This article was initially prepared as the author’s introductory remarks to the Nicolai Rygg 2021 virtual panel debate on Central Bank Independence – Lessons from History, hosted by Norges Bank on Thursday 8 April 2021, 17:00-18:30. You can see a video of the event here.

by Barry Eichengreen, University of California Berkeley.

The 1920s and 1930s were a pivotal period in the emergence of modern central banking.  (You would expect me to say that, my having been specialized in researching this era.) 

Before World War I, central banking was a rules-based affair.  Central bankers followed five rules.  First was the golden rule: they were expected to maintain the convertibility of the currency into gold at a fixed price.  This was compatible with a second monetary policy rule: the real bills rule or doctrine.  This dictated providing just as much credit as was required by the legitimate needs of business, but no more.

This article was initially prepared as the author’s introductory remarks to the Nicolai Rygg 2021 virtual panel debate on Central Bank Independence – Lessons from History, hosted by Norges Bank on Thursday 8 April 2021, 17:00-18:30. You can see a video of the event here.

by Stefano Ugolini, University of Toulouse.

In book IV, chapter 4 of his treatise On Money (1751), economist Ferdinando Galiani (1728-1787) explained why the regulation of paper money by the Neapolitan banks of issue had proved so extraordinarily stable: “The credit of our banks has been maintained […] because the Court has behaved almost as though it were not even aware of their existence. Their management is in the hands of the most honest individuals who, in properly regarding the care of the public welfare as a pious and devout work, have demonstrated a total and, I should say, almost miraculous disinterest. Money deposited in them is kept religiously. And although the resulting immobility is harmful, failure of the banks would be even more harmful”. In writing these words, Galiani was directly taking aim at Charles de Montesquieu (1689-1755), who in The Spirit of the Laws (1748), book XX, chapter 10, had argued that a sound issuance of paper money could never take place in an absolutist monarchy. In Galiani’s view, even in an absolutist monarchy (as the Kingdom of Naples actually used to be) money could be safely issued if its management was delegated to independent, “conservative” bankers – although their conservative bias might have prevented them from acting proactively enough. It seems legitimate to say that Galiani’s quote already encapsulates, in a nutshell, the core of the subsequent debates about the benefits and costs of central bank independence.

Mats Bay Fevolden og Petter Nordal, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank

Staten har sine penger plassert på konto i Norges Bank, men bruker private banker til å sende og motta betalinger. Denne ordningen kalles statens konsernkontoordning. Dette blogginnlegget beskriver hovedtrekkene i statens konsernkontoordning og de viktigste tiltakene som er gjort for å forbedre sentrale egenskaper ved løsningen.

av Bjørn E. Naug og Pål Winje, pengepolitisk avdeling, Norges Bank.

Oljeprisen og den europeiske gassprisen falt mye i fjor vår for så å øke kraftig gjennom høsten og inn i 2021. Forløpet for prisene kan i stor grad ses i sammenheng med utviklingen i koronapandemien, men andre forhold har også har spilt inn. Oljeprisen er nå på om lag samme nivå som før pandemien, mens gassprisen i Europa er vesentlig høyere enn i januar i fjor.

av Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Redusert forbruk som en følge av spredningen av koronaviruset og tiltakene for å stoppe det, bidro til det største BNP-fallet i etterkrigstiden i mange i land i 2020. På den annen side har temperaturen i mange boligmarkeder holdt seg godt oppe, investeringene har ikke falt så mye som man kunne frykte, og i flere land har den målte økningen i arbeidsledigheten vært relativt beskjeden. Land som har klart å begrense smittespredningen, synes å ha klart seg noe bedre økonomisk, men det er store forskjeller.

by Francesco Furlanetto, Ørjan Robstad and Pål Ulvedal, Monetary Policy Department, Norges Bank.

Will the current COVID-19 crisis have a long-run impact on the level of output and employment through hysteresis effects? Although the current recession is unusual in many dimensions, looking at experiences from the past can be useful to better understand the long-run effects of recessions. We do this in a simple empirical model where we allow fluctuations in aggregate demand to have long-run effects on output and employment. These demand shocks are found to be quantitatively important in Norway, but only if the banking crisis at the end of the 1980s and beginning of the 1990s is included in the sample. Large demand-driven recessions lead to persistent declines in employment, investment and output but leave labor productivity largely unaffected.

Av Eleonora Granziera, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank og Markus Sihvonen, Bank of Finland.

Høye kortsiktige renter tilsier en styrking av den nasjonale valutaen og lavere meravkastning på obligasjoner med lang løpetid. Dette står i motstrid til to teorier fra læreboka som beskriver forholdet mellom obligasjonsrenter og valutakurs: Udekket renteparitet og renteforventningshypotesen. Vi finner at begge teoriene kan være konsistente med empirien dersom man forutsetter at de økonomiske aktørene har en treghet i sine forventninger om den kortsiktige renteutviklingen. Denne forutsetningen har stor betydning for hvordan pengepolitikk kan påvirke valutakurs og forventet avkastning.

Av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

2020 var et uvanlig år for norske husholdninger. Permitteringer og arbeidsledighet føk i været, og usikkerheten økte også for de som var i jobb. Ville man i en slik situasjon ta opp mer forbruksgjeld for å kompensere for midlertidig bortfall i inntekten? For de som beholdt jobben, kunne man tenke seg motsatt effekt. Mange opplevde store endringer i forbruksmønster. Økt usikkerhet kan bidra til at flere vil betale ned dyr gjeld. Motivet for å redusere gjeld har tydeligvis vært sterkest. Særlig de med store nedbetalingslån valgte å betale ned, og bruken av kredittkort lå ganske stabilt gjennom året. Mer urovekkende er det at andelen misligholdte lån vokste markert.

av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Går man av med pensjon ved fylte 67 år, vil fremtidens pensjonister få utbetalt lavere pensjon enn i dag. Pensjonsreformen innebærer at utbetalt pensjon som andel av sluttlønn ved gitt pensjonsalder gradvis vil synke for de som er født etter 1963. Samtidig forventer vi at fremtidens pensjonister vil pensjonere seg med relativt sett mer gjeld enn i dag. Men det er muligheter: Man kan jobbe lenger eller spare mer.

av Saskia ter Ellen og Vegard H. Larsen avdeling for pengepolitikk, Norges Bank, og Leif Anders Thorsrud, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI.

Norges Bank og andre sentralbanker bruker mye tid og ressurser på å formidle innholdet i pengepolitikken til profesjonelle aktører så vel som til den generelle befolkningen. Sentralbankens evne til å kommunisere med de profesjonelle finansmarkedene er godt dokumentert.