Av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank
Kryptovalutaer har så langt vært kjennetegnet av store og brå verdisvingninger. Det finnes kryptovalutaer med innebygde mekanismer som skal fremme en mer stabil verdi – såkalte stablecoins. Kan slike mekanismer fungere? Continue reading
av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.
Mer enn ni av ti norske bedrifter investerer i digitalisering, men få tror at digitaliseringen vil ha vesentlig effekt på antall sysselsatte og priser de neste tre årene. Continue reading
By Francesco Furlanetto, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank
For the last 20 years, inflation targeting has been seen as a successful framework for monetary policy and, in fact, it has been adopted widely around the world. Promoting price stability was seen as fully compatible with stable growth in real economic activity. This view found support in theoretical models developed in academia and used by central banks but also in the historical experience of the last 20 years, characterized by remarkable stability in inflation and real economic activity. However, inflation targeting may be less successful in achieving stability in the real economy in presence of financial shocks. Continue reading
av Erlend Hellum, Markeder og IKT, Norges Bank
The US Treasury yield curve has flattened relentlessly over the last couple of years. Hence, market participants and policy makers have for some time been focusing on the prospects of yield curve inversion – historically a reliable signal of recessions. However, market participants and policy makers seem divided on what conclusions should be drawn from the curve’s signaling power. On the one hand are those who point to a reliable historical regularity that an inverted curve tends to precede recessions. On the other hand are those arguing that this time is different. I will in the following argue that the latter camp provides the most compelling arguments for why a flat or inverted yield curve does not necessarily indicate elevated recession risk in the US. Continue reading
av Caroline Espegren, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.
Airbnb og Uber er digitale plattformer som på ti år har gått fra å være små oppstartsselskaper til å bli store internasjonale selskaper med en anslått markedsverdi på flere titalls milliarder dollar. Plattformene innebærer endrede forretningsmodeller og markedsstrukturer med store implikasjoner for arbeidsmarkedet generelt og arbeidsforhold spesielt, samt for en rekke vare- og tjenestemarkeder. I dette innlegget vil jeg undersøke plattformøkonomien nærmere, og gi en oversikt over hvordan nye plattformer kan virke inn på makroøkonomien. Continue reading
av Kathrine Lund, Markeder og IKT, Norges Bank
Dagens referanserenter er kvoterte renter fra et panel av banker. I utgangspunktet var disse basert på usikrede lån mellom banker. Dette markedet har i praksis forsvunnet etter finanskrisen. Samtidig har det blitt avslørt forsøk på å manipulere flere av de internasjonale referanserentene. Internasjonalt har man derfor arbeidet mye med å forbedre dagens referanserenter, men også med å etablere nye alternative referanserenter. I Norge har Norges Bank tatt initiativ til å opprette en arbeidsgruppe for alternative referanserenter i norske kroner. Referanserenter spiller en kritisk rolle i det globale finansielle systemet. Men hva er de egentlig? Continue reading
Av Anders Svor, markeder og IKT, Norges Bank.
Ja, kongeriket Norge har faktisk en gjeld på nesten 500 milliarder kroner.
Det er Finansdepartementet som har ansvaret for gjelden, men siden 2015 er det Norges Bank som har stått for forvaltningen innenfor et mandat gitt av departementet. Men hvorfor låner staten penger når vi samtidig har Statens pensjonsfond utland på 8500 milliarder kroner (medio august)? Det er flere grunner til det: Continue reading
Av Jan Fredrik Qvigstad og Tore Schei
Da Bislett stadion skulle rehabiliteres i 2004, måtte Bislett Games holdes et annet sted. Det var stor oppmerksomhet omkring valg av arrangementssted. Valget sto mellom Drammen og Bergen. Bislett-Alliansens leder uttalte til NTB: “Jeg har vært med i snart 20 år, og dette har vært den vanskeligste avgjørelsen jeg har vært med på å ta. Til sjuende og sist ble avgjørelsen tatt på bakgrunn av en helhetsvurdering.» Continue reading
Av André Kallåk Anundsen, forskningsenheten i Norges Bank og Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og Professor II ved BI
Et boligkjøp er for de aller fleste den største investeringen de gjør i løpet av livet. Veien til boligkjøpet går oftest via en budrunde, og vi har alle hørt om budrunder som er «slappe» og budrunder som «tar helt av». Men produserer dette markedet et effisient utfall? Anta for eksempel at budrunden du vinner gir en pris langt over den anslåtte markedsverdien. Hva bør du forvente at skjer med prisen på denne boligen når du en gang i fremtiden skal selge den? Kan du forvente å selge over markedsverdien, eller vil du straffes for å ha betalt for mye tidligere? Kanskje er det mulig å tjene penger på å investere systematisk i underprisede boliger? I vår forskning¹ benytter vi et unikt tallmateriale for å studere om boligmarkedet er effisient på mikronivå. Vi undersøker om boliger som selges over eller under anslått markedsverdi har en tendens til å gjøre dette i gjentatte transaksjoner. Videre analyserer vi om det er mulig å oppnå en gevinst ut over gevinsten i boligmarkedet forøvrig ved systematisk å investere i «underprisede» boliger. Continue reading
av Leif A. Thorsrud og Vegard H. Larsen, forskningsenheten, Norges Bank.
This is the last blog post, in a series of three, where we use text as data and take a narrative perspective to describe and understand business cycle fluctuations. In the preceding posts we have shown how a topic decomposition of economic news could be used to track the business cycle in the US, Japan, and euro area, and we have investigated whether or not narratives relevant for growth go viral. Continue reading