Category Archives: Bankplassen blogg

Kostnadseffektiviseringen til de norske bankene kan forklares med automatisering og digitalisering

av Henrik Andersen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

De norske bankene har redusert driftskostnadene betydelig de siste tiårene, både som andel av inntektene og eiendelene. Det har gjort bankene mer robuste mot økte tap og redusert faren for kriser. Automatisering og digitalisering av bankdriften har spilt en avgjørende rolle for kostnadseffektiviseringen.

Continue reading

Når renten er svært lav, kan lønnsmoderasjon svekke konkurranseevnen

av Drago Bergholt og Øistein Røisland, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Lønnsmoderasjon er som regel bra for eksportbedriftene. Dette fordi lavere lønninger reduserer kostnadene til bedriftene, men også fordi sentralbanken normalt vil respondere ved å sette ned renten, slik at valutakursen svekker seg og dermed øker eksportinntektene. Men hvis renten er på eller nær sin nedre grense og derfor ikke kan settes noe særlig ned, vil valutakursen styrke seg hvis lønnsveksten faller. Og den vil, ifølge standard ny-keynesiansk teori, styrke seg mer enn det lønnsveksten faller på kort sikt, slik at den samlede effekten blir en sterkere realvalutakurs og dermed svekket konkurranseevne.

Continue reading

Koronapandemien demper aktiviteten i næringslivet inn i neste år

av Henriette Brekke og Fredrikke Eger, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Covid-19-viruset og tiltakene for å hindre smittespredning vil trolig dempe veksten hos mange norske bedrifter også i det kommende året, ifølge en undersøkelse blant bedriftene i Regionalt nettverk i august i år.  Pandemien fører til lavere investeringsvilje og økte kostnader for en stor del av bedriftene. Samtidig vil de fleste bedriftene reise lite og en del vil satse mer på ny teknologi.

Continue reading

The economic effects of lower capital requirements during economic downturns

by Ragnar E. Juelsrud, Monetary Policy Department, Norges Bank.

Banks in many countries are subject to countercyclical capital buffer requirements (CCyB). These requirements are meant to be increased during upturns and may be reduced in economic downturns.  The key objective of the CCyB is to reduce the risk that the supply of credit is constrained during an economic downturn, ultimately undermining the performance of the real economy. During the initial downturn caused by the Covid-19 pandemic, almost all countries with an active CCyB requirement reduced it in an effort to stabilize the macroeconomy. For instance, Norway reduced the CCyB from 2.5% to 1% on the 13th of March. In a recent working paper, we shed light on how such a reduction in capital requirements can affect bank lending and real economic outcomes.

Continue reading

Boligprisboble i Norge?

av Marcus Mølbak Ingholt, pengepolitisk avdeling, og Sverre Mæhlum, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Boligprisene i Norge har vokst mye over lang tid og er på høye nivåer. Vi ser på to indikatorer for boligprisbobler og finner ikke vedvarende tegn til boligboble i Norge de siste 20 årene. Boligprisveksten kan i stor grad forklares med vekst i husholdningenes inntekter og lavere utlånsrenter.

Continue reading

The demand for safe liquid assets and the implications of issuing a Central Bank Digital Currency for bank funding instruments

by Carola Müller, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

The pros and cons of issuing a Central Bank Digital Currency (CBDC) is currently debated by Norges Bank and other central banks. A CBDC would grant access to the central bank balance sheet to a broader set of economic agents, including for example companies or individuals. How such access would be designed or administered are topics of the discussion. One dimension to consider is the potential impact on the stability of the financial system through the effect of CBDC issuance on bank funding markets. This blog provides an overview on research related to the demand for financial institutions’ funding instruments and derives implications for the issuance of a CBDC. A key message is that CBDC has the potential to substantially crowd out bank funding instruments due to its superior safety features.

Continue reading

Nye klimascenarioer fra NGFS: Tidlig global innsats mot klimaendringer vil være det beste for norsk økonomi

av Haakon Solheim, avdelingen for Finansiell stabilitet, Norges Bank

Økt konsentrasjon av drivhusgasser er i ferd med å endre verdens klima. Det er fremdeles stor uenighet om hvordan man best skal gå fram for å redusere utslippene. Hva er konsekvensene av politikk som reduserer utslipp? Klimascenarioer er et forsøk på å belyse dette på en analytisk måte. Network for Greening of the Financial Sector (NGFS) – hvor Norges Bank og Finanstilsynet er medlem – har nylig publisert et sett av klimascenarioer som skal danne grunnlag for økonomiske vurderinger av klimapolitikk i sentralbanker og finanstilsyn. Scenarioene antyder at jo tidligere man kommer i gang med tiltak, jo mindre trenger man å øke karbonskattene, og jo lenger fram i tid vil man fortsatt kunne utnytte olje og gass og likevel holde seg innenfor avtalte klimamål. Tidlig innsats kan gi Norge dobbel gevinst – vår egen klimapolitikk forsterkes gjennom internasjonal innsats, og de norske petroleumsreservene får større verdi fordi olje og gass blir nyttige ressurser også lenger fram i tid.

Continue reading

Digitale sentralbankpenger – hva skjer?

Av Knut Sandal og Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Fallende kontantbruk og muligheten for større strukturelle endringer i penge-­ og betalingssystemet gjør at Norges Bank vurderer om det er hensiktsmessig å utstede sentralbankpenger også i digital form for å sikre at publikum kan betale effektivt og sikkert i norske kroner også i fremtiden. Her er en kort status for arbeidet.   

Continue reading

Kortbruk gir rask informasjon om husholdningenes forbruk

av Tuva Fastbø og Kjersti Næss Torstensen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Husholdningenes forbruk falt kraftig i forbindelse med koronautbruddet. Fordi økonomisk statistikk publiseres med tidsetterslep og ofte dekker en hel måned eller kvartal, tar det tid før vi får vite hvor store utslagene har vært. Daglige tall for korttransaksjoner har gjort det mulig å følge utviklingen i husholdningenes forbruk under koronakrisen.

Continue reading

Boliglånsregulering påvirker gjeldsveksten og finansiell sårbarhet blant norske husholdninger

Av Knut Are Aastveit, Ragnar Enger Juelsrud, pengepolitisk avdeling, og Ella Getz Wold, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Mange land, deriblant Norge, innførte boliglånsregulering i etterkant av finanskrisen. I en ny forskningsartikkel viser vi at regulering av boliglånsmarkedet reduserer gjeldsopptaket til husholdningene og gjør dem isolert sett bedre rustet mot uforutsette inntektsbortfall. Samtidig kan boligkjøpere respondere på denne typen regulering ved å bruke mer av sine oppsparte midler i forbindelse med boligkjøp, og dermed sitte igjen med lavere finansielle buffere enn de ellers ville ha gjort.

Continue reading