Author Archives: Bankplassen

Er unge boligkjøpere en truet gruppe?

Av Kjersti-Gro Lindquist, Lasse Torkildsen og Bjørn H. Vatne, Avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Høye boligpriser kombinert med strengere krav til bankenes utlån med pant i bolig har ført til bekymring for at unge har fått det vanskeligere på boligmarkedet. I motsatt retning virker lave renter, at de høye boligprisene har gjort mange foreldre i stand til å støtte barna ved boligkjøp, samt at bankene prioriterer unge når de gir lån i brudd med kravene. Er det grunn til å bekymre seg for de unge? Denne bloggen forsøker å belyse dette ved stille tre spørsmål til data fra tinglyste boligtransaksjoner i ulike markeder de siste ti årene:

  1. Er det færre unge som kjøper bolig?
  2. Kjøper de unge mindre boliger?
  3. Kjøper de unge relativt sett billigere boliger?
Continue reading

En episk kamp om betalingsløsninger

Av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

13. august i år ble det populære spillet Fortnite borte fra Appstore på iPhone og iPad – til manges fortvilelse og noens lettelse. Saken går i kjernen på den makten de store teknologiselskapene hevdes å ha som portvakter til sine digitale plattformer på globalt nivå, men har også en side til betalingssystemet og hvem som kan tilby betalingstjenester. I denne bloggen skal vi se nærmere på hva konflikten dreier seg om, de store teknologiselskapenes rolle som portvakter, og hvordan siden til betalingssystemet påvirker sentralbankens oppgaver.   

Continue reading

Hva er desentralisert finans, og bør sentralbanker bry seg?

av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Desentralisert finans (DeFi) har fått en del oppmerksomhet internasjonalt. Oppmerksomheten er rettet dels mot nye muligheter og gevinstene noen har oppnådd, og dels mot sårbarheter og angrep som har medført at enkelte brukere har tapt store verdier. I denne bloggen skal vi se på hva DeFi er, potensielle gevinster og risiko, og på hvilken måte DeFi berører sentralbankens ansvar og oppgaver.

Continue reading

Kostnadseffektiviseringen til de norske bankene kan forklares med automatisering og digitalisering

av Henrik Andersen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

De norske bankene har redusert driftskostnadene betydelig de siste tiårene, både som andel av inntektene og eiendelene. Det har gjort bankene mer robuste mot økte tap og redusert faren for kriser. Automatisering og digitalisering av bankdriften har spilt en avgjørende rolle for kostnadseffektiviseringen.

Continue reading

Når renten er svært lav, kan lønnsmoderasjon svekke konkurranseevnen

av Drago Bergholt og Øistein Røisland, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Lønnsmoderasjon er som regel bra for eksportbedriftene. Dette fordi lavere lønninger reduserer kostnadene til bedriftene, men også fordi sentralbanken normalt vil respondere ved å sette ned renten, slik at valutakursen svekker seg og dermed øker eksportinntektene. Men hvis renten er på eller nær sin nedre grense og derfor ikke kan settes noe særlig ned, vil valutakursen styrke seg hvis lønnsveksten faller. Og den vil, ifølge standard ny-keynesiansk teori, styrke seg mer enn det lønnsveksten faller på kort sikt, slik at den samlede effekten blir en sterkere realvalutakurs og dermed svekket konkurranseevne.

Continue reading

Koronapandemien demper aktiviteten i næringslivet inn i neste år

av Henriette Brekke og Fredrikke Eger, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Covid-19-viruset og tiltakene for å hindre smittespredning vil trolig dempe veksten hos mange norske bedrifter også i det kommende året, ifølge en undersøkelse blant bedriftene i Regionalt nettverk i august i år.  Pandemien fører til lavere investeringsvilje og økte kostnader for en stor del av bedriftene. Samtidig vil de fleste bedriftene reise lite og en del vil satse mer på ny teknologi.

Continue reading

The economic effects of lower capital requirements during economic downturns

by Ragnar E. Juelsrud, Monetary Policy Department, Norges Bank.

Banks in many countries are subject to countercyclical capital buffer requirements (CCyB). These requirements are meant to be increased during upturns and may be reduced in economic downturns.  The key objective of the CCyB is to reduce the risk that the supply of credit is constrained during an economic downturn, ultimately undermining the performance of the real economy. During the initial downturn caused by the Covid-19 pandemic, almost all countries with an active CCyB requirement reduced it in an effort to stabilize the macroeconomy. For instance, Norway reduced the CCyB from 2.5% to 1% on the 13th of March. In a recent working paper, we shed light on how such a reduction in capital requirements can affect bank lending and real economic outcomes.

Continue reading

Boligprisboble i Norge?

av Marcus Mølbak Ingholt, pengepolitisk avdeling, og Sverre Mæhlum, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Boligprisene i Norge har vokst mye over lang tid og er på høye nivåer. Vi ser på to indikatorer for boligprisbobler og finner ikke vedvarende tegn til boligboble i Norge de siste 20 årene. Boligprisveksten kan i stor grad forklares med vekst i husholdningenes inntekter og lavere utlånsrenter.

Continue reading

The demand for safe liquid assets and the implications of issuing a Central Bank Digital Currency for bank funding instruments

by Carola Müller, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

The pros and cons of issuing a Central Bank Digital Currency (CBDC) is currently debated by Norges Bank and other central banks. A CBDC would grant access to the central bank balance sheet to a broader set of economic agents, including for example companies or individuals. How such access would be designed or administered are topics of the discussion. One dimension to consider is the potential impact on the stability of the financial system through the effect of CBDC issuance on bank funding markets. This blog provides an overview on research related to the demand for financial institutions’ funding instruments and derives implications for the issuance of a CBDC. A key message is that CBDC has the potential to substantially crowd out bank funding instruments due to its superior safety features.

Continue reading