Category Archives: Bankplassen blogg

Hva er desentralisert finans, og bør sentralbanker bry seg?

Desentralisert finans (DeFi) har fått en del oppmerksomhet internasjonalt. Oppmerksomheten er rettet dels mot nye muligheter og gevinstene noen har oppnådd, og dels mot sårbarheter og angrep som har medført at enkelte brukere har tapt store verdier. I denne bloggen skal vi se på hva DeFi er, potensielle gevinster og risiko, og på hvilken måte DeFi berører sentralbankens ansvar og oppgaver.

av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Hva er desentralisert finans?

DeFi er i grove trekk finansielle produkter og tjenester som benytter desentralisert teknologi, og hvor kryptoaktiva er involvert på en eller annen måte. En nærmere beskrivelse av desentralisert teknologi er gitt i rapporten Finansiell infrastruktur 2019. Det finnes ingen etablert definisjon av DeFi. Zetsche m. fl. beskriver det som følger:  

DeFi is, at its core, what its name suggests: infrastructure, markets, technology, methods and applications enabling decentralized provision of financial services. Frequently such systems are based on distributed ledger technology as the basis of token-based ecosystems, extending in many cases even beyond finance.

Kryptovaluta er i seg selv er en form for DeFi, i egenskap av å være verdiobjekter og/eller betalingssystemer. Begrepet DeFi knyttes imidlertid til mer avanserte finansielle anvendelser – såkalte DeFi-infrastrukturer og DeFi-applikasjoner. DeFi-applikasjoner er programmer i DeFi-infrastrukturer som basert er på desentralisert teknologi, dvs. elektroniske registre som er designet slik at de vedlikeholdes på en desentralisert måte.  

En DeFi-infrastruktur må ha kapasitet og programmeringsfunksjonalitet til å håndtere DeFi-applikasjoner. Programmene omtales ofte som smartkontrakter, som innebærer at transaksjoner utløses automatisk basert på en predefinert kode. Dette innebærer blant annet at en kan gjøre en disposisjon betinget av en annen disposisjon, for eksempel at en aktiva bare overføres om begge parter i transaksjonen leverer som avtalt. Videre kan en legge inn en betingelse om at en posisjon likvideres om verdiene av aktivaene i posisjonen faller under et visst nivå.

De fleste DeFi-applikasjonene i dag ligger som programmer i Ethereum-blokkjeden, som var den første desentraliserte teknologien som kunne tilby slik funksjonalitet. Det har imidlertid blitt utviklet en rekke andre konkurrerende DeFi-infrastrukturer.

Mange muligheter

Bare fantasien setter begrensinger for hvilke DeFi-applikasjoner som kan tilbys. Et eksempel på en DeFi-applikasjon er kryptovalutaer med stabiliseringsmekanismer («stablecoins»), som søker å være stabile mot nasjonale valutaer, varer eller indekser. Noen av disse er forankret gjennom «reserver» i andre kryptoaktiva, mens andre er basert på desentraliserte algoritmer som påvirker tilbud og etterspørsel, se tidligere bloggpost for en nærmere beskrivelse. I tillegg til å være et DeFi-produkt i seg selv, har slike «stablecoins» ofte en sentral rolle i andre DeFi-applikasjoner.

Et annet eksempel på en DeFi-applikasjon er såkalte desentraliserte handelsplasser («Decentralized Exchange» – DEX), der brukerne kan handle kryptoaktiva med hverandre uten behov for en sentral aktør som mellommann.

DeFi-produkter er ofte betydelig mer kompliserte enn eksemplene over. Mange plattformer muliggjør såkalt «liquidity mining» og «yield farming», som i korthet går ut på å prøve å oppnå fortjeneste ved å tilby likviditet til DeFi-plattformer, og å flytte aktiva rundt på slike plattformer. Visse plattformer har spesialisert seg på å legge til rette for blant annet lån og derivater.

