Ida Nervik Hjelseth og Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Norges Bank har lenge pekt på sårbarheten knyttet til høy gjeld i norske husholdninger. Men har også norske foretak høy gjeld? Svaret er avhengig av hvordan man definerer gjeld. Vi argumenterer for at det er mest relevant å se bort fra gjeld mellom ikke-finansielle foretak. Med dette målet er gjeldsnivået i den norske foretakssektoren på linje med nivået i land det er naturlig å sammenlikne seg med. Continue reading →

av Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Siden finanskrisen i 2008 har sentralbanker i andre land gjort nye ting for å oppfylle sine oppdrag om stabil inflasjon. Flere av tiltakene har medført såkalt pengetrykking – som er at sentralbankene lager nye penger (elektronisk på konto, ikke sedler og mynt). I dette innlegget sammenligner jeg to tiltak som innebærer nye sentralbankpenger: kvantitative lettelser (QE) og helikopterpenger. QE virker gjennom lavere langsiktige renter. Helikopterpenger er i bunn og grunn finanspolitikk betalt av sentralbanken. Continue reading →

av Kjersti Næss Torstensen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Gjelden til husholdningene har mer enn femdoblet seg fra 1993 til 2015. For å forstå drivkreftene bak gjeldsøkningen er det nyttig å analysere hvilke grupper i befolkningen som står bak denne økningen. Jeg har dekomponert den årlige gjeldsøkningen på ulike grupper, basert på alder og om de kjøper og/eller selger eiendom, ved bruk av mikrodata for alle nordmenn fra 18 år og oppover.[i] Continue reading →

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Usikkerheten blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk økte i 2019, særlig blant dem som importerer mye fra utlandet. Mange venter at usikkerhet vil dempe aktiviteten deres det neste året, blant annet gjennom reduksjon og utsettelse av ansettelser og investeringer. Men usikre framtidsutsikter ser også ut til å motivere flere til å gå inn i nye markeder. Continue reading →

av Inga-Malene Huse, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Nesten all profittmotivert kriminalitet av en viss størrelse har behov for å hvitvaske utbyttet. En av finansnæringens utfordringer er å hindre at det finansielle systemet utnyttes for kriminelle formål. Hvitvasking kan svekke finansiell sektors integritet og omdømme, og i siste instans også finansiell stabilitet. Det har blitt rettet kritikk mot bankene for mangler i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking, og nordiske banker har blitt knyttet til alvorlige hvitvaskingssaker. Continue reading →

av Lisa Reiakvam, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

En betydelig del av bankenes tap på utlån oppstår i unoterte aksjeforetak. Derfor er det viktig å vurdere tilstanden i disse foretakene når vi skal vurdere den finansielle stabiliteten. Men data for unoterte aksjeforetak publiseres med et langt tidsetterslep som gjør det vanskelig å gjøre løpende analyse. I denne bloggposten viser jeg hvordan vi kan bruke data for de børsnoterte foretakene for å anslå utviklingen i alle aksjeforetak og vurdere risikoen for at bankene vil tape på sine utlån. Continue reading →

By Leif Brubakk, Saskia ter Ellen, Ørjan Robstad and Hong Xu, Norges Bank.

Modern monetary policy is all about communication – and mostly about the future. Many central banks now engage in guiding the public on the future policy stance, so called forward guidance. A finding in both theoretical and empirical models is that a surprise increase in the current policy rate will lead to an economic contraction and a drop in inflation, at least after some time. But what about forward guidance?  In simple textbook models, forward guidance is very powerful, even in the short run. These models also carry the puzzling prediction, coined the “the forward guidance puzzle”, that the macroeconomic effects today are larger the more forward the guidance.¹ For example, announcing a temporary increase in the policy rate in five years would have a stronger impact on inflation today than a similar change in the current policy rate. Continue reading →

av Andreas Kostøl, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Internett har digitalisert søkeprosessen i arbeidsmarkedet. Det startet med søkemotorer og jobbportaler som endret hvordan arbeidsgivere og jobbsøkere fant hverandre. Jobbportalene reduserte kostnadene ved å utlyse en stilling, og gjorde det enklere for bedrifter å nå ut til kandidatene. I dag finner en ledig jobb en arbeider automatisk med bruk av stordata og smarte algoritmer. Continue reading →

av Karianne Gundersen og Ketil Johan Rakkestad, Markeder og IKT, Norges Bank.

Arbeidsgruppen for alternative referanserenter i norske kroner (ARR) har anbefalt at overnattenrenten Nowa skal være alternativ referanserente i norske kroner. Nowa har eksistert siden 2011, men fra nyttår har Nowa blitt beregnet og publisert på en ny måte. I denne bloggen forsøker vi å svare på hva en alternativ referanserente er, hva Nowa er, hva som er endret siden nyttår og hva det egentlig betyr at Nowa er anbefalt som alternativ referanserente. Continue reading →

av Ragna Alstadheim, Henrik Borchgrevink og Elif Ceren Arbatli Saxegaard.

En del av kapitalkravet til bankene er en buffer som skal bygges opp i gode tider når risikoen øker og settes til null når det er krise. Hvordan vet vi når det er lurt å heve og senke bufferkravet? Norges Bank har nylig oppdatert og tydeliggjort rammeverket for råd om dette bufferkravet.  Det gamle rammeverket beskrev fire sentrale indikatorer  for råd om bufferen. Det nye beskriver fire vurderinger som Norges Bank gjør før råd gis. De fire vurderingene baseres  på et utvidet sett av  indikatorer og andre analyser. I denne bloggen forklarer vi hvorfor det var lurt å oppdatere rammeverket. Continue reading →