Kan kryptovalutaer stabiliseres?

Av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank

Østbye

Kryptovalutaer har så langt vært kjennetegnet av store og brå verdisvingninger. Det finnes kryptovalutaer med innebygde mekanismer som skal fremme en mer stabil verdi – såkalte stablecoins. Kan slike mekanismer fungere?   Continue reading

Hvor høy er den økonomiske usikkerheten?

av Vegard Høghaug Larsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Vegard-Hohaug-Larsen-NB-16728- Foto_Nils_Stian_Aasheim

Trusselen om handelskrig, Brexit og konflikt i Midtøsten er alle kilder til den generelle økonomiske usikkerheten som tynger verdensøkonomien for tiden. For en sentralbank som skal orientere seg i en uoversiktlig verden, kan det være nyttig å ha tilgang til kvantitative mål for usikkerhet.  I dette innlegget viser jeg en metode for å måle utviklingen i ulike typer usikkerhet over tid. Vi vil se at målt usikkerhet i dag er på historisk høye nivåer.   Continue reading

Hvordan formes husholdningenes inflasjonsforventninger?

av Vegard Høghaug Larsen, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank, Leif Anders Thorsrud, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI og Julia Zhulanova, doktorgradsstudent, Handelshøyskolen BI.

Vegard-Hohaug-Larsen-NB-16728- Foto_Nils_Stian_AasheimLeif-Anders-Thorsrud-NB-16066- Foto_Nils_Stian_AasheimJulia ZÅ forstå forventingsdannelsen blant husholdningene er sentralt for utøvelsen av en god pengepolitikk. For eksempel antar de fleste sentralbanker i sine modeller at inflasjonen i dag er et resultat av hva folk forventer inflasjonen vil være i fremtiden. Det antas også at husholdningene kjenner til, og bruker, all relevant informasjon når de formulerer sine forventinger. Er det virkelig slik? Continue reading

Kan høy boligbygging gi økte tap i bankene?

av Marius Hagen, Ida Nervik Hjelseth, Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

Marius Hagenida_bloggHaakon-Solheim-NB-12135Bjorn-Helge-Vatne-NB-12169

 

 

 

 

Byggenæringen har historisk vært en kilde til utfordringer under finansielle kriser. I Irland var det byggeboom før finanskrisen, og store problemer med tap i bankene. Norske banker har betydelig eksponering mot bygg- og anleggsnæringen, og boligbyggingen har vært høy de siste årene. Det kan indikere høy risiko. Få usolgte boliger i ferdigstilte prosjekter peker derimot i retning av at risikoen holder seg på et lavt nivå. Continue reading

Klimarisiko, Norges Bank og internasjonalt samarbeid

av Audun Grønn, sentral stab, Norges Bank

Audun-Gronn-NBDet er økende fokus på klimaspørsmål i samfunnsdebatten. Klimarelatert risiko dukker også stadig oftere opp som tema på arenaer der Norges Bank deltar. Det gjelder både i den norske debatten, i møter mellom sentralbanker og på møteplasser for internasjonale organisasjoner der banken er representert. I dette innlegget går jeg igjennom klimarelaterte problemstillinger som sentralbanker møter. Jeg gir også en oversikt over hvordan Norges Bank arbeider med slike spørsmål, herunder i internasjonale fora. Continue reading

Expecting the unexpected – can we predict risks to Norwegian GDP-growth?

by Karsten Gerdrup, avdeling for pengepolitikk og avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank.

Karsten-Gerdrup

Deep recessions are damaging for the economy and society as a whole. Having a view on risks to GDP-growth can be crucial for deploying the right policy tools at the right time. I assess if measures of financial imbalances can help quantify risks to GDP-growth in Norway. The results from simple quantile regression analyses are promising.   Continue reading

Kan Norges Bank miste kontrollen over rentenivået?

Av Ida Wolden Bache og Arne Kloster, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ida-Wolden-Bache-NB-14777- Foto_Nils_Stian_AasheimArne-Kloster-NB-12022Betalingssystemet endrer seg raskt. Elektroniske betalinger basert på bankinnskudd erstatter betaling med kontanter, nye former for penger oppstår og ny teknologi åpner for at betalinger kan verifiseres og gjøres opp desentralisert og uten, bokstavelig talt, en SENTRAL bank. Vil dette føre til at Norges Bank mister kontrollen over rentene husholdninger og bedrifter står overfor? Vi tror ikke det. Continue reading

The Forward Guidance Puzzle

by Drago Bergholt, Sara S. Meyer, Yasin Mimir and Øistein Røisland, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Drago-Bergholt-NB-10414Sara-Skjeggestad-Meyer-NB-16156- Foto_Nils_Stian_AasheimYasin-Mimir-NB-16946oistein-Roisland-NB-16726- Foto_Nils_Stian_Aasheim

 

 

 

 

‘Forward guidance’ refers to central banks’ signaling about future interest rate setting. In standard New Keynesian models, forward guidance is so effective that the effect today of an announced future interest rate cut is larger the further into the future the cut is supposed to happen. This feature seems highly implausible and has been dubbed “the forward guidance puzzle”. In this blog post, we explain the nature of the forward guidance puzzle and investigate how relevant it is for Norges Bank’s macroeconomic model NEMO. Moreover, we discuss briefly how NEMO could be improved so that the effects of forward guidance become more realistic. Continue reading