Forfatterarkiv: Bankplassen

Folkefinansiering vokser i Norge – hvordan kan norske myndigheter være forberedt?

av Benedikte Fahre og Ylva Søvik, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank

Benedikte-Fahre-NB-17504- Foto_Nils_Stian_AasheimYlva-Sovik-NB-12154Folkefinansiering er lite i Norge, men vokser raskt. Foreløpig er dette en marginal virksomhet i Norge, men hva hvis folkefinansiering blir en betydelig finansieringskilde?  Dette kan gi gevinster for norsk økonomi, men det avhenger av at det ligger gode risikovurderinger til grunn for investeringene. I dag er det ingen offentlig rapportering fra sektoren. Rapportering vil bedre myndighetens evne til å følge utviklingen og vurdere behov for ytterligere reguleringer og tilsyn. Les videre

Digitalisering reduserer sysselsettingsbehovet i norske bedrifter

av Henriette Brekke, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Henriette-Brekke-NB-11897Bedriftene i Regionalt nettverk bruker stadig mer penger på ny teknologi. Den digitale satsningen er størst blant de store virksomhetene. Bedriftene tror det vil gi høyere salg og økt produktivitet, men også noe lavere sysselsetting, særlig blant yrkesgrupper uten utdanning. Les videre

Effekten av redusert jobbsikkerhet på sparing og sysselsetting – hva kan vi lære av oljekrisen?

av Ragnar Enger Juelsrud og Ella Getz Wold, avdeling for pengepolitikk og avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

ragnarjulsrud (1 of 1)Ella-Getz-Wold-NB-17674- Foto_Nils_Stian_AasheimOljepriskollapsen i 2014 førte til en brå økning i arbeidsledighetsrisikoen for mange arbeidstakere. I en ny studie viser vi at redusert jobbsikkerhet førte til en økning i sparing, og at denne spareøkningen trolig bidro til å forsterke den økonomiske nedturen i utsatte områder. Les videre

Nytt gjeldsregister: Mange har litt forbruksgjeld – noen få har mye

av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

Vi har tatt en første kikk på det nye gjeldsregisteret for usikret privat gjeld. Tallene viser at «alle» har tilgang til minst ett kredittkort. Nesten 30 prosent av befolkningen har forbruksgjeld, enten på kredittkortet eller som nedbetalingslån. De aller fleste har gjeld under 50 000 kroner. Personer mellom 36 og 64 år har den høyeste forbruksgjelden, mens de over 65 år har relativt sett mest gjeld med betalingsproblemer. Les videre

Hvordan formes husholdningenes inflasjonsforventninger?

av Vegard Høghaug Larsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank, Leif Anders Thorsrud, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI og Julia Zhulanova, doktorgradsstudent, Handelshøyskolen BI.

Vegard-Hohaug-Larsen-NB-16728- Foto_Nils_Stian_AasheimLeif-Anders-Thorsrud-NB-16066- Foto_Nils_Stian_AasheimJulia ZÅ forstå forventingsdannelsen blant husholdningene er sentralt for utøvelsen av en god pengepolitikk. For eksempel antar de fleste sentralbanker i sine modeller at inflasjonen i dag er et resultat av hva folk forventer inflasjonen vil være i fremtiden. Det antas også at husholdningene kjenner til, og bruker, all relevant informasjon når de formulerer sine forventinger. Er det virkelig slik? Les videre