Av Leif Brubakk, Kåre Hagelund og Eilert Husabø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Lønsveksten har vore låg dei siste åra. Justert for prisveksten var lønsnivået om lag uendra frå 2013 til 2018, sjå figur 1. I den same perioden har produktiviteten, altså kor mange varer og tenestar ein produserar på ein vanleg arbeidsdag, auka med 4½ prosent. Normalt tenker vi at høgare produktivitet gir vyar til høgare løn. Kva har skjedd? Er utakk vorte verdas løn? Continue reading →

Av Q. Farooq Akram, Mats B. Fevolden og Lyndsie Smith, avdeling for Markeder og IKT og avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

The perception of a markets-wide cessation of interbank lending in the immediate aftermath of the Lehman bankruptcy seems to be widely shared. We do not find evidence of such a “freeze” of the Norwegian overnight interbank market following the Lehman failure. Our evidence rather suggests a “fragmentation” of the interbank market with medium-sized banks paying much higher interest rates on their overnight interbank borrowing than large banks. Moreover, while large banks increased their overnight interbank borrowing, medium-sized banks effectively withdrew from the market as borrowers. Continue reading →

Av Helge Syrstad, juridisk enhet, Norges Bank.

Hva er penger? Svaret avhenger av hvem du spør, og økonomer og jurister vil gjerne svare noe forskjellig. I dette blogginnlegget diskuterer jeg hva penger er fra en juridisk synsvinkel. Continue reading →

av Ragnar E. Juelsrud, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank, og Ella Getz Wold, doktorgradsstudent, Brown University.

De siste tiårene har renter falt verden over. Selv om styringsrentene i mange land nå er på vei opp igjen, er rentenivået internasjonalt fremdeles rekordlavt. Dette har ført til en stor diskusjon om hvordan man skal stimulere økonomien i neste resesjon. Et alternativ har vært negative styringsrenter. Men virker rentekutt under nullstreken på samme måte som rentekutt ved positive nivåer? Continue reading →

av Karsten Gerdrup og Tord Krogh, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Banker blir regelmessig utsatt for stresstester, slik du og jeg går til helsesjekker for å forsikre oss om at alt er på stell. Men hva skal til for at bankene passerer en stresstest? Tradisjonelt har kriteriet vært at de skal overholde minstekravene til kapitaldekning. I en makrotilsynsstresstest er i stedet bankenes tilpasning og innretningen av kapitalkravene i en stressituasjon satt under lupen. Continue reading →

av Ingrid Sevang Solberg, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Norges Bank hevet styringsrenten i september, og trolig settes den videre opp i år. Høyere renter betyr dyrere boliglån. Fram til neste lønnsøkning må de fleste bruke eller spare litt mindre enn de har gjort i det siste. Det var meningen. Men vet du hvorfor Norges Bank mente at det var en god idé? Og spiller det noen rolle om folk flest forstår hvorfor sentralbanken gjør som den gjør? Continue reading →

av Caroline Espegren, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank og Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og professor II ved CAMP (Centre for Applied Macro- and Petroleum Economics).

Mange mener ny teknologi vil gjøre oss mer produktive i årene som kommer. Hvis det stemmer, sier læreboka at ny teknologi vil presse opp rentene allerede i dag. Men av figur 1 ser vi at renteutviklingen har gått motsatt vei i mange år, og i tillegg er renteforventningene på historisk lave nivåer. Er det noen effekter læreboka overser? I dette blogginnlegget skisserer vi noen effekter som kan trekke i retning av at ny teknologi presser rentene ned.  Continue reading →

av Snorre Evjen og Morten Jonassen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

I mai 2018 kom nyheten om at Argentina var i samtaler med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et mulig lån. Etter hvert ble det gitt et lånetilsagn på hele 56 milliarder dollar – det største lånet fra IMF noensinne målt i dollar. Argentinas store lånebehov må ses i sammenheng med press på valutakurser i flere fremvoksende økonomier dels som følge av mindre ekspansiv pengepolitikk blant annet i USA, høy dollargjeld og andre landspesifikke forhold. I dette blogginnlegget viser vi med Argentina som aktuelt eksempel hvordan IMFs utlånsvirksomhet fungerer og hvordan Norge bidrar. Continue reading →

av Arild J. Lund, avdeling for finansiell stabilitet, og Mari Aasgaard Walle, markeder og IKT, Norges Bank.

Bankene dominerer den finansielle sektoren i Norge, og både ikke-finansielle foretak og husholdningene finansierer seg i stor grad med banklån. Det betyr likevel ikke at vi har en stor banksektor sammenlignet med andre land. Norske banker har nemlig relativt lite aktivitet i utlandet. Continue reading →

av Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

De aller fleste pengene som finnes i Norge er skapt av private banker – ikke av Norges Bank. I dette innlegget forklarer jeg hvordan banker skaper penger og hvorfor de ikke lager uendelig mye av dem. Jeg ser også på hva som kreves for at vi skal ha tillit til pengene våre. Continue reading →