Mange DeFi-produkter likner tradisjonelle finansprodukter og -tjenester. En kan imidlertid se visse typer produkter og tjenester som er mer ukjente i tradisjonell finans, for eksempel såkalte «flash loans». Slike lån gir brukeren mulighet til å ta opp et lån, bruke lånet for tiltenkt formål og nedbetale lånet i samme transaksjon. Siden dette foregår i samme transaksjon der ytelse er betinget av nedbetaling, vil en ofte ikke trenge å tilby sikkerhet for lånet. En kan for eksempel bruke dette lånet til å utnytte en arbitrasjemulighet eller å hindre en tvangslikvidering av en annen posisjon. Dette er ikke alltid er lett å skille mellom tilsiktet og ikke-tilsiktet bruk av de som har utviklet produktet.

DeFi har hatt en sterk vekst i 2020. Det finnes nettsteder som gir indikasjoner på det økonomiske omfanget av DeFi og fordelingen på ulike plattformer. En slik indikasjon er verdien på aktiva som er låst inne i plattformene. Basert på en snever avgrensing av hva som ligger i DeFi utgjorde dette ca. 11 milliarder USD globalt mot slutten av september 2020.

Gevinster

DeFi kan eliminere behovet for sentraliserte tredjeparter. I tillegg til å redusere formidlingskostnader og gjøre finansielle tjenester mer tilgjengelige, kan løsningene i visse sammenhenger være sikrere fordi de eliminerer motparts- og oppgjørsrisiko.

Tokenisering av tradisjonelle aktiva legger til rette for handel og oppgjør i programmerbare registre. Enkelte sentralbanker har deltatt i eksperimenter for å teste teknologi som muliggjør oppgjør mellom tokeniserte varianter av verdipapirer og sentralbankpenger. Det finnes mange rapporter som gir en oversikt over slike prosjekter. 

Slik tokenisering ville også muliggjøre at tradisjonelle aktiva kan benyttes i DeFi-applikasjoner. Dersom løsningene på sikt blir sikrere og tilstrekkelig regulert, kunne en tenke seg at plattformer for DeFi kan benyttes for tokeniserte varianter av tradisjonelle aktiva og penger. Hvem vet? Kanskje DeFi-infrastrukturene og -applikasjonene utvikler seg til framtidens finansielle infrastruktur? Det vil imidlertid kreve at de mange risikoene knyttet til DeFi kan reduseres til et akseptabelt nivå.

Risiko

DeFi er fortsatt eksperimentell teknologi, og det er mange risikofaktorer. Ofte er det svakheter og sårbarheter i programmene som kan utnyttes. I en av de første DeFi-applikasjonene, «The DAO», klarte noen aktører i 2016 å trekke verdier for et hundretalls millioner kroner ut av applikasjonen ved å utnytte en svakhet i koden. Gjennom 2020 har det vært en rekke slike «angrep». I noen tilfeller har skadene blitt begrenset av ekstraordinære tiltak gjennomført av enkelte deltakere i det desentraliserte systemet, slik som i «The DAO», men i andre tilfeller vil midler kunne gå tapt. I noen tilfeller er systemene sårbare fordi enkeltpersoner eller sentraliserte enheter sitter på kryptografiske nøkler eller rettigheter som gjør at de kan trekke ut store verdier av applikasjonen.

Det kan også være sårbarheter i den grunnleggende teknologien DeFi-infrastrukturene bygger på. Blokkjedene kan utsettes for angrep som truer integriteten. I tillegg til risikoen for tap knyttet til tekniske sårbarheter, er det også rettslig usikkerhet knyttet til ansvaret for slike svakheter. I mange tilfeller vil det kunne være tvil om det er snakk om et ulovlig angrep eller en lovlig utnyttelse av et system.      

Ikke-profesjonelle brukere vil dessuten kunne forledes inn i produkter de ikke kjenner risikoen ved, eller bli ofre for bedragerier. Selv om generelle rettsregler til en viss grad beskytter brukerne, og produktene i noen tilfeller er omfattet av det finansregulatoriske regelverket, vil det kunne være behov for ytterligere regelverk for å beskytte forbrukerne. I EU er det for tiden et arbeid på gang for å regulere kryptoaktiva.  Et av formålene med regulering er å unngå at ny teknologi gjør det mulig å omgå reguleringer etter prinsippet «same activity, same risk, same rules». Samtidig må regulering ta hensyn både ny risiko som oppstår med teknologien og risiko som teknologien fjerner.  

