Forfatterarkiv: Bankplassen

Digitaliseringen av arbeidsmarkedet har redusert likevektsledigheten i Norge med 20 prosent

av Andreas Kostøl, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Andreas-Kostol-NB-16714- Foto_Nils_Stian_AasheimInternett har digitalisert søkeprosessen i arbeidsmarkedet. Det startet med søkemotorer og jobbportaler som endret hvordan arbeidsgivere og jobbsøkere fant hverandre. Jobbportalene reduserte kostnadene ved å utlyse en stilling, og gjorde det enklere for bedrifter å nå ut til kandidatene. I dag finner en ledig jobb en arbeider automatisk med bruk av stordata og smarte algoritmer.

Dette digitale skiftet er tydelig i statistikken: Andelen jobbsøkere og arbeidsgivere som bruker internett til jobbsøking har økt fra 25 til 75 prosent i USA i løpet av 2000 til 2011. I 2015 ble nesten 70 prosent av stillingene lyst ut på nett. Denne trenden er ikke unik for USA: Figur 1 viser at andelen stillingsannonser på nett tredoblet seg i perioden fra 2003 til 2008.

Kostøl

Dette digitale skiftet har bidratt til at både arbeidsgivere og jobbsøkere tar i bruk mer effektive søketeknologier. Når begge sider av arbeidsmarkedet får tilgang til mer informasjon, er det rimelig å anta at det blir mindre informasjon- og søkefriksjon i markedet. Mindre søkefriksjon kan påvirke lønnen en arbeidssøker kan forhandle seg frem til, og bidra til at bedrifter finner bedre egnede kandidater. Dette kan gjøre «matchingen» i arbeidsmarkedet mer effektiv, og bidra til at arbeidsledigheten faller. Et slikt fall i arbeidsledighet vil være permanent, og har betydning for kapasiteten til en økonomi. Siden arbeidsledighet ofte brukes som et mål på press i økonomien, innebærer det at en økonomi kan opprettholde en stabil prisvekst med lavere arbeidsledighet enn tidligere.

Til tross for betydelige makroøkonomiske implikasjoner, vet vi imidlertid svært lite om internettets innvirkning arbeidsmarkedets evne til å matche kandidater og jobber. Denne mangelen på kunnskap kan i hovedsak forklares ved at det har vært vanskelig å oppdrive i) data for jobbsøkere og bedrifter som rekrutterer, og ii) kilder til tilfeldig variasjon i bruk av internett. Økonomisk teori antar ofte at bedrifter maksimerer profitt, og betaler en kostnad for å rekruttere talent. Når det blir billigere å rekruttere, vil bedrifter rekruttere mer. Statistisk teori tilsier at internettbruk ikke er tilfeldig, men trolig bestemmes av uobserverte faktorer som også påvirker en persons arbeidsmarkedsutfall. På individnivå er det derfor vanskelig å tallfeste effekten av internett på søkeeffektivitet fordi i) bedrifter ønsker å rekruttere mer samtidig som ii) internettbrukere på tidlig 2000-tall var grunnleggende forskjellige fra de som ikke brukte internett. Tidsseriedata hjelper lite, da effekten av internett er umulig å skille fra underliggende tidstrender.

I artikkelen «How Broadband Internet Affects Labor Market Matching» prøver vi å fylle dette kunnskapsgapet. To sentrale trekk ved det norske arbeidsmarkedet gjør det mulig. For det første tar vi utgangspunkt i en nasjonal bredbåndpolitikk som skapte stor geografisk variasjon i infrastruktur for bredbåndsinternett. Denne variasjonen i data er tilsynelatende tilfeldig, og drives ikke av husholdninger og bedrifters underliggende behov for internett.  For det andre har forfatterne oppdrevet data om bedrifters ledige stillinger og bedriftsundersøkelser med kvalitativ informasjon om rekrutteringsbehov. Disse datakildene gjør det mulig å tallfeste hvordan bredbåndsinternett påvirker måten firmaer rekrutterer (f.eks. bruk av FINN.no), og hvor raskt ledige stillinger blir fylt. Dataene gjør det videre mulig å skille effekten av internett på firmaenes rekrutteringsbehov fra effekten på søkeeffektivitet. For å vurdere hvordan bedre tilgang til internett påvirker jobbmulighetene for arbeidssøkere og effektene på startlønn, bruker forfatterne arbeidskraftsundersøkelsen og arbeidsgiver-arbeidstaker data fra Statistisk Sentralbyrå.

