Av Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

I nedgangskonjunkturer er industrien gjerne blant de næringene der flest arbeidsplasser går tapt. Så langt har koronautbruddet gitt større utslag i andre deler av økonomien, men med et kraftig aktivitetsfall internasjonalt og utsikter til lavere investeringer på norsk sokkel kan norsk industri gå en ny krevende tid i møte. Continue reading →

Av Ragnar Enger Juelsrud, avdeling for pengepolitikk, og Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Virusspredning og smittevernstiltak har ført til et kraftig fall i økonomisk aktivitet. Målet for økonomisk politikk er nå å sikre at den økonomiske aktiviteten kommer i gang igjen når tiltakene bygges ned. For å gjøre det må man bidra til effektene av usikkerhet og nedstenging ikke ødelegger økonomiske verdier. En rekke tiltak har blitt iverksatt, og antallet nye tiltak var særlig stort i mars og april. Internasjonalt kom tiltakene nesten simultant på tvers av land og kontinenter. Den økonomiske krisen spredte seg raskere enn selve viruset. Continue reading →

av Christian Bjørland og Thore Kockerols, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

En nært sammenkoblet banksektor er en strukturell sårbarhet i norsk økonomi. Vi har utviklet et rammeverk som tallfester risikoen for at sammenkoblinger i banksektoren forsterker tap i en krisesituasjon. Vi finner at prisfall på verdipapirer som følge av at banker hasteselger eiendeler kan føre til en vesentlig svekkelse av bankenes soliditet. Continue reading →

av Henriette Brekke og Solveig K. Erlandsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Klimaendringer og tilpasninger for å begrense dem påvirker økonomien på mange ulike måter. I årets første Regionalt nettverk-undersøkelse ble bedriftene spurt om, og i så fall hvordan, klimarelaterte forhold påvirker dem. Over 90 prosent av bedriftene rapporterte at klimarelaterte forhold har innvirkning på bedriftens virksomhet, særlig gjennom endrede kundepreferanser eller gjennom tilpasninger til klimatiltak fra myndighetene. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden fra 27. januar til 14. februar, som var før de store negative konsekvensene av koronaviruset ble kjent. Continue reading →

av Henrik Andersen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

I dype nedgangstider – slik vi ser nå – øker sannsynligheten for at bankene må ta store tap. Myndighetene stiller krav om at bankene har tilstrekkelig med kapital, slik at de har buffere å tære på når tapene kommer. Kapitalkravreglene kan kreve at bankene holder mer kapital når forventede tap øker. Samtidig kan nye regler for tapsføring bidra til at kapitalen skrives raskere ned. Da kan bankene bli tvunget til å stramme inn på utlånene for å oppfylle kapitalkravene, slik at den økonomiske nedgangen blir større. På den annen side stiller myndighetene flere krav overfor bankene som skal dempe faren for at regelverket gir slike medsykliske effekter. Continue reading →

av Elif Arbatli-Saxegaard, Karsten Gerdrup og Rønnaug Melle Johansen, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Hvordan vurderer vi om den økonomiske veksten er sårbar? «Growth-at-risk»-rammeverk bygger bro mellom mål på finansielle ubalanser, som høy vekst i formuespriser og kreditt, og makroøkonomisk stabilitet. Basert på data for 21 OECD-land i perioden 1975-2019 finner vi at sterk vekst i kreditt har størst effekt på nedsiderisikoen til økonomisk vekst og at denne risikoen er høyere i land med fast valutakurs. Modellen indikerer økt sårbarhet i forkant av den norske bankkrisen og finanskrisen.  Continue reading →

av Øyvind Eitrheim, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Den globale koronakrisen kan gå inn i historien som et av de verste tilbakeslagene verdensøkonomien har opplevd. Flere spår også kraftig negativ vekst i norsk BNP i 2020. Men har Norge noen gang opplevd lignende? Svaret er ja. BNP falt kraftig i 1917, flere ganger i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig. Men det har vært verre. Nå har vi ikke BNP-tall lengre tilbake enn til 1816, men når vi ser på gjennomsnittlig reallønn, som har utviklet seg ganske parallellt med BNP per capita, så har vi tall tilbake til 1726. Da finner vi den største nedgangen da Terje Vigen rodde til Danmark etter korn under Napoleonskrigen. Den gangen ble reallønningene halvert.  Continue reading →

av Ida Nervik Hjelseth, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Det nye kraftige fallet i oljeprisen er dårlig nytt for oljeleverandørnæringen. Oljeprisfallet i 2014 skapte store finansielle problemer blant mange oljeleverandører, og mange foretak har fortsatt vanskeligheter med å betjene gjelden. Bankenes utlån til næringen var ved utgangen av fjoråret 69 milliarder kroner. Samlet utgjør dette drøyt 4 prosent av totale utlån til foretak i de bankene som holder disse eksponeringene. Det kraftige oljeprisfallet gjør at bankene må ta betydelige tap på utlån til næringen i år, noe vi allerede har sett i de første kvartalsrapportene. Continue reading →

by Marcus Mølbak Ingholt, Monetary Policy Department, Norges Bank.

This blog post provides an overview of research done on the interactions between epidemics and the economy. Causation runs both ways. Economic activity increases social interactions, causing epidemics to spread. Epidemics impede economic activity by inducing households to lower their demand and increasing the frequency of sick leave. Containment, mitigation, and suppression aimed at curtailing epidemics also curtail the economy in the short run. In the medium term, public health interventions may conversely stimulate the economy by suppressing the pandemic. Towards the end of the post, I highlight some avenues for future research relating to both the demand, supply, and financial sides of the economy. Continue reading →

av Haakon Solheim, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

«Grønne lån» – lån som gir bedre vilkår til prosjekter med bærekraftig profil – har blitt et nytt tilbud fra norske banker de siste årene. Med sikkerhet i grønne lån kan bankene utstede «grønne obligasjoner» – verdipapirer som kan knyttes til bærekraftige virksomhet. Noen trekker frem grønne lån og grønne obligasjoner som et viktig bidrag til å løse klimaproblemet. Andre er bekymret for at det kan gi feilallokering av kapital fordi markedsføring som «grønt» blir viktigere enn forventet avkastning. Hva er riktig? Continue reading →