Forfatterarkiv: Bankplassen

Hva skal vi med historisk monetær statistikk?

oyvind-Eitrheim-NB-11922Jan-F.-Qvigstad-NB-12094av Øyvind Eitrheim og Jan Fredrik Qvigstad, Norges Bank.

I Norge har vi en forkjærlighet for tall og statistikk. I mangt et middagsselskap blir skøytetider fra 1960-tallet et samtaletema – likeså olympiske gullmedaljer. Tall fascinerer, av gode grunner. I Norges Bank har vi en database med historisk statistikk for kongeriket, som strekker seg helt tilbake til 1492. Slike lange tidsserier kan hjelpe oss med å finne «evige sannheter» i økonomien, samtidig som de gir interessante perspektiver på dagsaktuelle policyspørsmål. Les videre

Får folk med seg Norges Banks signaler om renten?

av Solveig Kristin Erlandsen og Nina Langbraaten, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Solveig-Erlandsen-NB-11930Nina-Langbraaten-NB-12035I september i år økte Norges Bank styringsrenten for første gang på syv år. Norges Bank hadde allerede en tid signalisert at renten kunne bli satt opp i høst, og renteøkningen var ventet i finansmarkedene. Men hva med folk flest? Kom renteøkningen overraskende på dem, eller var den ventet? I dette innlegget ser vi nærmere på utviklingen i husholdningenes renteforventninger, slik de måles i spørreundersøkelser. Les videre

Har dagens husholdninger et mer løssluppent forhold til gjeld?

av Bjørn Helge Vatne, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

Gjelden i norske husholdninger har økt kraftig etter årtusenskiftet, spesielt i yngre årsklasser.  Kan årsaken være at dagens husholdninger har fått et mer løssluppent forhold til gjeld, eller skyldes det noe annet?  Jeg forsøker å besvare dette spørsmålet ved å følge ulike årskull over livsløpet. Les videre

Pengepolitikk under et inflasjonsmål (Røisland-Sveen versjon 2.0)

av Øistein Røisland, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank og Tommy Sveen, professor ved institutt for samfunnsøkonomi, BI.

Røisland3Sveen3I 2005 publiserte vi artikkelen Pengepolitikk under et inflasjonsmål i Norsk Økonomisk Tidsskrift. Vi ønsket å undervise bachelor-studenter i pengepolitikk, men fant ingen lærebøker som vi syntes modellerte pengepolitikken på en måte som gjenspeiler hvordan sentralbankene foretar pengepolitiske avveiinger. Nå har vi skrevet en modernisert og utvidet versjon: Monetary Policy under Inflation Targeting. I denne tar vi også for oss hensynet til finansiell stabilitet – et hensyn som ikke var høyt på dagsordenen i 2005. Les videre

Hvor mye drahjelp har vi fått av kronesvekkelsen? Del 2

av Bjørn Naug og Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Bjorn-Erik-Naug-NB-12071Einar-Woien-Nordbo-NB-12074I dette andre av to blogginnlegg fortsetter vi diskusjonen av hvor stor betydning den markerte kronesvekkelsen har hatt for norsk økonomi. Når vi også tar hensyn til utviklingen i andre, relevante drivkrefter, kommer vi til at eksport- og importutviklingen de siste årene har vært om lag som vi kunne vente. Les videre

Hvor mye drahjelp har vi fått av kronesvekkelsen? Del 1

av Bjørn Naug og Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Bjorn-Erik-Naug-NB-12071Einar-Woien-Nordbo-NB-12074Det er vanlig å anta at en svakere krone stimulerer eksporten og bedrer handelsbalansen. Til tross for fallet i kronekursen de senere årene har imidlertid eksporten økt lite, og handelsbalansen utenom olje og gass har blitt mer negativ. Det reiser spørsmål om hvilke effekter kronesvekkelsen har hatt. Vi finner at eksportutviklingen trolig ville vært klart svakere uten nedgangen i kronekursen. Konklusjonen vår er derfor at drahjelpen har vært betydelig.    Les videre

Digitalisering i norske foretak: Hvor viktig er det og hva er konsekvensene på kort sikt?

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Haaskjold-NB-17266Mer enn ni av ti norske bedrifter investerer i digitalisering, men få tror at digitaliseringen vil ha vesentlig effekt på antall sysselsatte og priser de neste tre årene.  Les videre