Author Archives: Bankplassen

Økt usikkerhet blant norske bedrifter

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Haaskjold-NB-17266Usikkerheten blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk økte i 2019, særlig blant dem som importerer mye fra utlandet. Mange venter at usikkerhet vil dempe aktiviteten deres det neste året, blant annet gjennom reduksjon og utsettelse av ansettelser og investeringer. Men usikre framtidsutsikter ser også ut til å motivere flere til å gå inn i nye markeder.

2019 var et år preget av politiske spenninger internasjonalt, med blant annet handelskonflikt mellom USA og Kina og usikkerhet rundt Storbritannias utmelding fra EU. Det var betydelige svingninger i kronekursen gjennom året. Samtidig preges samfunnet av rask teknologisk utvikling og større oppmerksomhet om klimaendringer.

Økt usikkerhet kan føre til en nedgang i den økonomiske aktiviteten. Dette er for eksempel nærmere omtalt i en ramme i Pengepolitisk rapport 2/2019. I den siste intervjurunden med bedriftene i Regionalt nettverk før jul, stilte vi følgende spørsmål om usikkerhet:

  1. Har du blitt mer eller mindre usikker på de økonomiske utsiktene for din virksomhet det siste året?
  2. Hva knytter denne usikkerheten seg særlig til?
  3. Hvilken effekt vil usikkerhet ha på aktiviteten i din bedrift det neste året?
  4. Hvordan vil usikkerhet påvirke din bedrift det neste året?

260 små og store bedrifter over hele landet, som tilsammen sysselsetter nær 90.000 personer, svarte på spørsmålene. Undersøkelsen ble utført fra slutten av oktober til midten av november, før det ble kjent at USA og Kina hadde blitt enige om en avgrenset handelsavtale, og før det britiske parlamentet formelt vedtok loven om Storbritannias utmelding fra EU.

Usikkerheten har økt

Førtitre prosent av bedriftene har blitt mer usikre på de økonomiske utsiktene for sin virksomhet i løpet av det siste året, og sytten prosent svarer at usikkerheten har gått ned. Andelen som har blitt mer usikre er altså tjuesju prosentpoeng høyere enn andelen som har blitt mindre usikre (figur 1). Fire av ti svarer at usikkerheten er uendret.

IH1

Dersom vi bare ser på forskjellen mellom de som har blitt mer usikre og de som har blitt mindre usikre, er det flest bedrifter innen industri, bygg og anlegg og varehandel som svarer at usikkerheten har økt. Oljeleverandørene er de eneste som opplever lavere usikkerhet nå enn for ett år siden. Det henger sannsynligvis sammen med at aktiviteten i oljenæringen etter hvert har tatt seg opp igjen etter oljeprisfallet i 2014. Oljeprisfallet førte dessuten til at mange oljeleverandører måtte redusere kostnadene betydelig. Det har trolig gjort næringen mindre sårbar for svingninger i oljepris og etterspørsel.

Kronekurs og handelskonflikter bidrar til usikkerhet for mange av bedriftene (figur 2). Tre av ti svarer at usikkerheten særlig er knyttet til kronekursen, og andelen er enda høyere blant de som opplever at usikkerheten har tiltatt det siste året. Flest bedrifter oppgir likevel «Annet» som forklaring, og peker blant annet på politiske reguleringer og sterkere konkurranse.

IH2

Usikkerhet om kronekursen påvirker spesielt bedrifter innen bygg og anlegg, varehandel og industri (figur 3). Dette er næringer som ofte kjøper varer i utenlandsk valuta, og for mange av disse bedriftene har kronesvekkelsen de siste årene medført en betydelig økning i innkjøpskostnadene.

IH3

Handelskonflikter skaper særlig bekymring for tradisjonell industri. Men handelskonflikter skaper også usikkerhet for en del oljeleverandører. Dette stemmer overens med tidligere funn i Regionalt nettverk, som viser at det spesielt er eksportrettede industribedrifter og oljeleverandører som frykter at uro og svakere vekst internasjonalt vil virke negativt på etterspørselen.

