Kategoriarkiv: Bankplassen blogg

Nytt gjeldsregister: Mange har litt forbruksgjeld – noen få har mye

av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

Vi har tatt en første kikk på det nye gjeldsregisteret for usikret privat gjeld. Tallene viser at «alle» har tilgang til minst ett kredittkort. Nesten 30 prosent av befolkningen har forbruksgjeld, enten på kredittkortet eller som nedbetalingslån. De aller fleste har gjeld under 50 000 kroner. Personer mellom 36 og 64 år har den høyeste forbruksgjelden, mens de over 65 år har relativt sett mest gjeld med betalingsproblemer. Les videre

Kan kryptovalutaer stabiliseres?

Av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank

Østbye

Kryptovalutaer har så langt vært kjennetegnet av store og brå verdisvingninger. Det finnes kryptovalutaer med innebygde mekanismer som skal fremme en mer stabil verdi – såkalte stablecoins. Kan slike mekanismer fungere?   Les videre

Hvor høy er den økonomiske usikkerheten?

av Vegard Høghaug Larsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Vegard-Hohaug-Larsen-NB-16728- Foto_Nils_Stian_Aasheim

Trusselen om handelskrig, Brexit og konflikt i Midtøsten er alle kilder til den generelle økonomiske usikkerheten som tynger verdensøkonomien for tiden. For en sentralbank som skal orientere seg i en uoversiktlig verden, kan det være nyttig å ha tilgang til kvantitative mål for usikkerhet.  I dette innlegget viser jeg en metode for å måle utviklingen i ulike typer usikkerhet over tid. Vi vil se at målt usikkerhet i dag er på historisk høye nivåer.   Les videre

Hvordan formes husholdningenes inflasjonsforventninger?

av Vegard Høghaug Larsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank, Leif Anders Thorsrud, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI og Julia Zhulanova, doktorgradsstudent, Handelshøyskolen BI.

Vegard-Hohaug-Larsen-NB-16728- Foto_Nils_Stian_AasheimLeif-Anders-Thorsrud-NB-16066- Foto_Nils_Stian_AasheimJulia ZÅ forstå forventingsdannelsen blant husholdningene er sentralt for utøvelsen av en god pengepolitikk. For eksempel antar de fleste sentralbanker i sine modeller at inflasjonen i dag er et resultat av hva folk forventer inflasjonen vil være i fremtiden. Det antas også at husholdningene kjenner til, og bruker, all relevant informasjon når de formulerer sine forventinger. Er det virkelig slik? Les videre

Kan høy boligbygging gi økte tap i bankene?

av Marius Hagen, Ida Nervik Hjelseth, Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Marius Hagenida_bloggHaakon-Solheim-NB-12135Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

 

 

 

 

Byggenæringen har historisk vært en kilde til utfordringer under finansielle kriser. I Irland var det byggeboom før finanskrisen, og store problemer med tap i bankene. Norske banker har betydelig eksponering mot bygg- og anleggsnæringen, og boligbyggingen har vært høy de siste årene. Det kan indikere høy risiko. Få usolgte boliger i ferdigstilte prosjekter peker derimot i retning av at risikoen holder seg på et lavt nivå. Les videre

Klimarisiko, Norges Bank og internasjonalt samarbeid

av Audun Grønn, sentral stab, Norges Bank

Audun-Gronn-NBDet er økende fokus på klimaspørsmål i samfunnsdebatten. Klimarelatert risiko dukker også stadig oftere opp som tema på arenaer der Norges Bank deltar. Det gjelder både i den norske debatten, i møter mellom sentralbanker og på møteplasser for internasjonale organisasjoner der banken er representert. I dette innlegget går jeg igjennom klimarelaterte problemstillinger som sentralbanker møter. Jeg gir også en oversikt over hvordan Norges Bank arbeider med slike spørsmål, herunder i internasjonale fora. Les videre