The macroeconomic effects of forward guidance

By Leif Brubakk, Saskia ter Ellen, Ørjan Robstad and Hong Xu, Norges Bank.

Leif-Brubakk-NB-11899Saskia-Ter-Ellen-NB-15248orjan-Robstad-NB-12106Hong-Xu-NB-12186

 

 

 

Modern monetary policy is all about communication – and mostly about the future. Many central banks now engage in guiding the public on the future policy stance, so called forward guidance. A finding in both theoretical and empirical models is that a surprise increase in the current policy rate will lead to an economic contraction and a drop in inflation, at least after some time. But what about forward guidance?  In simple textbook models, forward guidance is very powerful, even in the short run. These models also carry the puzzling prediction, coined the “the forward guidance puzzle”, that the macroeconomic effects today are larger the more forward the guidance.¹ For example, announcing a temporary increase in the policy rate in five years would have a stronger impact on inflation today than a similar change in the current policy rate. Continue reading

Digitaliseringen av arbeidsmarkedet har redusert likevektsledigheten i Norge med 20 prosent

av Andreas Kostøl, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Andreas-Kostol-NB-16714- Foto_Nils_Stian_AasheimInternett har digitalisert søkeprosessen i arbeidsmarkedet. Det startet med søkemotorer og jobbportaler som endret hvordan arbeidsgivere og jobbsøkere fant hverandre. Jobbportalene reduserte kostnadene ved å utlyse en stilling, og gjorde det enklere for bedrifter å nå ut til kandidatene. I dag finner en ledig jobb en arbeider automatisk med bruk av stordata og smarte algoritmer. Continue reading

Nowa – er det en ny rente og et alternativ til Nibor?

av Karianne Gundersen og Ketil Johan Rakkestad, Markeder og IKT, Norges Bank.

Karianne-Gundersen-NB-16271- Foto_Nils_Stian_Aasheim (1)Ketil-Johan-Rakkestad-NB-12096Arbeidsgruppen for alternative referanserenter i norske kroner (ARR) har anbefalt at overnattenrenten Nowa skal være alternativ referanserente i norske kroner. Nowa har eksistert siden 2011, men fra nyttår har Nowa blitt beregnet og publisert på en ny måte. I denne bloggen forsøker vi å svare på hva en alternativ referanserente er, hva Nowa er, hva som er endret siden nyttår og hva det egentlig betyr at Nowa er anbefalt som alternativ referanserente. Continue reading

Fra fire indikatorer til fire vurderinger – oppdatert beslutningsgrunnlag for motsyklisk kapitalbuffer

av Ragna Alstadheim, Henrik Borchgrevink og Elif Ceren Arbatli Saxegaard.

Ragna-Alstadheim-NB-16972Henrik-Borchgrevink-NB-11893Elif-Arbatli-NB-16717- Foto_Nils_Stian_AasheimEn del av kapitalkravet til bankene er en buffer som skal bygges opp i gode tider når risikoen øker og settes til null når det er krise. Hvordan vet vi når det er lurt å heve og senke bufferkravet? Norges Bank har nylig oppdatert og tydeliggjort rammeverket for råd om dette bufferkravet.  Det gamle rammeverket beskrev fire sentrale indikatorer  for råd om bufferen. Det nye beskriver fire vurderinger som Norges Bank gjør før råd gis. De fire vurderingene baseres  på et utvidet sett av  indikatorer og andre analyser. I denne bloggen forklarer vi hvorfor det var lurt å oppdatere rammeverket. Continue reading

Sterk preferanse for flytende rente i Norge

av Martin Bjørlo og Hanna Winje, avdeling for markeder og IKT og avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Martin-Bjorlo-NB-16982- Foto_Nils_Stian_AasheimHanna-Winje-NB-12180Norske husholdninger velger i all hovedsak flytende rente. Siden 2005 har andelen husholdningslån med fast rente ligget under 10 prosent. Fastrenteandelen er lavere i Norge enn i de fleste land vi sammenligner oss med. For eksempel er fastrenteandelen i de andre skandinaviske landene rundt 30–40 prosent. Høy gjeldsbelastning i mange norske husholdninger taler for at flere kunne hatt nytte av å forsikre seg mot renteoppgang. Hvorfor er da fastrenteandelen så lav? Continue reading

Prepared for the next crisis? Workshop on financial regulation in Norges Bank.

by Ragnar Enger Juelsrud, department of monetary policy, Norges Bank.

ragnarjulsrud (1 of 1)The global financial crisis caused a wave of regulatory reforms. The reforms aimed at making the financial system safer and less prone to both creating and reinforcing an economic downturn. Now, a decade later, a debate taking place on whether more, less, or different regulation is needed going forward. Motivated by this, Norges Bank organized the workshop “Prepared for the next crisis? The costs and benefits of financial regulation” on the 11th and 12th of November. The workshop, organized together with the International Banking, Economics, and Finance Association (IBEFA), was held in Oslo and brought together researchers from all across the globe. Continue reading

Kan myndighetene hjelpe finansmarkedene med å gjøre gode vurderinger av klimarisiko?

av Haakon Solheim og Lars-Tore Turtveit, avdeling for Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Haakon-Solheim-NB-12135Lars-Tore-Turtveit-NB-12164Det er mye usikkerhet knyttet til hvor omfattende klimaendringer, og tiltak mot disse, vil bli. Det er også usikkert når de vil slå inn. Dette kan gjøre det vanskelig for finansielle markeder å ta innover seg klimarisiko i prissettingen av eiendom, lån og aksjer. For å forstå hvordan klimarisiko påvirker finansmarkedet, og hva myndighetene skal gjøre med det, må vi forstå hvordan klimarisiko kan skape markedssvikt. Continue reading

Ny moderasjon?

av Einar W. Nordbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Einar-Woien-Nordbo-NB-120742010-tallet ligger an til å bli det økonomisk mest stabile tiåret i Norge på lang tid. Både flaks og en fornuftig økonomisk politikk har trolig bidratt til dette. Samtidig er det lett å peke på forhold som kan gi større svingninger fremover. Continue reading

Folkefinansiering vokser i Norge – hvordan kan norske myndigheter være forberedt?

av Benedikte Fahre og Ylva Søvik, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank

Benedikte-Fahre-NB-17504- Foto_Nils_Stian_AasheimYlva-Sovik-NB-12154Folkefinansiering er lite i Norge, men vokser raskt. Foreløpig er dette en marginal virksomhet i Norge, men hva hvis folkefinansiering blir en betydelig finansieringskilde?  Dette kan gi gevinster for norsk økonomi, men det avhenger av at det ligger gode risikovurderinger til grunn for investeringene. I dag er det ingen offentlig rapportering fra sektoren. Rapportering vil bedre myndighetens evne til å følge utviklingen og vurdere behov for ytterligere reguleringer og tilsyn. Continue reading

Digitalisering reduserer sysselsettingsbehovet i norske bedrifter

av Henriette Brekke, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Henriette-Brekke-NB-11897Bedriftene i Regionalt nettverk bruker stadig mer penger på ny teknologi. Den digitale satsningen er størst blant de store virksomhetene. Bedriftene tror det vil gi høyere salg og økt produktivitet, men også noe lavere sysselsetting, særlig blant yrkesgrupper uten utdanning. Continue reading