Hvem har tatt opp all gjelden?

av Kjersti Næss Torstensen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

kjersti_torstensenGjelden til husholdningene har mer enn femdoblet seg fra 1993 til 2015. For å forstå drivkreftene bak gjeldsøkningen er det nyttig å analysere hvilke grupper i befolkningen som står bak denne økningen. Jeg har dekomponert den årlige gjeldsøkningen på ulike grupper, basert på alder og om de kjøper og/eller selger eiendom, ved bruk av mikrodata for alle nordmenn fra 18 år og oppover.[i] Continue reading

Økt usikkerhet blant norske bedrifter

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Haaskjold-NB-17266Usikkerheten blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk økte i 2019, særlig blant dem som importerer mye fra utlandet. Mange venter at usikkerhet vil dempe aktiviteten deres det neste året, blant annet gjennom reduksjon og utsettelse av ansettelser og investeringer. Men usikre framtidsutsikter ser også ut til å motivere flere til å gå inn i nye markeder. Continue reading

Hvitvasking og det finansielle systemet

av Inga-Malene Huse, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Inga-Malene-Huse-NB-17676- Foto_Nils_Stian_AasheimNesten all profittmotivert kriminalitet av en viss størrelse har behov for å hvitvaske utbyttet. En av finansnæringens utfordringer er å hindre at det finansielle systemet utnyttes for kriminelle formål. Hvitvasking kan svekke finansiell sektors integritet og omdømme, og i siste instans også finansiell stabilitet. Det har blitt rettet kritikk mot bankene for mangler i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking, og nordiske banker har blitt knyttet til alvorlige hvitvaskingssaker. Continue reading

Svinger utviklingen i børsnoterte og unoterte foretak i samme takt?

av Lisa Reiakvam, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Lisa-Kristine-Reiakvam-NB-12099

En betydelig del av bankenes tap på utlån oppstår i unoterte aksjeforetak. Derfor er det viktig å vurdere tilstanden i disse foretakene når vi skal vurdere den finansielle stabiliteten. Men data for unoterte aksjeforetak publiseres med et langt tidsetterslep som gjør det vanskelig å gjøre løpende analyse. I denne bloggposten viser jeg hvordan vi kan bruke data for de børsnoterte foretakene for å anslå utviklingen i alle aksjeforetak og vurdere risikoen for at bankene vil tape på sine utlån. Continue reading

The macroeconomic effects of forward guidance

By Leif Brubakk, Saskia ter Ellen, Ørjan Robstad and Hong Xu, Norges Bank.

Leif-Brubakk-NB-11899Saskia-Ter-Ellen-NB-15248orjan-Robstad-NB-12106Hong-Xu-NB-12186

 

 

 

Modern monetary policy is all about communication – and mostly about the future. Many central banks now engage in guiding the public on the future policy stance, so called forward guidance. A finding in both theoretical and empirical models is that a surprise increase in the current policy rate will lead to an economic contraction and a drop in inflation, at least after some time. But what about forward guidance?  In simple textbook models, forward guidance is very powerful, even in the short run. These models also carry the puzzling prediction, coined the “the forward guidance puzzle”, that the macroeconomic effects today are larger the more forward the guidance.¹ For example, announcing a temporary increase in the policy rate in five years would have a stronger impact on inflation today than a similar change in the current policy rate. Continue reading

Digitaliseringen av arbeidsmarkedet har redusert likevektsledigheten i Norge med 20 prosent

av Andreas Kostøl, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Andreas-Kostol-NB-16714- Foto_Nils_Stian_AasheimInternett har digitalisert søkeprosessen i arbeidsmarkedet. Det startet med søkemotorer og jobbportaler som endret hvordan arbeidsgivere og jobbsøkere fant hverandre. Jobbportalene reduserte kostnadene ved å utlyse en stilling, og gjorde det enklere for bedrifter å nå ut til kandidatene. I dag finner en ledig jobb en arbeider automatisk med bruk av stordata og smarte algoritmer. Continue reading

Nowa – er det en ny rente og et alternativ til Nibor?

av Karianne Gundersen og Ketil Johan Rakkestad, Markeder og IKT, Norges Bank.

Karianne-Gundersen-NB-16271- Foto_Nils_Stian_Aasheim (1)Ketil-Johan-Rakkestad-NB-12096Arbeidsgruppen for alternative referanserenter i norske kroner (ARR) har anbefalt at overnattenrenten Nowa skal være alternativ referanserente i norske kroner. Nowa har eksistert siden 2011, men fra nyttår har Nowa blitt beregnet og publisert på en ny måte. I denne bloggen forsøker vi å svare på hva en alternativ referanserente er, hva Nowa er, hva som er endret siden nyttår og hva det egentlig betyr at Nowa er anbefalt som alternativ referanserente. Continue reading

Fra fire indikatorer til fire vurderinger – oppdatert beslutningsgrunnlag for motsyklisk kapitalbuffer

av Ragna Alstadheim, Henrik Borchgrevink og Elif Ceren Arbatli Saxegaard.

Ragna-Alstadheim-NB-16972Henrik-Borchgrevink-NB-11893Elif-Arbatli-NB-16717- Foto_Nils_Stian_AasheimEn del av kapitalkravet til bankene er en buffer som skal bygges opp i gode tider når risikoen øker og settes til null når det er krise. Hvordan vet vi når det er lurt å heve og senke bufferkravet? Norges Bank har nylig oppdatert og tydeliggjort rammeverket for råd om dette bufferkravet.  Det gamle rammeverket beskrev fire sentrale indikatorer  for råd om bufferen. Det nye beskriver fire vurderinger som Norges Bank gjør før råd gis. De fire vurderingene baseres  på et utvidet sett av  indikatorer og andre analyser. I denne bloggen forklarer vi hvorfor det var lurt å oppdatere rammeverket. Continue reading

Sterk preferanse for flytende rente i Norge

av Martin Bjørlo og Hanna Winje, avdeling for markeder og IKT og avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Martin-Bjorlo-NB-16982- Foto_Nils_Stian_AasheimHanna-Winje-NB-12180Norske husholdninger velger i all hovedsak flytende rente. Siden 2005 har andelen husholdningslån med fast rente ligget under 10 prosent. Fastrenteandelen er lavere i Norge enn i de fleste land vi sammenligner oss med. For eksempel er fastrenteandelen i de andre skandinaviske landene rundt 30–40 prosent. Høy gjeldsbelastning i mange norske husholdninger taler for at flere kunne hatt nytte av å forsikre seg mot renteoppgang. Hvorfor er da fastrenteandelen så lav? Continue reading

Prepared for the next crisis? Workshop on financial regulation in Norges Bank.

by Ragnar Enger Juelsrud, department of monetary policy, Norges Bank.

ragnarjulsrud (1 of 1)The global financial crisis caused a wave of regulatory reforms. The reforms aimed at making the financial system safer and less prone to both creating and reinforcing an economic downturn. Now, a decade later, a debate taking place on whether more, less, or different regulation is needed going forward. Motivated by this, Norges Bank organized the workshop “Prepared for the next crisis? The costs and benefits of financial regulation” on the 11th and 12th of November. The workshop, organized together with the International Banking, Economics, and Finance Association (IBEFA), was held in Oslo and brought together researchers from all across the globe. Continue reading