Det er to brede konklusjoner fra studien. For det første finner vi at bredbåndsinternett gjorde rekrutteringsprosessen mer effektiv: Sannsynligheten for at bedrifter legger ut ledige stillinger på FINN.no økte, og bedrifter rapporterte mindre rekrutteringsproblemer umiddelbart etter utvidelsen av bredbåndsdekningen. Ledige stillinger ble fylt raskere, som tilsier at søkeeffektiviteten økte. Samtidig dokumenterer forfatterne en 20 prosents økning i sannsynligheten for å utlyse en stilling. Dette tyder på at internett økte etterspørselen etter arbeidskraft.

For det andre dokumenterer vi store gevinster av bredbåndstilgjengelighet for jobbsøkere. Vi finner at høyere bredbåndsdekning øker sjansen for å finne en jobb. Videre finner vi at gjennomsnittlig startlønn øker med 3-4 prosent blant arbeidssøkere som har full bredbåndsdekning sammenlignet med arbeidssøkere helt uten bredbåndsdekning. Dette funnet støtter ideen om at bedre matching forbedrer utsidealternativet for arbeidssøkere som forhandler lønn med potensielle arbeidsgivere. Å takke nei til et tilbud er ikke så farlig, når en arbeidssøker forventer å finne en annen jobb ganske raskt. Videre finner vi tegn til at internett forbedret kvaliteten i nye arbeidsforhold. Dette måles ved at nye arbeidsforhold med god bredbåndsdekning varer lengre enn arbeidsforhold som startes med lav bredbåndsdekning. Dette tyder på at internett kan ha økt produktiviteten ved å bedre tilgangen til informasjon om hverandres behov.

Vi viser at bedre tilgang til informasjon om jobber trolig driver våre hovedfunn: Internett øker sannsynligheten for at arbeidssøkere begynner å jobbe hos arbeidsgivere som ligger lenger borte fra deres hjemsted. Dette tyder på at internett øker størrelsen på lokale arbeidsmarkeder. Vi finner derimot ingen støtte for at internett øker sannsynligheten for å komme tilbake til arbeidsstyrken. Dette tyder på at informasjon om jobber var viktig for de som aktivt søker etter jobb, men at informasjonen ikke påvirket viljen til å søke etter jobb ellers stå i arbeidsstyrken. I artikkelen viser vi at konklusjonene våre er robuste mot en rekke alternative forklaringer.

Samlet sett taler funnene våre for at bedre informasjonsflyt kan redusere misforholdet mellom arbeidssøkere og ledige stillinger. Bedre søketeknologi vil gjøre matchingen mer effektiv, og dermed bidra til å redusere arbeidsledigheten. Vi tallfester denne effekten ved å bruke den teoretiske relasjonen som sier at en stabil arbeidsledighet krever at strømmene inn og ut av ledighet er like. Basert på denne likevekstrelasjonen beregner vi at bredbåndutbyggingen kan ha redusert arbeidsledigheten i Norge opp mot 20 prosent. Dette fallet i arbeidsledighet er permanent, og innebærer at norsk økonomi tåler en lavere arbeidsledighet (som er forenelig med stabil prisvekst) enn det norsk økonomi tålte før utbyggingen av bredbåndsinternett.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Nowa – er det en ny rente og et alternativ til Nibor?

av Karianne Gundersen og Ketil Johan Rakkestad, Markeder og IKT, Norges Bank.

