av Tuva Fastbø og Kjersti Næss Torstensen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Husholdningenes forbruk falt kraftig i forbindelse med koronautbruddet. Fordi økonomisk statistikk publiseres med tidsetterslep og ofte dekker en hel måned eller kvartal, tar det tid før vi får vite hvor store utslagene har vært. Daglige tall for korttransaksjoner har gjort det mulig å følge utviklingen i husholdningenes forbruk under koronakrisen.

Av Knut Are Aastveit, Ragnar Enger Juelsrud, pengepolitisk avdeling, og Ella Getz Wold, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Mange land, deriblant Norge, innførte boliglånsregulering i etterkant av finanskrisen. I en ny forskningsartikkel viser vi at regulering av boliglånsmarkedet reduserer gjeldsopptaket til husholdningene og gjør dem isolert sett bedre rustet mot uforutsette inntektsbortfall. Samtidig kan boligkjøpere respondere på denne typen regulering ved å bruke mer av sine oppsparte midler i forbindelse med boligkjøp, og dermed sitte igjen med lavere finansielle buffere enn de ellers ville ha gjort.

av Marcus Mølbak Ingholt og Bjørnar Slettvåg, pengepolitisk avdeling, Norges Bank

Utbruddet av koronaviruset og omfattende tiltak for å begrense smitte har ført til en historisk brå nedgang i verdensøkonomien. I Pengepolitisk rapport 2/20 legger Norges Bank til grunn at smittevernstiltakene gradvis lettes, og at økonomiene vil fungere mer som normalt utover høsten. Anslagene er imidlertid svært usikre og gjennom sommeren har flere tiltak blitt gjeninnført mange steder. I denne bloggen ser vi på drivkreftene bak endringene i vekstbildet i USA og euroområdet siden koronautbruddet. Vi ser også på mulige konsekvenser av to ulike forløp for smittevernstiltak fremover.

by Bo Becker, Stockholm School of Economics and the Swedish House of Finance, Marieke Bos, Swedish House of Finance, and Kasper Roszbach, Norges Bank.

The world is currently facing what for many countries is likely to be the biggest economic downturn in nearly a century. Many governments have responded to the downturn by introducing policies to help both firms and employees. Some measures support households, others cover variable or fixed costs of firms or inject capital into businesses. One of the most broadly applied policies involves liquidity support through partially state-guaranteed loans intermediated by banks, such as the loan guarantee scheme under which the Norwegian state guarantees 90 per cent of new bank loans to businesses.[1]

av Solveig K. Erlandsen og Inga Nielsen Friis, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Koronapandemien og de omfattende smitteverntiltakene har denne våren ført til et stort tilbakeslag i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har vært på de høyeste nivåene siden andre verdenskrig, kronen har svekket seg og oljeprisen har falt. Samtidig viser hovedresultatene fra Norges Banks forventningsundersøkelse at inflasjonsforventningene har endret seg lite under pandemien. Et nærmere blikk på bakgrunnsdataene viser imidlertid at det har skjedd mer med inflasjonsforventningene enn det som fremgår av hovedresultatene.  Continue reading →

Av Ragnar Enger Juelsrud, avdeling for pengepolitikk, og Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Virusspredning og smittevernstiltak har ført til et kraftig fall i økonomisk aktivitet. Målet for økonomisk politikk er nå å sikre at den økonomiske aktiviteten kommer i gang igjen når tiltakene bygges ned. For å gjøre det må man bidra til effektene av usikkerhet og nedstenging ikke ødelegger økonomiske verdier. En rekke tiltak har blitt iverksatt, og antallet nye tiltak var særlig stort i mars og april. Internasjonalt kom tiltakene nesten simultant på tvers av land og kontinenter. Den økonomiske krisen spredte seg raskere enn selve viruset. Continue reading →

av Henrik Andersen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

I dype nedgangstider – slik vi ser nå – øker sannsynligheten for at bankene må ta store tap. Myndighetene stiller krav om at bankene har tilstrekkelig med kapital, slik at de har buffere å tære på når tapene kommer. Kapitalkravreglene kan kreve at bankene holder mer kapital når forventede tap øker. Samtidig kan nye regler for tapsføring bidra til at kapitalen skrives raskere ned. Da kan bankene bli tvunget til å stramme inn på utlånene for å oppfylle kapitalkravene, slik at den økonomiske nedgangen blir større. På den annen side stiller myndighetene flere krav overfor bankene som skal dempe faren for at regelverket gir slike medsykliske effekter. Continue reading →

by Marcus Mølbak Ingholt, Monetary Policy Department, Norges Bank.

This blog post provides an overview of research done on the interactions between epidemics and the economy. Causation runs both ways. Economic activity increases social interactions, causing epidemics to spread. Epidemics impede economic activity by inducing households to lower their demand and increasing the frequency of sick leave. Containment, mitigation, and suppression aimed at curtailing epidemics also curtail the economy in the short run. In the medium term, public health interventions may conversely stimulate the economy by suppressing the pandemic. Towards the end of the post, I highlight some avenues for future research relating to both the demand, supply, and financial sides of the economy. Continue reading →

by Øyvind Eitrheim and Jan Fredrik Qvigstad, Norges Bank.

Norway suffered from a deep recession with a systemic banking crisis in the early 1990s. The prevailing fixed exchange rate system at that time had procyclical properties. Norway changed its monetary policy regime to that of inflation targeting and flexible exchange rates around the turn of the millennium. When the financial crisis hit in 2008 and when oil prices fell in 2014, the exchange rate channel in both cases helped absorb the shock and cushion the effects on the Norwegian economy. It is an open question whether the fear of floating exchange rates could have been overcome at an earlier point of time. However, the experiences from the past two decades tell us better late than never. Continue reading →

Ida Nervik Hjelseth og Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Norges Bank har lenge pekt på sårbarheten knyttet til høy gjeld i norske husholdninger. Men har også norske foretak høy gjeld? Svaret er avhengig av hvordan man definerer gjeld. Vi argumenterer for at det er mest relevant å se bort fra gjeld mellom ikke-finansielle foretak. Med dette målet er gjeldsnivået i den norske foretakssektoren på linje med nivået i land det er naturlig å sammenlikne seg med. Continue reading →