I tillegg til risiko for den enkelte, vil DeFi kunne utgjøre en risiko for samfunnet mer generelt. I likhet med tradisjonelle kryptovalutaer kan desentraliserte plattformer bli utnyttet til kriminell virksomhet, slik som hvitvasking av penger. DeFi innebærer at ulike aktiva knyttes mer sammen. Dette kan gi økt systemrisiko gjennom smitteeffekter.  

Hva betyr desentralisert finans for sentralbankenes oppgaver?

Sentralbanken skal etter sentralbankloven opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. DeFi kan berøre alle disse områdene.

Sentralbanken overvåker den finansielle infrastrukturen for å fremme sikkerhet og effektivitet. Økt bruk av DeFi vil innebære at sentralbanken også må overvåke disse infrastrukturene. Dette vil kunne kreve egne regler og tilpassede prinsipper for overvåkning. Noen utfordringer knyttet til dette ble omtalt i rapporten Finansiell Infrastruktur 2019.

I en del av EU-kommisjonens foreslåtte pakke av reguleringer for kryptoaktiva er finansielle infrastrukturer som benytter desentralisert teknologi inkludert. DeFi-applikasjoner kan legge til rette for at deler av oppgjøret mellom finansinstitusjoner, betalingsformidlingen og kredittformidlingen skjer på en annen måte. Dette kan også få betydning for utøvelsen av pengepolitikken og virkemidler for finansiell stabilitet. Sentralbanken vil derfor følge med på utviklingen av DeFi, og eventuelt bidra til reguleringer som fremmer måloppnåelse på Norges Banks ansvarsområder.

Norges Bank utreder digitale sentralbankpenger, og ser blant annet på ulike teknologiske løsninger. Noen løsninger legger til rette for programmerbare penger og interoperabilitet med desentralisert teknologi som kan muliggjøre at digitale sentralbankpenger kan benyttes i DeFi-applikasjoner. Dette vil kunne ha noen fordeler, men kan også medføre risiko, ansvar og potensielt omdømmetap for Norges Bank. Det må derfor utredes nærmere hvordan Norges Bank kan sikre styring og kontroll.  

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Kostnadseffektiviseringen til de norske bankene kan forklares med automatisering og digitalisering

av Henrik Andersen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

De norske bankene har redusert driftskostnadene betydelig de siste tiårene, både som andel av inntektene og eiendelene. Det har gjort bankene mer robuste mot økte tap og redusert faren for kriser. Automatisering og digitalisering av bankdriften har spilt en avgjørende rolle for kostnadseffektiviseringen.

Continue reading

Når renten er svært lav, kan lønnsmoderasjon svekke konkurranseevnen

av Drago Bergholt og Øistein Røisland, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Lønnsmoderasjon er som regel bra for eksportbedriftene. Dette fordi lavere lønninger reduserer kostnadene til bedriftene, men også fordi sentralbanken normalt vil respondere ved å sette ned renten, slik at valutakursen svekker seg og dermed øker eksportinntektene. Men hvis renten er på eller nær sin nedre grense og derfor ikke kan settes noe særlig ned, vil valutakursen styrke seg hvis lønnsveksten faller. Og den vil, ifølge standard ny-keynesiansk teori, styrke seg mer enn det lønnsveksten faller på kort sikt, slik at den samlede effekten blir en sterkere realvalutakurs og dermed svekket konkurranseevne.