Karianne-Gundersen-NB-16271- Foto_Nils_Stian_Aasheim (1)Ketil-Johan-Rakkestad-NB-12096Arbeidsgruppen for alternative referanserenter i norske kroner (ARR) har anbefalt at overnattenrenten Nowa skal være alternativ referanserente i norske kroner. Nowa har eksistert siden 2011, men fra nyttår har Nowa blitt beregnet og publisert på en ny måte. I denne bloggen forsøker vi å svare på hva en alternativ referanserente er, hva Nowa er, hva som er endret siden nyttår og hva det egentlig betyr at Nowa er anbefalt som alternativ referanserente. Les videre

Fra fire indikatorer til fire vurderinger – oppdatert beslutningsgrunnlag for motsyklisk kapitalbuffer

av Ragna Alstadheim, Henrik Borchgrevink og Elif Ceren Arbatli Saxegaard.

Ragna-Alstadheim-NB-16972Henrik-Borchgrevink-NB-11893Elif-Arbatli-NB-16717- Foto_Nils_Stian_AasheimEn del av kapitalkravet til bankene er en buffer som skal bygges opp i gode tider når risikoen øker og settes til null når det er krise. Hvordan vet vi når det er lurt å heve og senke bufferkravet? Norges Bank har nylig oppdatert og tydeliggjort rammeverket for råd om dette bufferkravet.  Det gamle rammeverket beskrev fire sentrale indikatorer  for råd om bufferen. Det nye beskriver fire vurderinger som Norges Bank gjør før råd gis. De fire vurderingene baseres  på et utvidet sett av  indikatorer og andre analyser. I denne bloggen forklarer vi hvorfor det var lurt å oppdatere rammeverket. Les videre

Sterk preferanse for flytende rente i Norge

av Martin Bjørlo og Hanna Winje, avdeling for markeder og IKT og avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Martin-Bjorlo-NB-16982- Foto_Nils_Stian_AasheimHanna-Winje-NB-12180Norske husholdninger velger i all hovedsak flytende rente. Siden 2005 har andelen husholdningslån med fast rente ligget under 10 prosent. Fastrenteandelen er lavere i Norge enn i de fleste land vi sammenligner oss med. For eksempel er fastrenteandelen i de andre skandinaviske landene rundt 30–40 prosent. Høy gjeldsbelastning i mange norske husholdninger taler for at flere kunne hatt nytte av å forsikre seg mot renteoppgang. Hvorfor er da fastrenteandelen så lav? Les videre

Prepared for the next crisis? Workshop on financial regulation in Norges Bank.

by Ragnar Enger Juelsrud, department of monetary policy, Norges Bank.

ragnarjulsrud (1 of 1)The global financial crisis caused a wave of regulatory reforms. The reforms aimed at making the financial system safer and less prone to both creating and reinforcing an economic downturn. Now, a decade later, a debate taking place on whether more, less, or different regulation is needed going forward. Motivated by this, Norges Bank organized the workshop “Prepared for the next crisis? The costs and benefits of financial regulation” on the 11th and 12th of November. The workshop, organized together with the International Banking, Economics, and Finance Association (IBEFA), was held in Oslo and brought together researchers from all across the globe. Les videre

Kan myndighetene hjelpe finansmarkedene med å gjøre gode vurderinger av klimarisiko?

av Haakon Solheim og Lars-Tore Turtveit, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135Lars-Tore-Turtveit-NB-12164Det er mye usikkerhet knyttet til hvor omfattende klimaendringer, og tiltak mot disse, vil bli. Det er også usikkert når de vil slå inn. Dette kan gjøre det vanskelig for finansielle markeder å ta innover seg klimarisiko i prissettingen av eiendom, lån og aksjer. For å forstå hvordan klimarisiko påvirker finansmarkedet, og hva myndighetene skal gjøre med det, må vi forstå hvordan klimarisiko kan skape markedssvikt. Les videre