av Vegard Høghaug Larsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.
Trusselen om handelskrig, Brexit og konflikt i Midtøsten er alle kilder til den generelle økonomiske usikkerheten som tynger verdensøkonomien for tiden. For en sentralbank som skal orientere seg i en uoversiktlig verden, kan det være nyttig å ha tilgang til kvantitative mål for usikkerhet. I dette innlegget viser jeg en metode for å måle utviklingen i ulike typer usikkerhet over tid. Vi vil se at målt usikkerhet i dag er på historisk høye nivåer. Les videre
Å forstå forventingsdannelsen blant husholdningene er sentralt for utøvelsen av en god pengepolitikk. For eksempel antar de fleste sentralbanker i sine modeller at inflasjonen i dag er et resultat av hva folk forventer inflasjonen vil være i fremtiden. Det antas også at husholdningene kjenner til, og bruker, all relevant informasjon når de formulerer sine forventinger. Er det virkelig slik? 
Boligprisene har vokst mye de siste årene. Er det noe man kan få allmenn aksept for i en hver samtale, er det at boligprisene er HØYE. «Alle» er enige om at boligprisene er «uanstendig» høye. Men hvor høye er boligprisene egentlig? 
Det er økende fokus på klimaspørsmål i samfunnsdebatten. Klimarelatert risiko dukker også stadig oftere opp som tema på arenaer der Norges Bank deltar. Det gjelder både i den norske debatten, i møter mellom sentralbanker og på møteplasser for internasjonale organisasjoner der banken er representert. I dette innlegget går jeg igjennom klimarelaterte problemstillinger som sentralbanker møter. Jeg gir også en oversikt over hvordan Norges Bank arbeider med slike spørsmål, herunder i internasjonale fora. 
Den høye arbeidsinnvandringen til Norge tidlig i dette tiåret har stoppet helt opp i det siste. Bedre økonomiske tider i Polen og de baltiske landene er en viktig forklaring. 
