Fra fire indikatorer til fire vurderinger – oppdatert beslutningsgrunnlag for motsyklisk kapitalbuffer

av Ragna Alstadheim, Henrik Borchgrevink og Elif Ceren Arbatli Saxegaard.

Ragna-Alstadheim-NB-16972Henrik-Borchgrevink-NB-11893Elif-Arbatli-NB-16717- Foto_Nils_Stian_AasheimEn del av kapitalkravet til bankene er en buffer som skal bygges opp i gode tider når risikoen øker og settes til null når det er krise. Hvordan vet vi når det er lurt å heve og senke bufferkravet? Norges Bank har nylig oppdatert og tydeliggjort rammeverket for råd om dette bufferkravet.  Det gamle rammeverket beskrev fire sentrale indikatorer  for råd om bufferen. Det nye beskriver fire vurderinger som Norges Bank gjør før råd gis. De fire vurderingene baseres  på et utvidet sett av  indikatorer og andre analyser. I denne bloggen forklarer vi hvorfor det var lurt å oppdatere rammeverket. Continue reading

Sterk preferanse for flytende rente i Norge

av Martin Bjørlo og Hanna Winje, avdeling for markeder og IKT og avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Martin-Bjorlo-NB-16982- Foto_Nils_Stian_AasheimHanna-Winje-NB-12180Norske husholdninger velger i all hovedsak flytende rente. Siden 2005 har andelen husholdningslån med fast rente ligget under 10 prosent. Fastrenteandelen er lavere i Norge enn i de fleste land vi sammenligner oss med. For eksempel er fastrenteandelen i de andre skandinaviske landene rundt 30–40 prosent. Høy gjeldsbelastning i mange norske husholdninger taler for at flere kunne hatt nytte av å forsikre seg mot renteoppgang. Hvorfor er da fastrenteandelen så lav? Continue reading

Prepared for the next crisis? Workshop on financial regulation in Norges Bank.

by Ragnar Enger Juelsrud, department of monetary policy, Norges Bank.

ragnarjulsrud (1 of 1)The global financial crisis caused a wave of regulatory reforms. The reforms aimed at making the financial system safer and less prone to both creating and reinforcing an economic downturn. Now, a decade later, a debate taking place on whether more, less, or different regulation is needed going forward. Motivated by this, Norges Bank organized the workshop “Prepared for the next crisis? The costs and benefits of financial regulation” on the 11th and 12th of November. The workshop, organized together with the International Banking, Economics, and Finance Association (IBEFA), was held in Oslo and brought together researchers from all across the globe. Continue reading

Kan myndighetene hjelpe finansmarkedene med å gjøre gode vurderinger av klimarisiko?

av Haakon Solheim og Lars-Tore Turtveit, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135Lars-Tore-Turtveit-NB-12164Det er mye usikkerhet knyttet til hvor omfattende klimaendringer, og tiltak mot disse, vil bli. Det er også usikkert når de vil slå inn. Dette kan gjøre det vanskelig for finansielle markeder å ta innover seg klimarisiko i prissettingen av eiendom, lån og aksjer. For å forstå hvordan klimarisiko påvirker finansmarkedet, og hva myndighetene skal gjøre med det, må vi forstå hvordan klimarisiko kan skape markedssvikt. Continue reading

Ny moderasjon?

av Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Einar-Woien-Nordbo-NB-120742010-tallet ligger an til å bli det økonomisk mest stabile tiåret i Norge på lang tid. Både flaks og en fornuftig økonomisk politikk har trolig bidratt til dette. Samtidig er det lett å peke på forhold som kan gi større svingninger fremover. Continue reading

Folkefinansiering vokser i Norge – hvordan kan norske myndigheter være forberedt?

av Benedikte Fahre og Ylva Søvik, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank

Benedikte-Fahre-NB-17504- Foto_Nils_Stian_AasheimYlva-Sovik-NB-12154Folkefinansiering er lite i Norge, men vokser raskt. Foreløpig er dette en marginal virksomhet i Norge, men hva hvis folkefinansiering blir en betydelig finansieringskilde?  Dette kan gi gevinster for norsk økonomi, men det avhenger av at det ligger gode risikovurderinger til grunn for investeringene. I dag er det ingen offentlig rapportering fra sektoren. Rapportering vil bedre myndighetens evne til å følge utviklingen og vurdere behov for ytterligere reguleringer og tilsyn. Continue reading

Digitalisering reduserer sysselsettingsbehovet i norske bedrifter

av Henriette Brekke, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Henriette-Brekke-NB-11897Bedriftene i Regionalt nettverk bruker stadig mer penger på ny teknologi. Den digitale satsningen er størst blant de store virksomhetene. Bedriftene tror det vil gi høyere salg og økt produktivitet, men også noe lavere sysselsetting, særlig blant yrkesgrupper uten utdanning. Continue reading

Effekten av redusert jobbsikkerhet på sparing og sysselsetting – hva kan vi lære av oljekrisen?

av Ragnar Enger Juelsrud og Ella Getz Wold, avdeling for pengepolitikk og avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

ragnarjulsrud (1 of 1)Ella-Getz-Wold-NB-17674- Foto_Nils_Stian_AasheimOljepriskollapsen i 2014 førte til en brå økning i arbeidsledighetsrisikoen for mange arbeidstakere. I en ny studie viser vi at redusert jobbsikkerhet førte til en økning i sparing, og at denne spareøkningen trolig bidro til å forsterke den økonomiske nedturen i utsatte områder. Continue reading

Nytt gjeldsregister: Mange har litt forbruksgjeld – noen få har mye

av Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

Vi har tatt en første kikk på det nye gjeldsregisteret for usikret privat gjeld. Tallene viser at «alle» har tilgang til minst ett kredittkort. Nesten 30 prosent av befolkningen har forbruksgjeld, enten på kredittkortet eller som nedbetalingslån. De aller fleste har gjeld under 50 000 kroner. Personer mellom 36 og 64 år har den høyeste forbruksgjelden, mens de over 65 år har relativt sett mest gjeld med betalingsproblemer. Continue reading