Hvor sårbar er veksten for finansielle ubalanser?

av Elif Arbatli-Saxegaard, Karsten Gerdrup og Rønnaug Melle Johansen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Elif-Arbatli-NB-16717- Foto_Nils_Stian_AasheimKarsten-GerdrupRonnaug-Melle-Johansen-NB-12007Hvordan vurderer vi om den økonomiske veksten er sårbar? «Growth-at-risk»-rammeverk bygger bro mellom mål på finansielle ubalanser, som høy vekst i formuespriser og kreditt, og makroøkonomisk stabilitet. Basert på data for 21 OECD-land i perioden 1975-2019 finner vi at sterk vekst i kreditt har størst effekt på nedsiderisikoen til økonomisk vekst og at denne risikoen er høyere i land med fast valutakurs. Modellen indikerer økt sårbarhet i forkant av den norske bankkrisen og finanskrisen.  Continue reading

Ikke første gang Norge er i hardt vær

av Øyvind Eitrheim, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

oyvind-Eitrheim-NB-11922Den globale koronakrisen kan gå inn i historien som et av de verste tilbakeslagene verdensøkonomien har opplevd. Flere spår også kraftig negativ vekst i norsk BNP i 2020. Men har Norge noen gang opplevd lignende? Svaret er ja. BNP falt kraftig i 1917, flere ganger i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig. Men det har vært verre. Nå har vi ikke BNP-tall lengre tilbake enn til 1816, men når vi ser på gjennomsnittlig reallønn, som har utviklet seg ganske parallellt med BNP per capita, så har vi tall tilbake til 1726. Da finner vi den største nedgangen da Terje Vigen rodde til Danmark etter korn under Napoleonskrigen. Den gangen ble reallønningene halvert.  Continue reading

Nye tap på utlån til oljeleverandørnæringen

av Ida Nervik Hjelseth, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

ida_bloggDet nye kraftige fallet i oljeprisen er dårlig nytt for oljeleverandørnæringen. Oljeprisfallet i 2014 skapte store finansielle problemer blant mange oljeleverandører, og mange foretak har fortsatt vanskeligheter med å betjene gjelden. Bankenes utlån til næringen var ved utgangen av fjoråret 69 milliarder kroner. Samlet utgjør dette drøyt 4 prosent av totale utlån til foretak i de bankene som holder disse eksponeringene. Det kraftige oljeprisfallet gjør at bankene må ta betydelige tap på utlån til næringen i år, noe vi allerede har sett i de første kvartalsrapportene. Continue reading

Epidemics and the Economy: an Overview

by Marcus Mølbak Ingholt, Monetary Policy Department, Norges Bank.

Marcus Mølbak IngholtThis blog post provides an overview of research done on the interactions between epidemics and the economy. Causation runs both ways. Economic activity increases social interactions, causing epidemics to spread. Epidemics impede economic activity by inducing households to lower their demand and increasing the frequency of sick leave. Containment, mitigation, and suppression aimed at curtailing epidemics also curtail the economy in the short run. In the medium term, public health interventions may conversely stimulate the economy by suppressing the pandemic. Towards the end of the post, I highlight some avenues for future research relating to both the demand, supply, and financial sides of the economy. Continue reading

Grønne lån – bør vi ha mer av det?

av Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135«Grønne lån» – lån som gir bedre vilkår til prosjekter med bærekraftig profil – har blitt et nytt tilbud fra norske banker de siste årene. Med sikkerhet i grønne lån kan bankene utstede «grønne obligasjoner» – verdipapirer som kan knyttes til bærekraftige virksomhet. Noen trekker frem grønne lån og grønne obligasjoner som et viktig bidrag til å løse klimaproblemet. Andre er bekymret for at det kan gi feilallokering av kapital fordi markedsføring som «grønt» blir viktigere enn forventet avkastning. Hva er riktig? Continue reading

Norway’s road to inflation targeting

by Øyvind Eitrheim and Jan Fredrik Qvigstad, Norges Bank.

oyvind-Eitrheim-NB-11922Jan-F.-Qvigstad-NB-12094Norway suffered from a deep recession with a systemic banking crisis in the early 1990s. The prevailing fixed exchange rate system at that time had procyclical properties. Norway changed its monetary policy regime to that of inflation targeting and flexible exchange rates around the turn of the millennium. When the financial crisis hit in 2008 and when oil prices fell in 2014, the exchange rate channel in both cases helped absorb the shock and cushion the effects on the Norwegian economy. It is an open question whether the fear of floating exchange rates could have been overcome at an earlier point of time. However, the experiences from the past two decades tell us better late than never. Continue reading

Har norske foretak høy gjeld sammenliknet med nivået i andre land?

Ida Nervik Hjelseth og Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

ida_bloggHaakon-Solheim-NB-12135Norges Bank har lenge pekt på sårbarheten knyttet til høy gjeld i norske husholdninger. Men har også norske foretak høy gjeld? Svaret er avhengig av hvordan man definerer gjeld. Vi argumenterer for at det er mest relevant å se bort fra gjeld mellom ikke-finansielle foretak. Med dette målet er gjeldsnivået i den norske foretakssektoren på linje med nivået i land det er naturlig å sammenlikne seg med. Continue reading

QE og helikopterpenger – hva er forskjellen?

Helicopters with cash stacks

av Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Arne-Kloster-NB-12022

Siden finanskrisen i 2008 har sentralbanker i andre land gjort nye ting for å oppfylle sine oppdrag om stabil inflasjon. Flere av tiltakene har medført såkalt pengetrykking – som er at sentralbankene lager nye penger (elektronisk på konto, ikke sedler og mynt). I dette innlegget sammenligner jeg to tiltak som innebærer nye sentralbankpenger: kvantitative lettelser (QE) og helikopterpenger. QE virker gjennom lavere langsiktige renter. Helikopterpenger er i bunn og grunn finanspolitikk betalt av sentralbanken. Continue reading

Hvem har tatt opp all gjelden?

av Kjersti Næss Torstensen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

kjersti_torstensenGjelden til husholdningene har mer enn femdoblet seg fra 1993 til 2015. For å forstå drivkreftene bak gjeldsøkningen er det nyttig å analysere hvilke grupper i befolkningen som står bak denne økningen. Jeg har dekomponert den årlige gjeldsøkningen på ulike grupper, basert på alder og om de kjøper og/eller selger eiendom, ved bruk av mikrodata for alle nordmenn fra 18 år og oppover.[i] Continue reading

Økt usikkerhet blant norske bedrifter

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Haaskjold-NB-17266Usikkerheten blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk økte i 2019, særlig blant dem som importerer mye fra utlandet. Mange venter at usikkerhet vil dempe aktiviteten deres det neste året, blant annet gjennom reduksjon og utsettelse av ansettelser og investeringer. Men usikre framtidsutsikter ser også ut til å motivere flere til å gå inn i nye markeder. Continue reading