Hvor mye drahjelp har vi fått av kronesvekkelsen? Del 1

av Bjørn Naug og Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Bjorn-Erik-Naug-NB-12071Einar-Woien-Nordbo-NB-12074Det er vanlig å anta at en svakere krone stimulerer eksporten og bedrer handelsbalansen. Til tross for fallet i kronekursen de senere årene har imidlertid eksporten økt lite, og handelsbalansen utenom olje og gass har blitt mer negativ. Det reiser spørsmål om hvilke effekter kronesvekkelsen har hatt. Vi finner at eksportutviklingen trolig ville vært klart svakere uten nedgangen i kronekursen. Konklusjonen vår er derfor at drahjelpen har vært betydelig.    Les videre

Digitalisering i norske foretak: Hvor viktig er det og hva er konsekvensene på kort sikt?

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Haaskjold-NB-17266Mer enn ni av ti norske bedrifter investerer i digitalisering, men få tror at digitaliseringen vil ha vesentlig effekt på antall sysselsatte og priser de neste tre årene.  Les videre

The effects of financial fluctuations: New US evidence and policy implications

By Francesco Furlanetto, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

francesco_furlanettoFor the last 20 years, inflation targeting has been seen as a successful framework for monetary policy and, in fact, it has been adopted widely around the world. Promoting price stability was seen as fully compatible with stable growth in real economic activity. This view found support in theoretical models developed in academia and used by central banks but also in the historical experience of the last 20 years, characterized by remarkable stability in inflation and real economic activity. However, inflation targeting may be less successful in achieving stability in the real economy in presence of financial shocks. Les videre

Er det fortsatt høy risiko for tap på utlån til oljeleverandørnæringen?

av Ida Nervik Hjelseth, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Ida-Nervik-Hjelseth-NB-10950Oljeprisfallet i 2014 førte til store problemer for foretak innen oljeleverandørnæringen. Mange foretak hadde høy gjeld, og i årene som fulgte tok banker og obligasjonseiere betydelige tap på utlån til næringen. De to siste årene har oljeprisen økt og tapsavsetningene falt. Men tross høyere oljepriser tyder regnskapstall og markedsinformasjon på at det fremdeles er betydelig risiko i deler av næringen. Les videre

What The US Treasury Yield Curve Is (Not) Telling Us

av Erlend Hellum, Markeder og IKT, Norges Bank

nbehe1The US Treasury yield curve has flattened relentlessly over the last couple of years. Hence, market participants and policy makers have for some time been focusing on the prospects of yield curve inversion – historically a reliable signal of recessions. However, market participants and policy makers seem divided on what conclusions should be drawn from the curve’s signaling power. On the one hand are those who point to a reliable historical regularity that an inverted curve tends to precede recessions. On the other hand are those arguing that this time is different. I will in the following argue that the latter camp provides the most compelling arguments for why a flat or inverted yield curve does not necessarily indicate elevated recession risk in the US. Les videre

Plattformøkonomien

av Caroline Espegren, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

CarolineAirbnb og Uber er digitale plattformer som på ti år har gått fra å være små oppstartsselskaper til å bli store internasjonale selskaper med en anslått markedsverdi på flere titalls milliarder dollar. Plattformene innebærer endrede forretningsmodeller og markedsstrukturer med store implikasjoner for arbeidsmarkedet generelt og arbeidsforhold spesielt, samt for en rekke vare- og tjenestemarkeder. I dette innlegget vil jeg undersøke plattformøkonomien nærmere, og gi en oversikt over hvordan nye plattformer kan virke inn på makroøkonomien. Les videre

How important is the ECB for Norwegian interest rates?

av Saskia Ter Ellen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Saskia-Ter-Ellen-NB-15248If you have ever taken a course in international economics, you have probably been taught about the (Mundell-Fleming) ‘trilemma’: the inability to achieve i) a fixed exchange rate, ii) free capital mobility, and iii) autonomous monetary policy at the same time. A country needs to sacrifice one to obtain the other two goals. This implies that if a country has free capital mobility and wants to have an independent monetary policy, it needs to have a floating exchange rate. Therefore, Norges Bank can achieve price stability, whereas the Danish central bank’s main task is to maintain a stable exchange rate between the Danish krone and the euro. Les videre