Stikkordarkiv: Bankplassen blogg

Kan kryptovalutaer stabiliseres?

Av Peder Østbye, avdeling for finansiell stabilitet, Norges Bank

Østbye

Kryptovalutaer har så langt vært kjennetegnet av store og brå verdisvingninger. Det finnes kryptovalutaer med innebygde mekanismer som skal fremme en mer stabil verdi – såkalte stablecoins. Kan slike mekanismer fungere?   Les videre

Digitalisering i norske foretak: Hvor viktig er det og hva er konsekvensene på kort sikt?

av Ingrid Haaskjold, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Ingrid-Haaskjold-NB-17628Mer enn ni av ti norske bedrifter investerer i digitalisering, men få tror at digitaliseringen vil ha vesentlig effekt på antall sysselsatte og priser de neste tre årene.  Les videre

The effects of financial fluctuations: New US evidence and policy implications

By Francesco Furlanetto, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

francesco_furlanettoFor the last 20 years, inflation targeting has been seen as a successful framework for monetary policy and, in fact, it has been adopted widely around the world. Promoting price stability was seen as fully compatible with stable growth in real economic activity. This view found support in theoretical models developed in academia and used by central banks but also in the historical experience of the last 20 years, characterized by remarkable stability in inflation and real economic activity. However, inflation targeting may be less successful in achieving stability in the real economy in presence of financial shocks. Les videre

What The US Treasury Yield Curve Is (Not) Telling Us

av Erlend Hellum, Markeder og IKT, Norges Bank

nbehe1The US Treasury yield curve has flattened relentlessly over the last couple of years. Hence, market participants and policy makers have for some time been focusing on the prospects of yield curve inversion – historically a reliable signal of recessions. However, market participants and policy makers seem divided on what conclusions should be drawn from the curve’s signaling power. On the one hand are those who point to a reliable historical regularity that an inverted curve tends to precede recessions. On the other hand are those arguing that this time is different. I will in the following argue that the latter camp provides the most compelling arguments for why a flat or inverted yield curve does not necessarily indicate elevated recession risk in the US. Les videre

Plattformøkonomien

av Caroline Espegren, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank.

Caroline-Espegren-NB-17522Airbnb og Uber er digitale plattformer som på ti år har gått fra å være små oppstartsselskaper til å bli store internasjonale selskaper med en anslått markedsverdi på flere titalls milliarder dollar. Plattformene innebærer endrede forretningsmodeller og markedsstrukturer med store implikasjoner for arbeidsmarkedet generelt og arbeidsforhold spesielt, samt for en rekke vare- og tjenestemarkeder. I dette innlegget vil jeg undersøke plattformøkonomien nærmere, og gi en oversikt over hvordan nye plattformer kan virke inn på makroøkonomien. Les videre

Hva er referanserenter og hvorfor er de så viktige?

av Kathrine Lund, Markeder og IKT, Norges Bank

Kathrine-Lund-NB-12046Dagens referanserenter er kvoterte renter fra et panel av banker. I utgangspunktet var disse basert på usikrede lån mellom banker. Dette markedet har i praksis forsvunnet etter finanskrisen. Samtidig har det blitt avslørt forsøk på å manipulere flere av de internasjonale referanserentene.  Internasjonalt har man derfor arbeidet mye med å forbedre dagens referanserenter, men også med å etablere nye alternative referanserenter.  I Norge har Norges Bank tatt initiativ til å opprette en arbeidsgruppe for alternative referanserenter i norske kroner. Referanserenter spiller en kritisk rolle i det globale finansielle systemet. Men hva er de egentlig? Les videre

Statsgjeld i Norge?

Anders-Svor

Av Anders Svor, markeder og IKT, Norges Bank.

Ja, kongeriket Norge har faktisk en gjeld på nesten 500 milliarder kroner.

Det er Finansdepartementet som har ansvaret for gjelden, men siden 2015 er det Norges Bank som har stått for forvaltningen innenfor et mandat gitt av departementet. Men hvorfor låner staten penger når vi samtidig har Statens pensjonsfond utland på 8500 milliarder kroner (medio august)? Det er flere grunner til det: Les videre