Vi ser også at klimarisiko, for eksempel i form av miljøavgifter, kundekrav eller endret pris på finansiering, skaper usikkerhet. Selv om det samlet ikke gjelder så mange bedrifter, trekkes klimarisiko frem som en usikkerhetsfaktor for mange av oljeleverandørene. Bekymring knyttet til framtidsutsiktene for næringen har ført til at en del bedrifter har begynt å vri seg mot nye forretningsområder. Flere tror også at usikre framtidsutsikter er en medvirkende årsak til at det har blitt vanskeligere for mange av dem å få tak i arbeidskraft. Samtidig kan større klimabevissthet i befolkningen bidra til at færre ønsker å jobbe i oljenæringen.

Usikkerhet demper aktiviteten fremover

På spørsmålet om hvilken effekt usikkerhet vil ha på aktiviteten fremover, svarte flertallet av bedriftene at de ikke ser for seg noen klar påvirkning. Fire av ti tror ikke at usikkerhet vil ha innvirkning på aktiviteten, mens nærmere tre av ti svarer vet ikke eller ikke aktuelt. Men blant de som mener at usikkerhet vil ha noe å si for aktiviteten, er det klart flere som tror at effekten vil være negativ enn positiv. Og slik er det i alle næringer (figur 4). Nær en tredel av alle bedriftene venter at usikkerhet vil bidra til å dempe aktiviteten deres det neste året, mens syv prosent forventer at usikkerhet vil bidra til høyere aktivitet.

IH4

Det er spesielt sysselsetting og investeringer som kan bli negativt påvirket av usikkerhet (figur 5). Mange velger å nedbemanne eller utsette ansettelser. Halvparten av bygg- og anleggsbedriftene som venter dempet aktivitet, planlegger å redusere sysselsettingen det neste året. Noe av det samme finner vi i varehandelen. Her ser mer enn fire av ti for seg at de vil nedbemanne, mens fem av ti vil vente med å utvide arbeidsstokken. I tillegg oppgir over en tredel av bedriftene at de utsetter investeringer. Dette gjelder særlig industrien, som tradisjonelt er en investeringstung næring. Men usikre framtidsutsikter ser også ut til å gi opphav til omstilling. Blant dem som forventer dempet aktivitet, oppgir tre av ti at de vil satse på flere markeder.

IH5

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Svinger utviklingen i børsnoterte og unoterte foretak i samme takt?

av Lisa Reiakvam, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Lisa-Kristine-Reiakvam-NB-12099

En betydelig del av bankenes tap på utlån oppstår i unoterte aksjeforetak. Derfor er det viktig å vurdere tilstanden i disse foretakene når vi skal vurdere den finansielle stabiliteten. Men data for unoterte aksjeforetak publiseres med et langt tidsetterslep som gjør det vanskelig å gjøre løpende analyse. I denne bloggposten viser jeg hvordan vi kan bruke data for de børsnoterte foretakene for å anslå utviklingen i alle aksjeforetak og vurdere risikoen for at bankene vil tape på sine utlån. Continue reading

The macroeconomic effects of forward guidance

By Leif Brubakk, Saskia ter Ellen, Ørjan Robstad and Hong Xu, Norges Bank.

Leif-Brubakk-NB-11899Saskia-Ter-Ellen-NB-15248orjan-Robstad-NB-12106Hong-Xu-NB-12186

 

 

 

Modern monetary policy is all about communication – and mostly about the future. Many central banks now engage in guiding the public on the future policy stance, so called forward guidance. A finding in both theoretical and empirical models is that a surprise increase in the current policy rate will lead to an economic contraction and a drop in inflation, at least after some time. But what about forward guidance?  In simple textbook models, forward guidance is very powerful, even in the short run. These models also carry the puzzling prediction, coined the “the forward guidance puzzle”, that the macroeconomic effects today are larger the more forward the guidance.¹ For example, announcing a temporary increase in the policy rate in five years would have a stronger impact on inflation today than a similar change in the current policy rate. Continue reading

Digitaliseringen av arbeidsmarkedet har redusert likevektsledigheten i Norge med 20 prosent

av Andreas Kostøl, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Andreas-Kostol-NB-16714- Foto_Nils_Stian_AasheimInternett har digitalisert søkeprosessen i arbeidsmarkedet. Det startet med søkemotorer og jobbportaler som endret hvordan arbeidsgivere og jobbsøkere fant hverandre. Jobbportalene reduserte kostnadene ved å utlyse en stilling, og gjorde det enklere for bedrifter å nå ut til kandidatene. I dag finner en ledig jobb en arbeider automatisk med bruk av stordata og smarte algoritmer. Continue reading

Nowa – er det en ny rente og et alternativ til Nibor?

av Karianne Gundersen og Ketil Johan Rakkestad, Markeder og IKT, Norges Bank.

