 år, mens y-aksen er andelen salg betalt med kontanter i samme kommune. For de to neste figurene viser x-aksen andelen personer over 16 år i en kommune med fullført høyere utdanning (høyskole, universitet eller fagskole). Og for de to nederste figurene viser x-aksen medianinntekten i kommunen.

I 2013 var det en tydelig sammenheng mellom kontantbruken på Vinmonopolet og andelen eldre i kommunen. Jo eldre befolkning, desto høyere kontantbruk. Denne sammenhengen er i 2019 nær forsvunnet.

Sammenhengen mellom henholdsvis kontantbruk på den ene siden og utdanning og inntekt på den andre siden virker derimot å være til stede i hele utvalgsperioden, selv om sammenhengen også her er blitt redusert. Kontantbruken faller med utdannings- og inntektsnivå. Inntekt og utdanning er sterkt korrelert og trolig to mål på det samme, at sosioøkonomiske faktorer spiller inn på valg av betalingsmåte.

Quo vadimus?

Samfunnet har de siste tiårene blitt mer digitalt. Betalingsvanene våre er endret og vi bruker mindre sedler og mynt, og mer kort og mobil. Reduksjonen i bruk av kontanter hos Vinmonopolet siden 2013 gjenspeiler utviklingen i bruken av kontanter i samfunnet for øvrig.


[1] Kartene skraverer kommunegrensene og ikke fastlandet. Kartet ser derfor litt annerledes ut enn fastlandskartet. 


[2] Undersøkelsene før 2017 er ikke direkte sammenlignbare siden de er innhentet på noe forskjellige måter og med ulik spørsmålsformulering.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Leave a Reply