av Marcus Mølbak Ingholt, pengepolitisk avdeling, og Sverre Mæhlum, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Boligprisene i Norge har vokst mye over lang tid og er på høye nivåer. Vi ser på to indikatorer for boligprisbobler og finner ikke vedvarende tegn til boligboble i Norge de siste 20 årene. Boligprisveksten kan i stor grad forklares med vekst i husholdningenes inntekter og lavere utlånsrenter.

by Carola Müller, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

The pros and cons of issuing a Central Bank Digital Currency (CBDC) is currently debated by Norges Bank and other central banks. A CBDC would grant access to the central bank balance sheet to a broader set of economic agents, including for example companies or individuals. How such access would be designed or administered are topics of the discussion. One dimension to consider is the potential impact on the stability of the financial system through the effect of CBDC issuance on bank funding markets. This blog provides an overview on research related to the demand for financial institutions’ funding instruments and derives implications for the issuance of a CBDC. A key message is that CBDC has the potential to substantially crowd out bank funding instruments due to its superior safety features.

av Haakon Solheim, avdelingen for Finansiell stabilitet, Norges Bank

Økt konsentrasjon av drivhusgasser er i ferd med å endre verdens klima. Det er fremdeles stor uenighet om hvordan man best skal gå fram for å redusere utslippene. Hva er konsekvensene av politikk som reduserer utslipp? Klimascenarioer er et forsøk på å belyse dette på en analytisk måte. Network for Greening of the Financial Sector (NGFS) – hvor Norges Bank og Finanstilsynet er medlem – har nylig publisert et sett av klimascenarioer som skal danne grunnlag for økonomiske vurderinger av klimapolitikk i sentralbanker og finanstilsyn. Scenarioene antyder at jo tidligere man kommer i gang med tiltak, jo mindre trenger man å øke karbonskattene, og jo lenger fram i tid vil man fortsatt kunne utnytte olje og gass og likevel holde seg innenfor avtalte klimamål. Tidlig innsats kan gi Norge dobbel gevinst – vår egen klimapolitikk forsterkes gjennom internasjonal innsats, og de norske petroleumsreservene får større verdi fordi olje og gass blir nyttige ressurser også lenger fram i tid.

Av Knut Sandal og Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Fallende kontantbruk og muligheten for større strukturelle endringer i penge-­ og betalingssystemet gjør at Norges Bank vurderer om det er hensiktsmessig å utstede sentralbankpenger også i digital form for å sikre at publikum kan betale effektivt og sikkert i norske kroner også i fremtiden. Her er en kort status for arbeidet.   

av Tuva Fastbø og Kjersti Næss Torstensen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Husholdningenes forbruk falt kraftig i forbindelse med koronautbruddet. Fordi økonomisk statistikk publiseres med tidsetterslep og ofte dekker en hel måned eller kvartal, tar det tid før vi får vite hvor store utslagene har vært. Daglige tall for korttransaksjoner har gjort det mulig å følge utviklingen i husholdningenes forbruk under koronakrisen.

Av Knut Are Aastveit, Ragnar Enger Juelsrud, pengepolitisk avdeling, og Ella Getz Wold, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Mange land, deriblant Norge, innførte boliglånsregulering i etterkant av finanskrisen. I en ny forskningsartikkel viser vi at regulering av boliglånsmarkedet reduserer gjeldsopptaket til husholdningene og gjør dem isolert sett bedre rustet mot uforutsette inntektsbortfall. Samtidig kan boligkjøpere respondere på denne typen regulering ved å bruke mer av sine oppsparte midler i forbindelse med boligkjøp, og dermed sitte igjen med lavere finansielle buffere enn de ellers ville ha gjort.

av Marcus Mølbak Ingholt og Bjørnar Slettvåg, pengepolitisk avdeling, Norges Bank

Utbruddet av koronaviruset og omfattende tiltak for å begrense smitte har ført til en historisk brå nedgang i verdensøkonomien. I Pengepolitisk rapport 2/20 legger Norges Bank til grunn at smittevernstiltakene gradvis lettes, og at økonomiene vil fungere mer som normalt utover høsten. Anslagene er imidlertid svært usikre og gjennom sommeren har flere tiltak blitt gjeninnført mange steder. I denne bloggen ser vi på drivkreftene bak endringene i vekstbildet i USA og euroområdet siden koronautbruddet. Vi ser også på mulige konsekvenser av to ulike forløp for smittevernstiltak fremover.

by Bo Becker, Stockholm School of Economics and the Swedish House of Finance, Marieke Bos, Swedish House of Finance, and Kasper Roszbach, Norges Bank.

The world is currently facing what for many countries is likely to be the biggest economic downturn in nearly a century. Many governments have responded to the downturn by introducing policies to help both firms and employees. Some measures support households, others cover variable or fixed costs of firms or inject capital into businesses. One of the most broadly applied policies involves liquidity support through partially state-guaranteed loans intermediated by banks, such as the loan guarantee scheme under which the Norwegian state guarantees 90 per cent of new bank loans to businesses.[1]

av Solveig K. Erlandsen og Inga Nielsen Friis, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Koronapandemien og de omfattende smitteverntiltakene har denne våren ført til et stort tilbakeslag i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har vært på de høyeste nivåene siden andre verdenskrig, kronen har svekket seg og oljeprisen har falt. Samtidig viser hovedresultatene fra Norges Banks forventningsundersøkelse at inflasjonsforventningene har endret seg lite under pandemien. Et nærmere blikk på bakgrunnsdataene viser imidlertid at det har skjedd mer med inflasjonsforventningene enn det som fremgår av hovedresultatene.  Continue reading →

Av Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

I nedgangskonjunkturer er industrien gjerne blant de næringene der flest arbeidsplasser går tapt. Så langt har koronautbruddet gitt større utslag i andre deler av økonomien, men med et kraftig aktivitetsfall internasjonalt og utsikter til lavere investeringer på norsk sokkel kan norsk industri gå en ny krevende tid i møte. Continue reading →