av Benedikte Fahre og Ylva Søvik, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank

Folkefinansiering er lite i Norge, men vokser raskt. Foreløpig er dette en marginal virksomhet i Norge, men hva hvis folkefinansiering blir en betydelig finansieringskilde?  Dette kan gi gevinster for norsk økonomi, men det avhenger av at det ligger gode risikovurderinger til grunn for investeringene. I dag er det ingen offentlig rapportering fra sektoren. Rapportering vil bedre myndighetens evne til å følge utviklingen og vurdere behov for ytterligere reguleringer og tilsyn. Les videre →

av Henriette Brekke, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Bedriftene i Regionalt nettverk bruker stadig mer penger på ny teknologi. Den digitale satsningen er størst blant de store virksomhetene. Bedriftene tror det vil gi høyere salg og økt produktivitet, men også noe lavere sysselsetting, særlig blant yrkesgrupper uten utdanning. Les videre →

av Ragnar Enger Juelsrud og Ella Getz Wold, avdeling for pengepolitikk og avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Oljepriskollapsen i 2014 førte til en brå økning i arbeidsledighetsrisikoen for mange arbeidstakere. I en ny studie viser vi at redusert jobbsikkerhet førte til en økning i sparing, og at denne spareøkningen trolig bidro til å forsterke den økonomiske nedturen i utsatte områder. Les videre →

av Hong Xu, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Til tross for at norsk økonomi har vært i en lavkonjunktur de siste årene, har det vært sterk vekst i foretakenes investeringer. Oppgangen forklares blant annet av mer strukturelle endringer, som økt digitalisering og det «grønne» skiftet. Les videre →

av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Vi har tatt en første kikk på det nye gjeldsregisteret for usikret privat gjeld. Tallene viser at «alle» har tilgang til minst ett kredittkort. Nesten 30 prosent av befolkningen har forbruksgjeld, enten på kredittkortet eller som nedbetalingslån. De aller fleste har gjeld under 50 000 kroner. Personer mellom 36 og 64 år har den høyeste forbruksgjelden, mens de over 65 år har relativt sett mest gjeld med betalingsproblemer. Les videre →

av Vegard Høghaug Larsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank, Leif Anders Thorsrud, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI og Julia Zhulanova, doktorgradsstudent, Handelshøyskolen BI.

Å forstå forventingsdannelsen blant husholdningene er sentralt for utøvelsen av en god pengepolitikk. For eksempel antar de fleste sentralbanker i sine modeller at inflasjonen i dag er et resultat av hva folk forventer inflasjonen vil være i fremtiden. Det antas også at husholdningene kjenner til, og bruker, all relevant informasjon når de formulerer sine forventinger. Er det virkelig slik? Les videre →

av Haakon Solheim, Finansiell stabilitet, Norges Bank

Boligprisene har vokst mye de siste årene. Er det noe man kan få allmenn aksept for i en hver samtale, er det at boligprisene er HØYE. «Alle» er enige om at boligprisene er «uanstendig» høye. Men hvor høye er boligprisene egentlig? Les videre →