Kategoriarkiv: Bankplassen blogg

Ny teknologi kan gi lavere renter

av Caroline Espegren, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank og Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og professor II ved CAMP (Centre for Applied Macro- and Petroleum Economics).


Caroline-Espegren-NB-17522ragnar torvikMange mener ny teknologi vil gjøre oss mer produktive i årene som kommer. Hvis det stemmer, sier læreboka at ny teknologi vil presse opp rentene allerede i dag. Men av figur 1 ser vi at renteutviklingen har gått motsatt vei i mange år, og i tillegg er renteforventningene på historisk lave nivåer. Er det noen effekter læreboka overser? I dette blogginnlegget skisserer vi noen effekter som kan trekke i retning av at ny teknologi presser rentene ned. 
Les videre

IMFs rolle og Norges bidrag – med Argentina som aktuelt eksempel

av Snorre Evjen og Morten Jonassen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

snorre-evjen-nb-11932morten-jonassen-nb-12010

I mai 2018 kom nyheten om at Argentina var i samtaler med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et mulig lån. Etter hvert ble det gitt et lånetilsagn på hele 56 milliarder dollar – det største lånet fra IMF noensinne målt i dollar. Argentinas store lånebehov må ses i sammenheng med press på valutakurser i flere fremvoksende økonomier dels som følge av mindre ekspansiv pengepolitikk blant annet i USA, høy dollargjeld og andre landspesifikke forhold. I dette blogginnlegget viser vi med Argentina som aktuelt eksempel hvordan IMFs utlånsvirksomhet fungerer og hvordan Norge bidrar. Les videre

Hvor stor er norsk banksektor? En internasjonal sammenligning

av Arild J. Lund, avdeling for finansiell stabilitet, og Mari Aasgaard Walle, markeder og IKT, Norges Bank.

arild-jonas-lund-nb-12045mari-aasgaard-walle-nb-12173Bankene dominerer den finansielle sektoren i Norge, og både ikke-finansielle foretak og husholdningene finansierer seg i stor grad med banklån. Det betyr likevel ikke at vi har en stor banksektor sammenlignet med andre land. Norske banker har nemlig relativt lite aktivitet i utlandet. Les videre

Hvordan skapes penger?

av Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Arne-Kloster-NB-12022De aller fleste pengene som finnes i Norge er skapt av private banker – ikke av Norges Bank. I dette innlegget forklarer jeg hvordan banker skaper penger og hvorfor de ikke lager uendelig mye av dem. Jeg ser også på hva som kreves for at vi skal ha tillit til pengene våre. Les videre

Hva skal vi med historisk monetær statistikk?

av Øyvind Eitrheim og Jan Fredrik Qvigstad, Norges Bank.

oyvind-Eitrheim-NB-11922Jan-F.-Qvigstad-NB-12094I Norge har vi en forkjærlighet for tall og statistikk. I mangt et middagsselskap blir skøytetider fra 1960-tallet et samtaletema – likeså olympiske gullmedaljer. Tall fascinerer, av gode grunner. I Norges Bank har vi en database med historisk statistikk for kongeriket, som strekker seg helt tilbake til 1492. Slike lange tidsserier kan hjelpe oss med å finne «evige sannheter» i økonomien, samtidig som de gir interessante perspektiver på dagsaktuelle policyspørsmål. Les videre

Får folk med seg Norges Banks signaler om renten?

av Solveig Kristin Erlandsen og Nina Langbraaten, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Solveig-Erlandsen-NB-11930Nina-Langbraaten-NB-12035I september i år økte Norges Bank styringsrenten for første gang på syv år. Norges Bank hadde allerede en tid signalisert at renten kunne bli satt opp i høst, og renteøkningen var ventet i finansmarkedene. Men hva med folk flest? Kom renteøkningen overraskende på dem, eller var den ventet? I dette innlegget ser vi nærmere på utviklingen i husholdningenes renteforventninger, slik de måles i spørreundersøkelser. Les videre