Karianne-Gundersen-NB-16271- Foto_Nils_Stian_Aasheim (1)Ketil-Johan-Rakkestad-NB-12096Arbeidsgruppen for alternative referanserenter i norske kroner (ARR) har anbefalt at overnattenrenten Nowa skal være alternativ referanserente i norske kroner. Nowa har eksistert siden 2011, men fra nyttår har Nowa blitt beregnet og publisert på en ny måte. I denne bloggen forsøker vi å svare på hva en alternativ referanserente er, hva Nowa er, hva som er endret siden nyttår og hva det egentlig betyr at Nowa er anbefalt som alternativ referanserente. Continue reading

Fra fire indikatorer til fire vurderinger – oppdatert beslutningsgrunnlag for motsyklisk kapitalbuffer

av Ragna Alstadheim, Henrik Borchgrevink og Elif Ceren Arbatli Saxegaard.

Ragna-Alstadheim-NB-16972Henrik-Borchgrevink-NB-11893Elif-Arbatli-NB-16717- Foto_Nils_Stian_AasheimEn del av kapitalkravet til bankene er en buffer som skal bygges opp i gode tider når risikoen øker og settes til null når det er krise. Hvordan vet vi når det er lurt å heve og senke bufferkravet? Norges Bank har nylig oppdatert og tydeliggjort rammeverket for råd om dette bufferkravet.  Det gamle rammeverket beskrev fire sentrale indikatorer  for råd om bufferen. Det nye beskriver fire vurderinger som Norges Bank gjør før råd gis. De fire vurderingene baseres  på et utvidet sett av  indikatorer og andre analyser. I denne bloggen forklarer vi hvorfor det var lurt å oppdatere rammeverket. Continue reading

Sterk preferanse for flytende rente i Norge

av Martin Bjørlo og Hanna Winje, avdeling for markeder og IKT og avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Martin-Bjorlo-NB-16982- Foto_Nils_Stian_AasheimHanna-Winje-NB-12180Norske husholdninger velger i all hovedsak flytende rente. Siden 2005 har andelen husholdningslån med fast rente ligget under 10 prosent. Fastrenteandelen er lavere i Norge enn i de fleste land vi sammenligner oss med. For eksempel er fastrenteandelen i de andre skandinaviske landene rundt 30–40 prosent. Høy gjeldsbelastning i mange norske husholdninger taler for at flere kunne hatt nytte av å forsikre seg mot renteoppgang. Hvorfor er da fastrenteandelen så lav? Continue reading

Prepared for the next crisis? Workshop on financial regulation in Norges Bank.

by Ragnar Enger Juelsrud, department of monetary policy, Norges Bank.

ragnarjulsrud (1 of 1)The global financial crisis caused a wave of regulatory reforms. The reforms aimed at making the financial system safer and less prone to both creating and reinforcing an economic downturn. Now, a decade later, a debate taking place on whether more, less, or different regulation is needed going forward. Motivated by this, Norges Bank organized the workshop “Prepared for the next crisis? The costs and benefits of financial regulation” on the 11th and 12th of November. The workshop, organized together with the International Banking, Economics, and Finance Association (IBEFA), was held in Oslo and brought together researchers from all across the globe. Continue reading

Kan myndighetene hjelpe finansmarkedene med å gjøre gode vurderinger av klimarisiko?

av Haakon Solheim og Lars-Tore Turtveit, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135Lars-Tore-Turtveit-NB-12164Det er mye usikkerhet knyttet til hvor omfattende klimaendringer, og tiltak mot disse, vil bli. Det er også usikkert når de vil slå inn. Dette kan gjøre det vanskelig for finansielle markeder å ta innover seg klimarisiko i prissettingen av eiendom, lån og aksjer. For å forstå hvordan klimarisiko påvirker finansmarkedet, og hva myndighetene skal gjøre med det, må vi forstå hvordan klimarisiko kan skape markedssvikt. Continue reading

Ny moderasjon?

av Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Einar-Woien-Nordbo-NB-120742010-tallet ligger an til å bli det økonomisk mest stabile tiåret i Norge på lang tid. Både flaks og en fornuftig økonomisk politikk har trolig bidratt til dette. Samtidig er det lett å peke på forhold som kan gi større svingninger fremover. Continue reading