Author Archives: Bankplassen

Kan regler for bankene bidra til at de forsterker nedgangen i økonomien?

av Henrik Andersen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Henrik-Andersen-NB-11872I dype nedgangstider – slik vi ser nå – øker sannsynligheten for at bankene må ta store tap. Myndighetene stiller krav om at bankene har tilstrekkelig med kapital, slik at de har buffere å tære på når tapene kommer. Kapitalkravreglene kan kreve at bankene holder mer kapital når forventede tap øker. Samtidig kan nye regler for tapsføring bidra til at kapitalen skrives raskere ned. Da kan bankene bli tvunget til å stramme inn på utlånene for å oppfylle kapitalkravene, slik at den økonomiske nedgangen blir større. På den annen side stiller myndighetene flere krav overfor bankene som skal dempe faren for at regelverket gir slike medsykliske effekter. Continue reading

Epidemics and the Economy: an Overview

by Marcus Mølbak Ingholt, Monetary Policy Department, Norges Bank.

Marcus Mølbak IngholtThis blog post provides an overview of research done on the interactions between epidemics and the economy. Causation runs both ways. Economic activity increases social interactions, causing epidemics to spread. Epidemics impede economic activity by inducing households to lower their demand and increasing the frequency of sick leave. Containment, mitigation, and suppression aimed at curtailing epidemics also curtail the economy in the short run. In the medium term, public health interventions may conversely stimulate the economy by suppressing the pandemic. Towards the end of the post, I highlight some avenues for future research relating to both the demand, supply, and financial sides of the economy. Continue reading

Norway’s road to inflation targeting

by Øyvind Eitrheim and Jan Fredrik Qvigstad, Norges Bank.

oyvind-Eitrheim-NB-11922Jan-F.-Qvigstad-NB-12094Norway suffered from a deep recession with a systemic banking crisis in the early 1990s. The prevailing fixed exchange rate system at that time had procyclical properties. Norway changed its monetary policy regime to that of inflation targeting and flexible exchange rates around the turn of the millennium. When the financial crisis hit in 2008 and when oil prices fell in 2014, the exchange rate channel in both cases helped absorb the shock and cushion the effects on the Norwegian economy. It is an open question whether the fear of floating exchange rates could have been overcome at an earlier point of time. However, the experiences from the past two decades tell us better late than never. Continue reading

Har norske foretak høy gjeld sammenliknet med nivået i andre land?

Ida Nervik Hjelseth og Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

ida_bloggHaakon-Solheim-NB-12135Norges Bank har lenge pekt på sårbarheten knyttet til høy gjeld i norske husholdninger. Men har også norske foretak høy gjeld? Svaret er avhengig av hvordan man definerer gjeld. Vi argumenterer for at det er mest relevant å se bort fra gjeld mellom ikke-finansielle foretak. Med dette målet er gjeldsnivået i den norske foretakssektoren på linje med nivået i land det er naturlig å sammenlikne seg med. Continue reading

Økt usikkerhet blant norske bedrifter

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Haaskjold-NB-17266Usikkerheten blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk økte i 2019, særlig blant dem som importerer mye fra utlandet. Mange venter at usikkerhet vil dempe aktiviteten deres det neste året, blant annet gjennom reduksjon og utsettelse av ansettelser og investeringer. Men usikre framtidsutsikter ser også ut til å motivere flere til å gå inn i nye markeder. Continue reading

Svinger utviklingen i børsnoterte og unoterte foretak i samme takt?

av Lisa Reiakvam, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Lisa-Kristine-Reiakvam-NB-12099

En betydelig del av bankenes tap på utlån oppstår i unoterte aksjeforetak. Derfor er det viktig å vurdere tilstanden i disse foretakene når vi skal vurdere den finansielle stabiliteten. Men data for unoterte aksjeforetak publiseres med et langt tidsetterslep som gjør det vanskelig å gjøre løpende analyse. I denne bloggposten viser jeg hvordan vi kan bruke data for de børsnoterte foretakene for å anslå utviklingen i alle aksjeforetak og vurdere risikoen for at bankene vil tape på sine utlån. Continue reading

The macroeconomic effects of forward guidance

By Leif Brubakk, Saskia ter Ellen, Ørjan Robstad and Hong Xu, Norges Bank.

Leif-Brubakk-NB-11899Saskia-Ter-Ellen-NB-15248orjan-Robstad-NB-12106Hong-Xu-NB-12186

 

 

 

Modern monetary policy is all about communication – and mostly about the future. Many central banks now engage in guiding the public on the future policy stance, so called forward guidance. A finding in both theoretical and empirical models is that a surprise increase in the current policy rate will lead to an economic contraction and a drop in inflation, at least after some time. But what about forward guidance?  In simple textbook models, forward guidance is very powerful, even in the short run. These models also carry the puzzling prediction, coined the “the forward guidance puzzle”, that the macroeconomic effects today are larger the more forward the guidance.¹ For example, announcing a temporary increase in the policy rate in five years would have a stronger impact on inflation today than a similar change in the current policy rate. Continue reading

Digitaliseringen av arbeidsmarkedet har redusert likevektsledigheten i Norge med 20 prosent

av Andreas Kostøl, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Andreas-Kostol-NB-16714- Foto_Nils_Stian_AasheimInternett har digitalisert søkeprosessen i arbeidsmarkedet. Det startet med søkemotorer og jobbportaler som endret hvordan arbeidsgivere og jobbsøkere fant hverandre. Jobbportalene reduserte kostnadene ved å utlyse en stilling, og gjorde det enklere for bedrifter å nå ut til kandidatene. I dag finner en ledig jobb en arbeider automatisk med bruk av stordata og smarte algoritmer. Continue reading

Nowa – er det en ny rente og et alternativ til Nibor?

av Karianne Gundersen og Ketil Johan Rakkestad, Markeder og IKT, Norges Bank.

Karianne-Gundersen-NB-16271- Foto_Nils_Stian_Aasheim (1)Ketil-Johan-Rakkestad-NB-12096Arbeidsgruppen for alternative referanserenter i norske kroner (ARR) har anbefalt at overnattenrenten Nowa skal være alternativ referanserente i norske kroner. Nowa har eksistert siden 2011, men fra nyttår har Nowa blitt beregnet og publisert på en ny måte. I denne bloggen forsøker vi å svare på hva en alternativ referanserente er, hva Nowa er, hva som er endret siden nyttår og hva det egentlig betyr at Nowa er anbefalt som alternativ referanserente. Continue reading

Fra fire indikatorer til fire vurderinger – oppdatert beslutningsgrunnlag for motsyklisk kapitalbuffer

av Ragna Alstadheim, Henrik Borchgrevink og Elif Ceren Arbatli Saxegaard.

Ragna-Alstadheim-NB-16972Henrik-Borchgrevink-NB-11893Elif-Arbatli-NB-16717- Foto_Nils_Stian_AasheimEn del av kapitalkravet til bankene er en buffer som skal bygges opp i gode tider når risikoen øker og settes til null når det er krise. Hvordan vet vi når det er lurt å heve og senke bufferkravet? Norges Bank har nylig oppdatert og tydeliggjort rammeverket for råd om dette bufferkravet.  Det gamle rammeverket beskrev fire sentrale indikatorer  for råd om bufferen. Det nye beskriver fire vurderinger som Norges Bank gjør før råd gis. De fire vurderingene baseres  på et utvidet sett av  indikatorer og andre analyser. I denne bloggen forklarer vi hvorfor det var lurt å oppdatere rammeverket. Continue reading