Stikkordarkiv: Norges Bank

Hva er referanserenter og hvorfor er de så viktige?

av Kathrine Lund, Markeder og IKT, Norges Bank

Kathrine-Lund-NB-12046Dagens referanserenter er kvoterte renter fra et panel av banker. I utgangspunktet var disse basert på usikrede lån mellom banker. Dette markedet har i praksis forsvunnet etter finanskrisen. Samtidig har det blitt avslørt forsøk på å manipulere flere av de internasjonale referanserentene.  Internasjonalt har man derfor arbeidet mye med å forbedre dagens referanserenter, men også med å etablere nye alternative referanserenter.  I Norge har Norges Bank tatt initiativ til å opprette en arbeidsgruppe for alternative referanserenter i norske kroner. Referanserenter spiller en kritisk rolle i det globale finansielle systemet. Men hva er de egentlig? Les videre

Statsgjeld i Norge?

Anders-Svor

Av Anders Svor, markeder og IKT, Norges Bank.

Ja, kongeriket Norge har faktisk en gjeld på nesten 500 milliarder kroner.

Det er Finansdepartementet som har ansvaret for gjelden, men siden 2015 er det Norges Bank som har stått for forvaltningen innenfor et mandat gitt av departementet. Men hvorfor låner staten penger når vi samtidig har Statens pensjonsfond utland på 8500 milliarder kroner (medio august)? Det er flere grunner til det: Les videre

Hva er en god begrunnelse?

Av Jan Fredrik Qvigstad og Tore Schei

qvigstadScheiDa Bislett stadion skulle rehabiliteres i 2004, måtte Bislett Games holdes et annet sted. Det var stor oppmerksomhet omkring valg av arrangementssted. Valget sto mellom Drammen og Bergen. Bislett-Alliansens leder uttalte til NTB: «Jeg har vært med i snart 20 år, og dette har vært den vanskeligste avgjørelsen jeg har vært med på å ta. Til sjuende og sist ble avgjørelsen tatt på bakgrunn av en helhetsvurdering.» Les videre

Når og hvorfor faller salgsprisene på kontorbygg?

Marius Hagenav Marius Hagen, Finansiell stabilitet, Norges Bank.

De siste årene har salgsprisene for de mest attraktive kontorlokalene i Oslo økt kraftig. Figur 1 viser at Oslo ikke er alene. Også i flere andre europeiske storbyer har prisene økt.

Figur 1. Salgspriser næringseiendom. Indeks_.pngFigur 1: Salgspriser næringseiendom. Indeks. 4 kv. 2010 = 100 (Kilde: CBRE) Les videre

Er det norske boligmarkedet effisient?

Av André Kallåk Anundsen, forskningsenheten i Norges Bank og Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og Professor II ved BI

ErlingAndre KAEt boligkjøp er for de aller fleste den største investeringen de gjør i løpet av livet. Veien til boligkjøpet går oftest via en budrunde, og vi har alle hørt om budrunder som er «slappe» og budrunder som «tar helt av». Men produserer dette markedet et effisient utfall? Anta for eksempel at budrunden du vinner gir en pris langt over den anslåtte markedsverdien. Hva bør du forvente at skjer med prisen på denne boligen når du en gang i fremtiden skal selge den? Kan du forvente å selge over markedsverdien, eller vil du straffes for å ha betalt for mye tidligere? Kanskje er det mulig å tjene penger på å investere systematisk i underprisede boliger? I vår forskning¹ benytter vi et unikt tallmateriale for å studere om boligmarkedet er effisient på mikronivå. Vi undersøker om boliger som selges over eller under anslått markedsverdi har en tendens til å gjøre dette i gjentatte transaksjoner. Videre analyserer vi om det er mulig å oppnå en gevinst ut over gevinsten i boligmarkedet forøvrig ved systematisk å investere i «underprisede» boliger. Les videre

Are narratives associated with economic fundamentals or better understood as capturing the market’s animal spirits?

L og Vav Leif A. Thorsrud og Vegard H. Larsen, forskningsenheten, Norges Bank.

This is the last blog post, in a series of three, where we use text as data and take a narrative perspective to describe and understand business cycle fluctuations. In the preceding posts we have shown how a topic decomposition of economic news could be used to track the business cycle in the US, Japan, and euro area, and we have investigated whether or not narratives relevant for growth go viral. Les videre

Import fra lavkostland demper norsk prisvekst

av Tuva Marie Fastbø, avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Tuva-Marie-Fastbo-NB-17280Gjennom import av varer fra utlandet, importerer man også til en viss grad priser fra utlandet. Norge importerer stadig mer varer som klær, fottøy og forbrukerelektronikk fra lavkostland. Ved hjelp av Norges Banks egenutviklede indikator, IPK, skal vi her se nærmere på hvilke konsekvenser dette handelsmønsteret har for vår egen konsumprisvekst. Les videre