Continue reading

Koronapandemien demper aktiviteten i næringslivet inn i neste år

av Henriette Brekke og Fredrikke Eger, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Covid-19-viruset og tiltakene for å hindre smittespredning vil trolig dempe veksten hos mange norske bedrifter også i det kommende året, ifølge en undersøkelse blant bedriftene i Regionalt nettverk i august i år.  Pandemien fører til lavere investeringsvilje og økte kostnader for en stor del av bedriftene. Samtidig vil de fleste bedriftene reise lite og en del vil satse mer på ny teknologi.

Continue reading

The economic effects of lower capital requirements during economic downturns

by Ragnar E. Juelsrud, Monetary Policy Department, Norges Bank.

Banks in many countries are subject to countercyclical capital buffer requirements (CCyB). These requirements are meant to be increased during upturns and may be reduced in economic downturns.  The key objective of the CCyB is to reduce the risk that the supply of credit is constrained during an economic downturn, ultimately undermining the performance of the real economy. During the initial downturn caused by the Covid-19 pandemic, almost all countries with an active CCyB requirement reduced it in an effort to stabilize the macroeconomy. For instance, Norway reduced the CCyB from 2.5% to 1% on the 13th of March. In a recent working paper, we shed light on how such a reduction in capital requirements can affect bank lending and real economic outcomes.

Continue reading

Boligprisboble i Norge?

av Marcus Mølbak Ingholt, pengepolitisk avdeling, og Sverre Mæhlum, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Boligprisene i Norge har vokst mye over lang tid og er på høye nivåer. Vi ser på to indikatorer for boligprisbobler og finner ikke vedvarende tegn til boligboble i Norge de siste 20 årene. Boligprisveksten kan i stor grad forklares med vekst i husholdningenes inntekter og lavere utlånsrenter.

Continue reading

The demand for safe liquid assets and the implications of issuing a Central Bank Digital Currency for bank funding instruments

by Carola Müller, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

The pros and cons of issuing a Central Bank Digital Currency (CBDC) is currently debated by Norges Bank and other central banks. A CBDC would grant access to the central bank balance sheet to a broader set of economic agents, including for example companies or individuals. How such access would be designed or administered are topics of the discussion. One dimension to consider is the potential impact on the stability of the financial system through the effect of CBDC issuance on bank funding markets. This blog provides an overview on research related to the demand for financial institutions’ funding instruments and derives implications for the issuance of a CBDC. A key message is that CBDC has the potential to substantially crowd out bank funding instruments due to its superior safety features.

Continue reading

Nye klimascenarioer fra NGFS: Tidlig global innsats mot klimaendringer vil være det beste for norsk økonomi

av Haakon Solheim, avdelingen for Finansiell stabilitet, Norges Bank

Økt konsentrasjon av drivhusgasser er i ferd med å endre verdens klima. Det er fremdeles stor uenighet om hvordan man best skal gå fram for å redusere utslippene. Hva er konsekvensene av politikk som reduserer utslipp? Klimascenarioer er et forsøk på å belyse dette på en analytisk måte. Network for Greening of the Financial Sector (NGFS) – hvor Norges Bank og Finanstilsynet er medlem – har nylig publisert et sett av klimascenarioer som skal danne grunnlag for økonomiske vurderinger av klimapolitikk i sentralbanker og finanstilsyn. Scenarioene antyder at jo tidligere man kommer i gang med tiltak, jo mindre trenger man å øke karbonskattene, og jo lenger fram i tid vil man fortsatt kunne utnytte olje og gass og likevel holde seg innenfor avtalte klimamål. Tidlig innsats kan gi Norge dobbel gevinst – vår egen klimapolitikk forsterkes gjennom internasjonal innsats, og de norske petroleumsreservene får større verdi fordi olje og gass blir nyttige ressurser også lenger fram i tid.

Continue reading

Digitale sentralbankpenger – hva skjer?

Av Knut Sandal og Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Fallende kontantbruk og muligheten for større strukturelle endringer i penge-­ og betalingssystemet gjør at Norges Bank vurderer om det er hensiktsmessig å utstede sentralbankpenger også i digital form for å sikre at publikum kan betale effektivt og sikkert i norske kroner også i fremtiden. Her er en kort status for arbeidet.   

Continue reading