IMFs rolle og Norges bidrag – med Argentina som aktuelt eksempel

av Snorre Evjen og Morten Jonassen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

snorre-evjen-nb-11932morten-jonassen-nb-12010

I mai 2018 kom nyheten om at Argentina var i samtaler med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et mulig lån. Etter hvert ble det gitt et lånetilsagn på hele 56 milliarder dollar – det største lånet fra IMF noensinne målt i dollar. Argentinas store lånebehov må ses i sammenheng med press på valutakurser i flere fremvoksende økonomier dels som følge av mindre ekspansiv pengepolitikk blant annet i USA, høy dollargjeld og andre landspesifikke forhold. I dette blogginnlegget viser vi med Argentina som aktuelt eksempel hvordan IMFs utlånsvirksomhet fungerer og hvordan Norge bidrar. Les videre

Hvor stor er norsk banksektor? En internasjonal sammenligning

av Arild J. Lund, avdeling for finansiell stabilitet, og Mari Aasgaard Walle, markeder og IKT, Norges Bank.

arild-jonas-lund-nb-12045mari-aasgaard-walle-nb-12173Bankene dominerer den finansielle sektoren i Norge, og både ikke-finansielle foretak og husholdningene finansierer seg i stor grad med banklån. Det betyr likevel ikke at vi har en stor banksektor sammenlignet med andre land. Norske banker har nemlig relativt lite aktivitet i utlandet. Les videre

Hvordan skapes penger?

av Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Arne-Kloster-NB-12022De aller fleste pengene som finnes i Norge er skapt av private banker – ikke av Norges Bank. I dette innlegget forklarer jeg hvordan banker skaper penger og hvorfor de ikke lager uendelig mye av dem. Jeg ser også på hva som kreves for at vi skal ha tillit til pengene våre. Les videre

Hva skal vi med historisk monetær statistikk?

av Øyvind Eitrheim og Jan Fredrik Qvigstad, Norges Bank.

oyvind-Eitrheim-NB-11922Jan-F.-Qvigstad-NB-12094I Norge har vi en forkjærlighet for tall og statistikk. I mangt et middagsselskap blir skøytetider fra 1960-tallet et samtaletema – likeså olympiske gullmedaljer. Tall fascinerer, av gode grunner. I Norges Bank har vi en database med historisk statistikk for kongeriket, som strekker seg helt tilbake til 1492. Slike lange tidsserier kan hjelpe oss med å finne «evige sannheter» i økonomien, samtidig som de gir interessante perspektiver på dagsaktuelle policyspørsmål. Les videre

Får folk med seg Norges Banks signaler om renten?

av Solveig Kristin Erlandsen og Nina Langbraaten, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Solveig-Erlandsen-NB-11930Nina-Langbraaten-NB-12035I september i år økte Norges Bank styringsrenten for første gang på syv år. Norges Bank hadde allerede en tid signalisert at renten kunne bli satt opp i høst, og renteøkningen var ventet i finansmarkedene. Men hva med folk flest? Kom renteøkningen overraskende på dem, eller var den ventet? I dette innlegget ser vi nærmere på utviklingen i husholdningenes renteforventninger, slik de måles i spørreundersøkelser. Les videre

Har dagens husholdninger et mer løssluppent forhold til gjeld?

av Bjørn Helge Vatne, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

Gjelden i norske husholdninger har økt kraftig etter årtusenskiftet, spesielt i yngre årsklasser.  Kan årsaken være at dagens husholdninger har fått et mer løssluppent forhold til gjeld, eller skyldes det noe annet?  Jeg forsøker å besvare dette spørsmålet ved å følge ulike årskull over livsløpet. Les videre

Pengepolitikk under et inflasjonsmål (Røisland-Sveen versjon 2.0)

av Øistein Røisland, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank og Tommy Sveen, professor ved institutt for samfunnsøkonomi, BI.

Røisland3Sveen3I 2005 publiserte vi artikkelen Pengepolitikk under et inflasjonsmål i Norsk Økonomisk Tidsskrift. Vi ønsket å undervise bachelor-studenter i pengepolitikk, men fant ingen lærebøker som vi syntes modellerte pengepolitikken på en måte som gjenspeiler hvordan sentralbankene foretar pengepolitiske avveiinger. Nå har vi skrevet en modernisert og utvidet versjon: Monetary Policy under Inflation Targeting. I denne tar vi også for oss hensynet til finansiell stabilitet – et hensyn som ikke var høyt på dagsordenen i 2005. Les videre