Av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

2020 var et uvanlig år for norske husholdninger. Permitteringer og arbeidsledighet føk i været, og usikkerheten økte også for de som var i jobb. Ville man i en slik situasjon ta opp mer forbruksgjeld for å kompensere for midlertidig bortfall i inntekten? For de som beholdt jobben, kunne man tenke seg motsatt effekt. Mange opplevde store endringer i forbruksmønster. Økt usikkerhet kan bidra til at flere vil betale ned dyr gjeld. Motivet for å redusere gjeld har tydeligvis vært sterkest. Særlig de med store nedbetalingslån valgte å betale ned, og bruken av kredittkort lå ganske stabilt gjennom året. Mer urovekkende er det at andelen misligholdte lån vokste markert.

av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Går man av med pensjon ved fylte 67 år, vil fremtidens pensjonister få utbetalt lavere pensjon enn i dag. Pensjonsreformen innebærer at utbetalt pensjon som andel av sluttlønn ved gitt pensjonsalder gradvis vil synke for de som er født etter 1963. Samtidig forventer vi at fremtidens pensjonister vil pensjonere seg med relativt sett mer gjeld enn i dag. Men det er muligheter: Man kan jobbe lenger eller spare mer.

av Saskia ter Ellen og Vegard H. Larsen avdeling for pengepolitikk, Norges Bank, og Leif Anders Thorsrud, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI.

Norges Bank og andre sentralbanker bruker mye tid og ressurser på å formidle innholdet i pengepolitikken til profesjonelle aktører så vel som til den generelle befolkningen. Sentralbankens evne til å kommunisere med de profesjonelle finansmarkedene er godt dokumentert.

Av Kjersti-Gro Lindquist, Lasse Torkildsen og Bjørn H. Vatne, Avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Høye boligpriser kombinert med strengere krav til bankenes utlån med pant i bolig har ført til bekymring for at unge har fått det vanskeligere på boligmarkedet. I motsatt retning virker lave renter, at de høye boligprisene har gjort mange foreldre i stand til å støtte barna ved boligkjøp, samt at bankene prioriterer unge når de gir lån i brudd med kravene. Er det grunn til å bekymre seg for de unge? Denne bloggen forsøker å belyse dette ved stille tre spørsmål til data fra tinglyste boligtransaksjoner i ulike markeder de siste ti årene:

1. Er det færre unge som kjøper bolig?
2. Kjøper de unge mindre boliger?
3. Kjøper de unge relativt sett billigere boliger?

Av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

13. august i år ble det populære spillet Fortnite borte fra Appstore på iPhone og iPad – til manges fortvilelse og noens lettelse. Saken går i kjernen på den makten de store teknologiselskapene hevdes å ha som portvakter til sine digitale plattformer på globalt nivå, men har også en side til betalingssystemet og hvem som kan tilby betalingstjenester. I denne bloggen skal vi se nærmere på hva konflikten dreier seg om, de store teknologiselskapenes rolle som portvakter, og hvordan siden til betalingssystemet påvirker sentralbankens oppgaver.   

av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Desentralisert finans (DeFi) har fått en del oppmerksomhet internasjonalt. Oppmerksomheten er rettet dels mot nye muligheter og gevinstene noen har oppnådd, og dels mot sårbarheter og angrep som har medført at enkelte brukere har tapt store verdier. I denne bloggen skal vi se på hva DeFi er, potensielle gevinster og risiko, og på hvilken måte DeFi berører sentralbankens ansvar og oppgaver.

Myndighetene brukte hovedsakelig tre grupper makrotilsynstiltak under koronautbruddet: kapitalbuffere og andre kapitalkrav til bankene, boliglånsregulering og likviditetskrav. Makrotilsynstiltak bidro til å opprettholde kapitalflyten i økonomien og styrke husholdningenes og foretakenes evne til å betjene lån.

av Henrik Andersen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

De norske bankene har redusert driftskostnadene betydelig de siste tiårene, både som andel av inntektene og eiendelene. Det har gjort bankene mer robuste mot økte tap og redusert faren for kriser. Automatisering og digitalisering av bankdriften har spilt en avgjørende rolle for kostnadseffektiviseringen.

av Drago Bergholt og Øistein Røisland, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Lønnsmoderasjon er som regel bra for eksportbedriftene. Dette fordi lavere lønninger reduserer kostnadene til bedriftene, men også fordi sentralbanken normalt vil respondere ved å sette ned renten, slik at valutakursen svekker seg og dermed øker eksportinntektene. Men hvis renten er på eller nær sin nedre grense og derfor ikke kan settes noe særlig ned, vil valutakursen styrke seg hvis lønnsveksten faller. Og den vil, ifølge standard ny-keynesiansk teori, styrke seg mer enn det lønnsveksten faller på kort sikt, slik at den samlede effekten blir en sterkere realvalutakurs og dermed svekket konkurranseevne.

av Henriette Brekke og Fredrikke Eger, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Covid-19-viruset og tiltakene for å hindre smittespredning vil trolig dempe veksten hos mange norske bedrifter også i det kommende året, ifølge en undersøkelse blant bedriftene i Regionalt nettverk i august i år.  Pandemien fører til lavere investeringsvilje og økte kostnader for en stor del av bedriftene. Samtidig vil de fleste bedriftene reise lite og en del vil satse mer på ny teknologi.