Category Archives: Bankplassen blogg

Grønne lån – bør vi ha mer av det?

av Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135«Grønne lån» – lån som gir bedre vilkår til prosjekter med bærekraftig profil – har blitt et nytt tilbud fra norske banker de siste årene. Med sikkerhet i grønne lån kan bankene utstede «grønne obligasjoner» – verdipapirer som kan knyttes til bærekraftige virksomhet. Noen trekker frem grønne lån og grønne obligasjoner som et viktig bidrag til å løse klimaproblemet. Andre er bekymret for at det kan gi feilallokering av kapital fordi markedsføring som «grønt» blir viktigere enn forventet avkastning. Hva er riktig? Continue reading

Norway’s road to inflation targeting

by Øyvind Eitrheim and Jan Fredrik Qvigstad, Norges Bank.

oyvind-Eitrheim-NB-11922Jan-F.-Qvigstad-NB-12094Norway suffered from a deep recession with a systemic banking crisis in the early 1990s. The prevailing fixed exchange rate system at that time had procyclical properties. Norway changed its monetary policy regime to that of inflation targeting and flexible exchange rates around the turn of the millennium. When the financial crisis hit in 2008 and when oil prices fell in 2014, the exchange rate channel in both cases helped absorb the shock and cushion the effects on the Norwegian economy. It is an open question whether the fear of floating exchange rates could have been overcome at an earlier point of time. However, the experiences from the past two decades tell us better late than never. Continue reading

Har norske foretak høy gjeld sammenliknet med nivået i andre land?

Ida Nervik Hjelseth og Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

ida_bloggHaakon-Solheim-NB-12135Norges Bank har lenge pekt på sårbarheten knyttet til høy gjeld i norske husholdninger. Men har også norske foretak høy gjeld? Svaret er avhengig av hvordan man definerer gjeld. Vi argumenterer for at det er mest relevant å se bort fra gjeld mellom ikke-finansielle foretak. Med dette målet er gjeldsnivået i den norske foretakssektoren på linje med nivået i land det er naturlig å sammenlikne seg med. Continue reading

QE og helikopterpenger – hva er forskjellen?

Helicopters with cash stacks

av Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Arne-Kloster-NB-12022

Siden finanskrisen i 2008 har sentralbanker i andre land gjort nye ting for å oppfylle sine oppdrag om stabil inflasjon. Flere av tiltakene har medført såkalt pengetrykking – som er at sentralbankene lager nye penger (elektronisk på konto, ikke sedler og mynt). I dette innlegget sammenligner jeg to tiltak som innebærer nye sentralbankpenger: kvantitative lettelser (QE) og helikopterpenger. QE virker gjennom lavere langsiktige renter. Helikopterpenger er i bunn og grunn finanspolitikk betalt av sentralbanken. Continue reading

Hvem har tatt opp all gjelden?

av Kjersti Næss Torstensen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

kjersti_torstensenGjelden til husholdningene har mer enn femdoblet seg fra 1993 til 2015. For å forstå drivkreftene bak gjeldsøkningen er det nyttig å analysere hvilke grupper i befolkningen som står bak denne økningen. Jeg har dekomponert den årlige gjeldsøkningen på ulike grupper, basert på alder og om de kjøper og/eller selger eiendom, ved bruk av mikrodata for alle nordmenn fra 18 år og oppover.[i] Continue reading

Økt usikkerhet blant norske bedrifter

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Haaskjold-NB-17266Usikkerheten blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk økte i 2019, særlig blant dem som importerer mye fra utlandet. Mange venter at usikkerhet vil dempe aktiviteten deres det neste året, blant annet gjennom reduksjon og utsettelse av ansettelser og investeringer. Men usikre framtidsutsikter ser også ut til å motivere flere til å gå inn i nye markeder. Continue reading

Hvitvasking og det finansielle systemet

av Inga-Malene Huse, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Inga-Malene-Huse-NB-17676- Foto_Nils_Stian_AasheimNesten all profittmotivert kriminalitet av en viss størrelse har behov for å hvitvaske utbyttet. En av finansnæringens utfordringer er å hindre at det finansielle systemet utnyttes for kriminelle formål. Hvitvasking kan svekke finansiell sektors integritet og omdømme, og i siste instans også finansiell stabilitet. Det har blitt rettet kritikk mot bankene for mangler i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking, og nordiske banker har blitt knyttet til alvorlige hvitvaskingssaker. Continue reading

Svinger utviklingen i børsnoterte og unoterte foretak i samme takt?

av Lisa Reiakvam, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Lisa-Kristine-Reiakvam-NB-12099

En betydelig del av bankenes tap på utlån oppstår i unoterte aksjeforetak. Derfor er det viktig å vurdere tilstanden i disse foretakene når vi skal vurdere den finansielle stabiliteten. Men data for unoterte aksjeforetak publiseres med et langt tidsetterslep som gjør det vanskelig å gjøre løpende analyse. I denne bloggposten viser jeg hvordan vi kan bruke data for de børsnoterte foretakene for å anslå utviklingen i alle aksjeforetak og vurdere risikoen for at bankene vil tape på sine utlån. Continue reading

The macroeconomic effects of forward guidance

By Leif Brubakk, Saskia ter Ellen, Ørjan Robstad and Hong Xu, Norges Bank.

Leif-Brubakk-NB-11899Saskia-Ter-Ellen-NB-15248orjan-Robstad-NB-12106Hong-Xu-NB-12186

 

 

 

Modern monetary policy is all about communication – and mostly about the future. Many central banks now engage in guiding the public on the future policy stance, so called forward guidance. A finding in both theoretical and empirical models is that a surprise increase in the current policy rate will lead to an economic contraction and a drop in inflation, at least after some time. But what about forward guidance?  In simple textbook models, forward guidance is very powerful, even in the short run. These models also carry the puzzling prediction, coined the “the forward guidance puzzle”, that the macroeconomic effects today are larger the more forward the guidance.¹ For example, announcing a temporary increase in the policy rate in five years would have a stronger impact on inflation today than a similar change in the current policy rate. Continue reading

Digitaliseringen av arbeidsmarkedet har redusert likevektsledigheten i Norge med 20 prosent

av Andreas Kostøl, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Andreas-Kostol-NB-16714- Foto_Nils_Stian_AasheimInternett har digitalisert søkeprosessen i arbeidsmarkedet. Det startet med søkemotorer og jobbportaler som endret hvordan arbeidsgivere og jobbsøkere fant hverandre. Jobbportalene reduserte kostnadene ved å utlyse en stilling, og gjorde det enklere for bedrifter å nå ut til kandidatene. I dag finner en ledig jobb en arbeider automatisk med bruk av stordata og smarte algoritmer. Continue reading